Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Obs! EU på ville skogsveier

Vedtaket i miljøkomiteen i EU-parlamentet er så snevert og ubegripelig at det blir nærliggende å spørre: Hvem pokker er det som tjener på det?

Sagtømmer: EU-kommisjonenen vil sette tak for norsk hogst, dersom Norge klistrer seg til EUs «klimaoppfølging» for skog. Svenskene fortviler over at miljøkomiteen i EU-parlamentet er enig med kommisjonen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.

Denne uka gikk miljøkomiteen i EU-parlamentet inn for et «klimaforslag» som innebærer at EU skal ha rett til å gjøre inngrep i forvaltningen av medlemslandenes skoger. Det er i seg sjøl dramatisk. Det blir ikke mindre dramatisk av at vedtaket i praksis hemmer overgangen til bioøkonomi. Vedtaket gjør klimavondt verre.

Det handler om oppfølging av Parisavtalen og det såkalte «LULUCF», som er en forkortelse av «Land Use, Land Use Change and Forestry». Svenske ATL (Lantbrukets Affärstidning) oversetter det slik: «Markanvändning, förändrad markanvändning och skogsbruk», på norsk noe slikt som «jordbruk, forandret jordbruk og skogbruk.» Solberg-regjeringa skriver om «skog og arealbrukssektoren» i Stortingsmelding nr. 41, «Klimastrategi for 2030 - norsk omstilling i europeisk samarbeid». Hva slags «areal»?

Jo, på side 30 i meldinga kan vi lese at «Skog og arealbrukssektoren inndeles i følgende kategorier: avskoging, påskoging, forvaltet skog, dyrket mark og beite (...). Det er også gitt regler for «harvested wood products» (HWP eller karbon lagret i varige produkter).» Det er med andre ord grunn til å rope et rungende varsko her. Gjennom sitt «klimasamarbeid» med EU kan Solberg-regjeringa dra norsk jord- og skogbruk inn i EØS. Men: Også den EU-servile norske regjeringa har advart mot det vedtaket miljøkomiteen i EU-parlamentet har fattet. Det har også flere medlemsland, blant dem Sverige og Finland.

Alle er tilsynelatende enige om at aktiv og bærekraftig skogforvaltning er avgjørende for å løse verdens klimautfordring. Skogens karbonopptak og karbonlagring er avgjørende. Produkter av tre kan dessuten erstatte produkter produsert av olje, og slik spare klimaet. Vi må plante skog og hogge skog og bruke tre i stedet for olje.

Konflikten mellom medlemsland med mer skog og medlemsland med mindre skog, handler om hvordan klimautslippet fra skogen skal beregnes. Mens FNs klimapanel forutsetter en betydelig økning i avvirkningen, går miljøkomiteen i EU-parlamentet altså inn for en beregningsmåte som begrenser landenes mulighet til å øke hogsten. Ved å begrense hogsten til «historisk nivå» innføres det et tak for hogsten. Mens FN altså anbefaler en hogstøkning på 51-200 prosent for å sikre framtida. EU-modellen innebærer at det blir lagt til grunn en referanse-periode fra 1990 til 2009 (referansebane).

Dersom hogsten øker ut over «referansebanens historiske nivå», vil et redusert karbonopptak der og da framkomme som utslipp - sjøl om treet blir brukt i bygg som erstatter betong, for eksempel. EU-kommisjonen legger et ualminnelig snevert, og dermed galt, syn på skog og bioøkonomi til grunn.

«Er det utslipp når Norge eksporterer trevirke som brukes til karbonlagring i andre land?»

Oppsummert

Vedtak i miljøkomiteen i EU

1Miljøkomiteen i EU-parlamentet gikk denne uka inn for et «klimavedtak» som innebærer å sette tak på bærekraftig hogst i medlemslandenes skoger.

Mot FNs anbefalinger

2Mens FN anbefaler en hogstøkning på 51 – 200 prosent for å sikre omlegging til bioøkonomi, og redusere klimautslippene.

Stridens kjerne

3Stridens kjerne er hvordan karbonopptak/lagring og utslipp skal beregnes. EU-modellen hemmer omlegging til bioøkonomi, og gjør klimavondt verre.

Annonse

I «referanseperioden» 1990 – 2009 hadde norsk treforedlingsindustri større innenlands produksjon – som bidro til lagerøkning for karbon i treprodukter (HWP). Etter 2009 er mer av tømmeret foredlet i utlandet, som følge av nedlegging av deler av norsk skogindustri. Utenlands foredling skal ifølge EU-kommisjonen og miljøkomiteen i parlamentet, ikke telle for Norge som som opptak eller lagring av karbon. Dette er urimelig og det blir nærliggende å spørre: Hvem pokker er det som tjener på det?

Som regjeringa skriver i stortingsmelding nr. 41: «Karbonlageret i treprodukter (HWP) som er produsert i Norge er imidlertid redusert etter 2009, noe som regnes som utslipp.» Er det utslipp når Norge eksporterer trevirke som brukes til karbonlagring i andre land? Hvilke land får da gleden av å registrere det som karbonopptak/lagring? Og fordi Norge får «utslipp» av å eksportere karbonlagring, så skal EU kunne begrense hogsten i Norge? Skal norske skogeiere straffes fordi de er med på å gjøre den klimajobben FN har oppfordret dem til å gjøre?

Svenske EU-parlamentarikere er selvsagt skuffet over vedtaket i miljøkomiteen, og Christofer Fjellner fra svenske Høyre (Moderaterna) sier til ATL: «Det är ett statiskt förhållningssätt och det innebär bland annat att gränsvärdena blir så låga att det inte lönar sig för medlemsländer som inte haft en aktiv skogspolitik att utveckla sitt skogsbruk. För Sveriges del kan det innebära att vi inte kan öka uttaget i skogen utan att det räknas som ett nettoutsläpp, trots att skogen kompenserar för stora delar av Sveriges utsläpp. Det kan betyda att vi inte utnyttjar den svenska skogens potential och inte heller får maximal klimatnytta av den i framtiden.»

EU er på ville skogsveier. Svenske EU-paramentarikere har håp om at vedtaket i miljøkomiteen blir nedstemt i plenum. Vi håper de har rett. Uten mer hogst og omlegging til bioøkonomi, kan ikke klimamålene nås.

Neste artikkel

Ta vare på mangfoldet