Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå tuter 'em for ulven igjen

Norsk rettsvesen må rett som det er stadfeste at Norge ikke er en øy. Det er tid for enda en ulverettssak.

Sikkerhetsmargin: Vinterens jaktkvote utgjør 16 prosent av den skandinaviske ulvestammen. Tålegrensen er 40. Foto: Felix André Skulstad.

I dag skal Oslo tingrett ta stilling til om den pågående jakten på et av verdens mest utbredte rovdyr skal stanses, i påvente av en rettssak om temaet.

Det forståelige utgangspunktet for snodigheten er at 26 ulver i disse dager er jaktbare i Norge utenfor ulvesonen. 7 er skutt. I ulvesonen er det satt en kvote på 24. Før jaktstart 1. januar må klima- og miljøminister Vidar Helgesen bestemme seg for hva han gjør med denne kvoten.

WWF Verdens Naturfond vil stoppe alt sammen: – Vi må få en bærekraftig ulveforvaltning som sikrer bestanden på lang sikt, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde.

– Vi har forsøkt alle andre virkemidler, sier Lomelde. Det er ikke riktig. De har forsøkt rettssak også. Både i 2001 og i 2006 (med Naturvernforbundet og Foreningen Våre Rovdyr) ble det tap.

Ute i skogen har WWF Norge en gladsak de ikke nevner i retten: Ulven blir stadig mindre utryddingstruet.

Ifølge forskningsleder Håkan Sand i det skandinaviske forskningsprosjektet Skandulv må den skandinaviske stammen telle minst 350 dyr for å regnes som livskraftig. Den siste statusrapporten fra Høgskolen i Innlandet og Viltskadecenter i Sverige, fra juni i år, viser 435 til 439 dyr før årets yngling. I fjor sa Sand i denne avisen at felling av 47 ulv ikke ville true stammen. Ifølge Skandulv tåler en livskraftig stamme en årlig dødelighet opp til 40 prosent.

I år tilsvarer 40 prosent et uttak på 174 dyr. Årets norske jaktkvote er 50 dyr, svenskene har kvote på 22. Det blir altså ikke skutt 40 prosent, men maks 16 prosent av stammen.

Når biologi og matematikk ikke støtter saken, må WWF ta fram atlas og finjuss: – Det nye i år er at en så stor del av den helnorske ulvebestanden skal skytes. Vi skal ha en levedyktig ulvebestand i Norge, sier Ingrid Lomelde.

«Retten vil også i år finne at vi ikke har plikt til å lage det umulige, altså en særnorsk levedyktig ulvestamme.»

Oppsummert

Prøver igjen

1 For tredje gang må retten ta stilling til en størrelse som forskerne sier ikke finnes: En særnorsk ulvebestand.

Øya er for liten

2 I lille Norge er ulven dømt til et liv på rødlista, jakt eller ei. Globalt er ulven livskraftig.

Politisk rett

3 77 ulvefellinger er ikke i nærheten av å true en skandinavisk bestand med 439 dyr. Ulverettssaken er politikk, ikke biologi.

Annonse

Ute i virkeligheten trekker ulven fra Trysils hustrapper til Stockholms lekeplasser raskere enn Vidar Helgesen trekker Bernkonvensjonen. Også Helgesen vet at de norske ulvene ikke må være nasjonalt levedyktige. De inngår i en felles norsk-svensk ulvebestand, ifølge forskerne i Skandulv. Like fullt må en dommer i Oslo tingrett enda en gang lytte til en prosedyre som bygger på at Norge er en ulve-øy.

Dersom Norge rev seg løs fra Sverige og BLE en øy, ville vi hatt en særnorsk ulvebestand. Men det ville ikke hjulpet. Øya blir ikke stor nok til å kjøttfø så mange hundre ulver at Artsdatabanken vil klasse dem som en levedyktig bestand. Ulven er dømt til evig liv på den nasjonale rødlista, uansett øystatus eller jaktstatus. For den som måtte være opptatt av World Wildlife, er det langt viktigere at ulven, ifølge den internasjonale rødlista, ikke har vært globalt utryddingstruet siden 1996.

I 2006 sa daværende leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, at retten hadde overkjørt hensynet til bestandens overlevelse, fagfolks syn og det norske bestandsmålet. 11 år senere er bestanden levedyktig pluss 85 dyr, fagfolk sier dagens jakt ikke truer bestanden, og det norske bestandsmålet er overoppfylt.

Retten vil trolig også i år finne at vi ikke har plikt til å lage det umulige, altså en særnorsk levedyktig ulvestamme, og at 16 prosent er mindre enn 40. Før den tid strømmer støtten fra sympatisører i inn- og utland inn på bank- og Twitterkontoen til WWF. En ulverettssak er ingen utgiftspost, men en PR-boost i betalende opinion og departement.

Anke blir det neppe denne gangen heller. Ulvedonasjonene fra Düsseldorfs drabantbyer tørker fort inn når norwegische aktivismus forlater granskogen og går seg fast på parketten i en rettssal. WWFs advokater vil vite å peke på at risikoen for å måtte betale motpartens saksomkostninger øker dramatisk i lagmannsretten. Spesielt når Norges øystatus er rettslig avklart fra før.

Som ulveforskerne har påpekt: Spørsmålet om hvor mye Norge skal bidra til fellesskandinaviske rovdyrbestander, kan ikke besvares biologisk. Det er knapt et juridisk eller forvaltningsmessig spørsmål heller. Det er politikk. Akkurat som dagens sak i tingretten.

Neste artikkel

Du kan stemme ja – eller ja