Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ofrenes verktøykasse

Det siste kvinner som trakasseres trenger, er å bli fortalt hvordan de ikke skal reagere.

Subjekter: Kvinner bør få slippe trakassering på julebordet. De bør også ha verktøy å møte den med. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix.

Julebordsesongen er i gang. I kveld vil en servitør få en klam hånd opp langs buksebenet. En feststemt kvinne vil bli fingret på låret av sidemannen. Hva er det greit å gjøre med det?

#Metoo-fenomenet har tatt mange former siden det brøt overflaten i underholdningsbransjen i USA. Omfanget av uønsket seksualisert adferd virker overveldende også her hjemme, enten det er kvinner i media, kulturlivet, politikk eller finans som står frem og forteller om full (eller edru) uønsket kroppskontakt.

Vitnesbyrdene viser også hvordan ofrenes skam stopper reaksjoner. Nytt er det ikke. Som tenåring så jeg en bekjent beføle en jente, og hørte knappenålen falle der stoppsignalet skulle gått. Jenta lå stille og turte ikke å gjøre noe. Ikke jeg heller, dessverre. Vi var alle under 18 år, og vi hadde ikke andre verktøy å reagere med enn skam og stillhet.

Gro Harlem Brundtland er kvinnen i Norge med flest glasskår på skuldrene. Hun har slåss - og vunnet over - det som er av mannlig makt og hersketeknikk gjennom å bli lege, statsråd og statsminister. Men hva gjorde hun da hun fikk en hånd strykende nedover halsen fra en 10 år eldre lege? Hun frøs fast.

– Jeg tenkte at det beste var å late som jeg ikke merket det, sier hun til NRK. Statsmininsteremnet var uten verktøykasse, akkurat som oss tenåringene i Trøndelag.

Frp-nestleder Per Sandberg liker verktøy. – Jeg vil si til norske kvinnfolk, at hvis de blir utsatt for seksuell trakassering, så synes jeg ikke de skal holde tilbake flathånda. En god gammeldags ørefik er noe de alle fleste mannfolk forstår. Det bør imidlertid være unødvendig, sa han til VG i forrige uke.

Reaksjonene mot Sandbergs utspill indikerer at han driver voldsforherligelse. Det han oppfordrer til, er altså å ikke holde tilbake en naturlig reaksjon. – Det viktigste er å ikke brenne inne med slik utidig opptreden: Du må tørre å si ifra, sier Sandberg.

Advokatforeningens leder Jens J. Hjort finner ørefik «en smule primitivt». Det er som å høre kritikken mot damelangrenn på 60-tallet. Hjort medgir likevel at vi er skrudd sammen forskjellig, og at en ørefik mot trakassering som regel vil være straffri.

«Det individuelle ansvaret for å ta vare på seg selv opphever aldri overgriperens ansvar.»

Oppsummert

Stort omfang

1 Omfanget av seksuell trakassering har overrasket mange. Mange overraskes over at kvinner har en verktøykasse.

Ørefik

2 Per Sandberg ber kvinner om å leve ut naturlige reaksjoner på trakassering. Kritikken er merkelig.

Subjektet handler

3 Ofre trenger ikke belæring om propre reaksjonsmønstre. Det må være lov å møte trakassering både verbalt og fysisk.

Annonse

Kan en ørefik eskalere konflikten? Det er mulig å argumentere for at offeret på den mørklagte turstien skal ligge stille for ikke å bli utsatt for verre ting enn et seksuelt overgrep. Men mye av trakasseringen kvinner har fortalt om i høst, har skjedd med andre tilstede. Jeg har sett en bekjent av meg motta en ørefik på fest, fra en kvinne han satt tett inntil. En slagen mann trakk seg tilbake i underdanig skam. Han var innstilt på noe helt annet enn vold.

Kan oppfordringen til å handle bidra til å flytte ansvar over på offeret? Det er ingen ny anklage mot dem som ber kvinner ta personlig ansvar.

For to år siden var det selvforsvarskurs for kvinner som fikk kritikk: Er ikke det å legge ansvaret for å forhindre overgrep på jentene, advarte Unge Venstre i Aftenposten. Sosialistisk Ungdom, som drev selvforsvarskurs, svarte at kursene ikke handler om kamp, men om å være beredt. Man skyver ikke dermed ansvaret over på jentene.

Svaret har mye for seg. Kvinner kan være handlende subjekter, uten å påta seg et fnugg av skyld. Det individuelle ansvaret for å ta vare på seg selv opphever aldri overgriperens ansvar. Makten og strukturene som må endres for å likestille ung kvinne og eldre mann på julebordet, endres ikke av at kvinner lar være å reagere. Adgangen til å reagere på trakasseringen på mandag forsvinner ikke av en samtidig ørefik lørdag kveld.

Det er mitt håp at denne høsten går kvinner på julebord både med sminkepung og verktøykasse. Det er lov å flytte den hånda fra låret sitt. Det er lov å rope "slutt opp" så det høres i hele lokalet. Det er lov å reise seg og gå. Det er lov å snakke med tillitsvalgte eller tafserens sjef. Og det er lov å gi en ørefik.

Alt er bedre enn å sitte stillle, som objekt i sin egen skam.

Neste artikkel

Quislings frigjorte barn