Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nulltoleranse for dyrevelferdsbrudd

Klar beskjed fra årsmøtet i Norges Bondelag. Dårlig dyrevelferd er uakseptabelt.

Nullvisjon: Norges Bondelag innfører nullvisjon for dårlig dyrevelferd. Foto: Kato Nykvist

Mattilsynets tilsynskampanje i slaktegrisproduksjonen i Rogaland viser nedslående resultater. Tilsynet har besøkt 228 av 581 besetninger, nær 40 prosent av slaktegrisbesetningene i fylket. I to av tre av besetningene ble det konstatert brudd på dyrevelferdsreglene.

Det er en situasjon norske bønder ikke kan leve med. Norge er som kjent et høykostland. Skal norsk landbruk overleve i konkurranse med land med langt lavere produksjonskostnader i matproduksjonen, må forbrukerne være villige til å betale en høyere pris for norsk mat.

Forbrukernes villighet til å betale denne merprisen er helt avgjørende for norsk landbruk. Da er det viktig å forstå at forbrukerne ikke er viljesløse konsumenter. De forventer å få noe igjen for det de investerer i norsk matproduksjon i form av høyere pris i matbutikken eller over skatteseddelen. Kort sagt, norsk mat må være bedre enn mat som er produsert i utlandet.

Dette er en slags uformell kontrakt mellom landbruket og forbrukerne. Landbruket kan ta ut en høyere pris mot at forbrukerne får trygg mat av høy kvalitet. Bruddene på dyrevelferdsreglene i Rogaland er også et brudd på kontrakten med forbrukerne.

Ikke så rart da, at dyrevelferd ble et hovedtema på et ellers udramatisk årsmøte i Norges Bondelag på Lillehammer onsdag og torsdag. Det startet med lederens tale: God dyrevelferd er avgjørende for tilliten til norsk mat. Sjøl er vi både gode og dårlige på dyrevelferd for tida, erkjente Lars Petter Bartnes. Konklusjonen var tydelig. Vårt omdømme står på spill, sa han.

Prominent gjest på årsmøtet, landbruks- og matminister Jon Georg Dale, var ikke mindre tydelig. Rydd opp, eller legg ned, sa han om regelbruddene som er påvist i Rogaland. Det var ikke ment som en vennlig anmodning, men som et ufravikelig krav.

Delegatene tok poenget. De gikk på talerstolen på rekke og rad, og tok avstand fra dyrevelferdsbruddene. Som Helge Olaf Aas, representant fra Akershus, konstaterte – evig eies kun et dårlig rykte. Beskjeden fra årsmøtet var entydig. Dårlig dyrevelferd er uakseptabelt.

Rett nok var rogalendingene opptatt av å nyansere inntrykket fra tilsynskampanjen. Derfra ble det blant annet påpekt at Mattilsynet bare har besøkt et utvalg av slaktegrisprodusentene i fylket, og at dette utvalget ikke var tilfeldig.

Annonse

Norsvinsjef – og rogalending – Geir Heggheim la nettopp vekt på dette. Mattilsynet har prioritert tilsynene sine ut fra bekymringsmeldinger og merknader fra slakteriene. Dermed er ikke funnene fra de 228 undersøkte besetningene representative. Hvis det er slik at de beste besetningene ikke har blitt kontrollert, gir altså tilsynskampanjen i Rogaland et skjevt inntrykk av tilstanden i fylket, påpekes det.

Du skal ikke kverulere mye før du blir mistenkt for å bedrive bortforklaringer.

Alt dette er strengt tatt riktig. Likevel blir det feil. Nær 40 prosent av slaktegrisnæringa er undersøkt. Selv om utvalget ikke er representativt, er tallenes tale ikke til å misforstå. 97 besetninger fikk hastevedtak for dårlig oppfølging av syke og skadde dyr. Du trenger ikke hele bildet for å fastslå at dette er et bilde landbruket ikke kan leve med.

Nyanser er bra. Likevel er det grunn til å advare mot «nyanseringsvirksomhet» som kan skape inntrykk av at næringa ikke tar situasjonen på fullt alvor. Du skal ikke kverulere mye før du blir mistenkt for å bedrive bortforklaringer.

Jeg tror ikke svinenæringa i Rogaland ønsker å bagatellisere situasjonen. Men næringa har ikke råd til å framstå som passiv. Heller enn å diskutere statistiske metoder i tilsynskampanjen, bør næringa vise offensiv vilje til å rydde opp i de åpenbare problemene.

Desto gledeligere at årsmøtet til Norges Bondelag tok et enstemmig oppgjør med dårlig dyrevelferd. I en uttalelse slår organisasjonen fast at dårlig dyrevelferd ikke godtas, og at en skal ha en nullvisjon for dyrevelferdssaker. Som det heter i uttalelsen, dette innebærer at regelverket på dyrevelferd skal følges på alle norske husdyrbruk.

Dette høres kanskje ut som selvfølgeligheter. Likevel, når årsmøtet innfører begrepet nullvisjon, viser det at organisasjonen tar dyrevelferd på høyeste alvor. Som Anna Nergaard Rathe, delegat fra Sør-Trøndelag, fastslo i debatten: Slike saker skal vi ikke ha, ikke en eneste sak.

Hvis dette blir stående igjen som landbruksnæringas klare holdning etter avsløringene i Rogaland, er det gode nyheter for norske husdyr, for forbrukerne og ikke minst for bøndene selv.

Oppsummert

Nedslående

1 Tilsynskampanje mot slaktegrisnæringa i Rogaland viser nedslående resultater. Det ble konstatert brudd på dyrevelferdsreglene i to av tre besetninger.

Risiko

2 Forsøk på å nyansere Mattilsynets funn kan bli oppfattet som forsøk på å bortforklare funnene.

Nullvisjon

3 Dermed er det viktig og riktig av Norges Bondelag å innføre nullvisjon for dårlig dyrevelferd.

Neste artikkel

Dyrevelferdsdebatt: – Det får konsekvenser når ting ikke er på stell