Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mot 265 millioner døde laks

Oppdrettsnæringa gir arbeidsplasser i distriktene og skaper store verdier og «oppdrettsbaroner». Samtidig er det store utfordringer knyttet til næringa.

I merden: 53 millioner laks døde i merdene i 2017. Fiskehelserapporten viser at dødeligheten var like skyhøy i fjor som i 2016. Foto: Havforskningsinstituttet.

Det ene er at oppdrettsnæringa ikke betaler for ulemper den påfører lokalsamfunnet, som lokal forurensning fra foring og avføring. Hvorfor skal ikke forurenseren betale? Enkelte steder tar oppdrettet også arealer fra tradisjonelt kystfiske. Det er også et stort problem at fisk rømmer fra merdene og «blander gener» med villaks. Det største problemet oppstår når lakselus fra merdene overføres til vill smålaks og sjøørret.

Det andre er at dyrehelsa er skandaløst dårlig i oppdrettsnæringa. Det viser den nye rapporten fra Veterinærinstituttet. Hadde andre dyreproduksjoner hatt tilsvarende dårlig dyrehelse, ville kravet om nedleggelse av næringen kommet i løpet av et kvarter. Dødeligheten i oppdrettsnæringa er skyhøy.

Veterinærinstitutters fiskehelserapport for 2017 viser et «svinn» på 53 millioner laks, hovedsakelig som følger av skade og sykdom. Det betyr at 13 prosent av laksen i merdene døde (noen rømte) og 16 prosent av regnbueørreten. Dødeligheten var like stor i fjor som i 2016. For å bruke Dagbladets John O. Egelands presise kommentar: «Høy dødelighet er et sikkert tegn på at det står dårlig til med dyrevelferden for laks».

Den blå regjeringa ser fiskeoppdrett som en vekstbransje og vil femdoble produksjonen. Ut fra Veterinærinstituttets dystre funn, blir spørsmålene til Solberg-regjeringa: Skal produksjonen femdobles uten at oppdrettsnæringa blir pålagt å redusere dødeligheten? Uten omlegginger ut fra krav til bedret dyrehelse, vil næringa være på vei til fem ganger 53 millioner døde laks, altså 265 millioner.

Er det slik at regjeringa mener at dyrevelferdsloven ikke gjelder for oppdrettsnæringa? Hva er i så fall årsakene til det?

Hva sier regjeringspartiet Venstre, som er sterke tilhengere av å avvikle næringer de ikke liker, som pelsdyrnæringa? Er oppdrettet unntatt fordi det er en pengesterk eksportnæring? Eller er det slik at Venstre ikke regner oppdrettsfisk som «dyr»? Hva sier miljøminister Ola Elvestuen (V)? Hvor er dyrepolitiet?

Gjelder ikke dyrevelferdsloven for oppdrettsnæringa? Hvor er dyrepolitiet?

Oppsummert

Høy dødelighet

1 Fiskehelserapporten 2017 fra Veterinærinstituttet slår fast at dødeligheten i oppdrettsnæringa er skyhøy. 13 prosent av laksen og 16 prosent av sjøørreten dør i merdene.

Lakselus

2 Hovedutfordringen for fiskehelsa er skadevirkninger som følge av lakselus.

Opprydding før femdobling

3 Regjeringa vil femdoble produksjonen. Det er umulig med «bærekraftig vekst» i oppdrettsnæringa uten betydelig bedring i dyrevelferden og dyrehelsa.

Annonse

Vi må selvsagt stille de samme kravene til dyrehelse i norsk fiskeoppdrett som i annen dyreproduksjon. I Norge er dyrehelsa i de andre produksjonene særdeles god, sammenlignet med andre land. Det er avgjørende å bedre dyrehelsa i oppdrettsnæringa, først og fremst av etiske grunner – dyr skal ikke behandles slik, dernest for å styrke omdømmet og konkurransefortrinnet til den norske lakseeksporten. Det sier seg selv at det også blir vanskelig å nå målene for produksjonsøkning når dødeligheten er så høy. «Uten god helse oppnår vi ikke målet om bærekraftig vekst», skriver Brit Hjeltnes, redaktør for Fiskehelserapporten.

Ifølge Fiskehelserapporten 2017 er det fortsatt skadevirkningene som følge av lakselus som er den største utfordringen for fiskehelsa: «De helse- og velferdsmessige konsekvensene av å behandle fisken mot parasittenes skadevirkning er at store mengder fisk blir skadet – ofte med dødelig utgang.» Det blir mindre lakselus, men fiskedødeligheten er altså fortsatt skyhøy.

Laksen dør med andre ord av behandlingen mot lakselus. Lakselusa er langt på vei immun mot kjemikalier og legemidler, så andre tøffe metoder for avlusing er tatt i bruk – som børsting og spyling. Metodene fører til skader, skadene fører til sykdom og død. Det settes også ut «rensefisk» som spiser lakselus. Problemet er at rensefisken blir også syk og dør. «Dødeligheten er stor og det er betydelig velferdsutfordringer knyttet til bruk av rensefisk», skriver Veterinærinstituttet i rapporten.

Fiskedødeligheten i merdene varierer – mellom fylker og mellom oppdrettsselskaper. Den eneste gode nyheten i Fiskehelserapporten er at Veterinærinstituttet slår fast at de oppdretterne som over lang tid har arbeidet systematisk for å redusere svinn og dødelighet kan vise til gode resultater. Det innebærer imponerende innsats – med tanke på lakselus, andre parasitter og de mange virussykdommene som kan ramme fisk som står tett i merder.

Dersom regjeringa virkelig vil satse på oppdrettsnæringa, må det stilles krav og settes inn tiltak nå. Mange aktører tjener godt og kan investere i dyrehelsa i egen bedrift. Samtidig må teknologien utvikles i tett samarbeid med veterinærmyndighetene – og institusjoner med kompetanse på hva miljøproblemer, som plasten i havet, betyr for fiskehelsa i merdene.

Neste artikkel

Sjømatjubel over frihandelsavtale