Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå må alle må med, Støre

Jonas Gahr Støre har lagt grunnlaget for at Arbeiderpartiet kan legge den opprivende Giske-saken bak seg. Men skal han lykkes, må alle med.

Samlende: Ap-leder Jonas Gahr Støre har potensial til å bli den samlende figuren et splittet parti trenger. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Varslersakene mot den avgåtte nestlederen Trond Giske truer med å slite partiet i filler. Det ligger mer i saken enn «bare» historiene om en nestleder med en utilbørlig opptreden overfor kvinner. I kjølvannet av varslersaken ble det virvlet opp en maktkamp mellom ulike fløyer og fylkespartier i Ap, i tillegg til tilsynelatende uløselige personmotsetninger helt til topps i partiet.

Stadige lekkasjer i media ble toppet med at VG nærmest direktereferete alt som ble sagt på det ekstraordinære sentralstyremøtet 2. januar, der Giske-saken sto på dagsorden. Vi har vært vitne til et parti preget av dyp mistro til de ulike aktørenes motiver. Det har ikke vært noe vakkert syn.

Nå forsøker partileder Støre etter beste evne å lukke Giske-saken, og føre partiet over i en normalsituasjon. På det ekstraordinære landsstyremøtet på Gardermoen mandag, appellerte han til partifellene om å slutte rekkene. Lekkasjer tjener ingen hensikt annet enn å skape usikkerhet og splittelse, påpekte han.

Støre har lagt et grunnlag for at partiet kan gå videre. Han har fått tilslutning til sin konklusjon, at Giske har brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering. Dette er nå forankret både i sentralstyret og i landsstyret. Han har også fått tilslutning til sanksjonene mot Giske, at han i tillegg til å trekke seg som nestleder, også fratrer den framskutte posisjonen som partiets finanspolitiske talsperson. Til sist har han fått aksept for at det «ikke er naturlig» at Giske fortsetter i sentralstyret, ettersom han ikke lenger er nestleder.

De delene av partiet som ikke har følt seg sikre på at Giske har blitt helt rettferdig behandlet, tar konklusjonen til etterretning. Lederen av Trøndelag Ap, Anne Marit Mevassvik, varslet at det ikke blir aktuelt å kjempe for Giskes plass i sentralstyret. Det er verken naturlig eller mulig å gå videre med den saken nå, uttalte hun etter landsstyremøtet.

Det tyder på at også «Giske-fløyen» er innstilt på å gå videre. Maktkampen i partiet har vært utmattende for alle. Det er grunn til å tro at hele partiet ser seg tjent med at partiet legger saken bak seg, og heller begynner å jobbe med politikk igjen.

At den omstridte sekretariatslederen I Stortinget, Hans Kristian Amundsen, valgte å si opp jobben i løpet av helga, har også bidratt til å roe gemyttene. Amundsen er av mange mistenkt for å drive et aktivt spill i kulissene i Giske-saken, og skal, ifølge kritikerne, ha vært kilde til flere av medielekkasjene. Selv avfeier Amundsen påstandene om at han skal lekket opplysninger til pressen. Uansett sto han i en uforsonlig personstrid med partisekretær Kjersti Stenseng.

Det er ikke nok at Støre har slekt i Trøndelag, eller at han er opptatt av nordområdene.

Oppsummert

Strid

1 Giske-saken utviklet seg til noe mer enn en varslersak, det ble også en maktkamp.

Samling

2 Partileder Jonas Gahr Støre forsøker nå å lukke striden, og samle partiet bak seg.

Innflytelse

3 Skal Støre lykkes, må de interessene Trond Giske representerte oppleve innflytelse i partiet.

Annonse

Med Amundsen ute av bildet, blir det nok lettere for Støre å samle partiet. Samtidig vil det være naivt å tro at motsetningene i partiet er borte med dette. Skal Støre lykkes, må han overbevise de delene av partiet som sluttet opp om Giskes politiske linje om at de fortsatt har innflytelse i partiet.

Det er ikke nok at Støre har slekt i Trøndelag, eller at han er opptatt av nordområdene, som han framholdt etter landsstyremøtet. Trond Giske etterlater seg et politisk tomrom. Han hadde gode kontakter i fagbevegelsen og god standing i partiapparatet ut over landet. Han hadde fin nese for hva som rørte seg i grasrota i partiet.

Hvis de interessene som Giske representerte ikke blir estimert i Arbeiderpartiets partiorganisasjon, eller i partiets praktiske politikk, kan det raskt ende opp med at stridighetene blusser opp igjen. I Trøndelag Ap, partiets største fylkeslag, er ikke tilliten til Oslo Ap og rådgiverkorpset på Stortinget akkurat slående. I Giskes hjemland er det flere som opplever at «Oslo-kreftene» kjører etter sin egen agenda. I disse kretsene har heller ikke partiets gjenværende nestleder, Hadia Tajik, høy stjerne for tiden. Enkelte mener hun bidro til å eskalere konfliktene i partiet med sine utspill i sosiale media.

Støre på sin side ser ut til å ha tillit på begge sider i striden. Etter en famlende start, har han håndtert varslersaken med stødig hånd. Støre har vist potensial til å bli den samlende figuren partiet trenger, i en tid der motsetningene i partiet er mer synlig enn på lenge.

Det er de politiske prioriteringene til Støre som vil avgjøre om han virkelig blir en leder for hele Arbeiderpartiet, og for hele landet.

Neste artikkel

Støre avviser at Lofoten-olje er skrinlagt