Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nikkersbu og proletarpalass

Si meg hvor du har hytte, og jeg skal fortelle deg hvor du ikke vil ha flere av dem.

Glasshus: Eier du en slik hytte, bør du gå stille i dørene når andre vil bygge arealeffektiv hytte, skriver kommentatoren. Foto: Siri Juell Rasmussen

Påsken står for døren. Medier og jobbkantiner fylles snart av forventning om hyttevegg, Kvikklunsj, klister og kartongvin. I år går debatten om det har gått for langt. Må vi slutte å bygge hytter i naturen før den blir ødelagt?

Det går an å si at det er den allerede. Om vi tar bena fatt ut i geografien, dukker det opp ei lita bu i en lysning i skogen, eller en laftet torvtekket hytte på en haug over skoggrensen. Et skuterspor slynger seg mellom granene opp til hytta. Kanskje en strømkabel.

Slik ble norske hytter lagt ut i tiår. Fra norske gårdseiendommer har det skallet av en hyttetomt nå og da, til yngre kontorist-søsken eller slektningen i byen. I dag ligger de her, der og overalt. Om du tviler, kjøp et kommunekart i målestokk 1:50000 i en vanlig norsk dalføre-kommune. Haglkornene du ser, er hytter.

Det var ikke småbrukerne eller sagbruksarbeiderne som bygget hytte før og etter 2. verdenskrig. Det var disponentene, akademikerne og de gamle pengene, som vet hvordan man strammer en nikkers og tenner bål som Fridtjof Nansen gjorde.

Tomten var billig: Der jeg kommer fra, ble hyttetomter i sjøkanten solgt for ei klokke på 50-tallet. I 1937 kjøpte økofilosofen Arne Næss (1912-2009) tomt på 1500 meters høyde på Tvergastein innunder Hallingskarvet. Prisen var 150 kroner.

Tvergastein, og mange andre hytter som skjemmer fjellet og sjøkanten, skulle aldri vært bygd. Men i forestillingsverdenen om norsk natur er de helt uproblematiske.

Den såkalte INON-standarden kartfester natur og villmark etter en vilkårlig, kartbasert metode som er grundig desavuert av norske forskere. INON regner ikke hytter som tyngre naturinngrep, så lenge de er veiløse. Det er de selvsagt. Du skal ikke tasse langt på måfå fra en norsk skogsbilvei før du går deg inn på et enslig hyttetun der det står en halvnaken gubbe og beiser vindskier. På INON-kartet står det at hytteveggen, inkludert den hvite rumpa til hytteeieren, er uberørt natur.

Det hviner i bremser i Hallingdal. Den tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn slår alarm om hyttebygging i Flå. Rundt 1800 hytter skal bygges i det som Rieber-Mohn kaller det siste store villmarksområdet inn mot Vassfaret. I virkeligheten har "villmarka" både høyspentmaster, hytter og aktiv skogsdrift.

Georg Fredrik Rieber-Mohn avviser at det er en menneskerett å eie hytte. Han trekker opp stigen etter seg.

Oppsummert

Hagl på kartet

1 I mange tiår bygde vi enslige hytter overalt. Det preger naturen.

Stigetrekking

2 De gamle hyttene vil ikke ha nye hytter i nærheten. Det er egoisme forkledd som naturvern.

En ressurs å utnytte

3 Nye hyttegrender fremmer naturbruk med mindre naturforbruk. Det er bra for utmarkskommunene og folkehelsa.

Annonse

Hvorfor motstand akkurat her? Fuglehunden ligger begravet i eiendomsregisteret. Rieber-Mohn har selv hytte i nærheten. Han er motstander av andres hytter.

Flå har 700 kvadratkilometer areal. Og heldigvis: Kommunen har skjerpet seg kraftig siden den godkjente hytta til Rieber-Mohn. Over 95 prosent av kommunen skal ikke få en eneste ny hytte. Hyttene legges til områder med strøm, vei, vann og kloakk. Det er klimasmart, og det bygger ned lite natur per hytte. Og det er i tråd med de statlige retningslinjene for hyttebygging: Vi kan ikke lenger bygge enslige hytter i hver ås.

Fra egen hyttevegg avviser Georg Fredrik Rieber-Mohn at det er en menneskerett å eie hytte. Han trekker opp stigen etter seg. Det går 10 nordmenn på hver hytte. Det er ikke annet å vente enn økt hyttebygging, i verdens rikeste fjell- og fjordland.

Er de nye fullstandard-hyttene luksus? For hvert "Hafjell panorama" finnes det ti "Grukkedal hyttegrend", hvor folk spinker og spikrer sjøl i helg og ferie. Norske rikfolk har allerede hytte. Nå vil blokk- og rekkehusboerne ha. Kommunene vil levere, arealeffektivt og ved naturen, ikke spredt i naturen. Det vil gi naturopplevelser til flere, ikke til færre.

Kampen om hyttebygging er en klassekamp. Arne Næss' hytte skal brukes "i overensstemmelse med Arne Næss’ verdisyn», som det heter i statuttene for Stiftelsen Tvergastein. Det har ikke noe å si om hytta skjemmer høyfjellet i mils omkrets, bare brukeren har de rette holdningene. Mangel på strøm og innlagt vann oppveier visuell forurensning.

De isolerte rødvins-måsahyttene til Rieber-Mohn og Arne Næss påvirker mer natur enn de nye hyttegrendene med tacos og pils noen gang vil gjøre. Hvis man ikke mener at proletarer i grilldress skjemmer ut nikkersterrenget, selvsagt.

Neste artikkel

Quislings frigjorte barn