Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Men geværet mitt får du aldri

En av de tristeste og mest karakteristiske reaksjonene på masseskytingen i Las Vegas: Det kommer til å skje igjen. Og igjen og igjen.

For de døde: Roser på asfalten nær Mandalay Bay hotell og kasino i Las Vegas, der minst 59 mennesker ble drept og over 500 skadet i en skyteepisode mandag 2. oktober. Foto: Marcio Jose Sanchez / AP / NTB Scanpix

Amerikanerne har hatt masseskyting på skoler. På universiteter. I kinosaler. I nattklubber. Menn med skytevåpen har skutt små barn. For bare et par måneder siden ble flere rikspolitikere skutt og skadet under et baseballarrangement for partiene.

Hver gang har responsen vært sorg, bekymring og «vi ber for X». Så har det vært ymtet frempå at det kanskje hadde gjort seg med litt innstramming i tilgangen til hvem som får kjøpe våpen. Men dét har blitt parkert umiddelbart.

Om bare noen dager skulle kongressen ta stilling til det motsatte: Lovforslag som blant annet åpner for frislipp av salg av lyddempere og som gjør det vanskeligere å forby ammunisjon.

Tirsdag ble behandlingen utsatt på ubestemt tid. Men amerikanere flest tror ikke det kommer innstramminger i tilgangen til våpen denne gangen, heller. Selv om den som skjøt, 64-åringen Stephen Paddock, ifølge politiet hadde 23 skytevåpen på hotellrommet han skjøt fra og minst 19 til hjemme. Selv om USA har hatt en masseskyting nesten hver eneste dag hittil i år.

Antall skudd Paddock rakk å avfyre i løpet av minuttene angrepet varte, tyder på at han kan ha hatt våpen som allerede er i strid med selv de svært lite strenge skytevåpenlovene i delstaten Nevada. Stemmer det, vil det sannsynligvis bidra til å sette en demper på den ene delen av våpendebatten som vanligvis oppstår etter slike episoder: Hadde det vært mulig å unngå angrepet med strengere våpenlover?

Dernest har en av countrymusikerne som spilte på festivalen som ble angrepet, innrømmet at at angrepet fikk ham til å forstå hvor lite hensiktsmessig det var at han og vennene hadde skytevåpen for å forsvare seg. For det første risikerte de å treffe uskyldige. For det andre kunne verken de eller politiet se forskjell på «good guys» og «bad guys».

Det poenget er overraskende nok ikke selvinnlysende i amerikansk våpendebatt. Mange amerikanere har klokkertro på at flere våpen vil løse våpenproblemet. Selv angrepet på barneskolen Sandy Hook i Connecticut kunne ifølge våpentilhengere som tidligere presidentkandidat Ben Carson vært unngått dersom det hadde vært flere skytevåpen i klasserommet.

Det kunne det vært. Amerikanere i mange delstater kan kjøpe ubegrensete mengder våpen og bære dem med seg nesten hvor som helst – åpent eller skjult. Retten har de fått etter domstoltolkinger av den amerikanske grunnlovens «second amendment», våpen-klausulen. Den lyder slik:

Noen amerikanske våpentilhengere mener de må ha våpen som kan konkurrere med hæren og politiet, for å «beskytte republikken mot tyranni».

Oppsummert

Minst 59 døde

1 Masseskytingen i Las Vegas mandag 2. oktober var den dødeligste amerikanske skyteepisoden siden krigen.

Ikke uvanlig

2 Den var masseskyting nummer 273 i USA hittil i 2017, ifølge organisasjonen Gun Violence Archive.

Grunnloven

3 Amerikanerne har grunnlovsfestet rett til å bære våpen. Det gjør det nesten umulig å snakke om å innskrenke tilgangen til skytevåpen. Selv etter slike skyteepisoder.

Annonse

«A well regulated militia being necessary to the security of a free state, the right of the people to keep and bear arms shall not be infringed.»

På norsk blir det noe sånt som «siden en velregulert milits (eller et heimevern) er nødvendig for sikkerheten til en fri stat, skal ikke folkets rett til å oppbevære og bære våpen begrenses.»

Hva det innebærer, har alltid vært gjenstand for politisk og juridisk diskusjon. Det er tross alt forskjell på offentlig organisert heimevern og fritt frem for hvem som helst å starte sin egen væpnede gruppe, for eksempel. Men noen amerikanske våpentilhengere mener de må ha våpen som kan konkurrere med hæren og politiet, for å «beskytte republikken mot tyranni».

Grunnlovsfedrene skrev i en situasjon der en topptrent soldat med et helt rent våpen av topp klasse kanskje kunne avfyre tre skudd i løpet av et minutt. Det er umulig å vite om de ville støttet retten til atomvåpen, en rakettkaster eller en maskinpistol som kan avfyre 800 skudd per minutt.

Amerikanere har per i dag ikke rett til masseødeleggelsesvåpen, bomber eller maskingeværer. Men i grunnloven står det bare «våpen». Det tolkes foreløpig stort sett som en allmenn rett til våpen opp til halvautomatiske geværer. Selv om også den grensen tidvis er under press fra de ivrigste frislipp-tilhengerne, er det foreløpig en viss enighet om at grensen går der.

National Rifle Association, «det nasjonale rifleforbundet», bruker millioner av dollar på å støtte politikere som verner om våpenfrislippet, og til å straffe politikere som vil stramme inn og true andre som mener våpenkulturen er på ville veier.

NRAs kompromissløse linje gjør det vanskelig å få gjennom selv innstramminger et stort flertall av befolkningen støtter, som et forbud mot å selge skytevåpen til folk med alvorlige sinnslidelser eller som myndighetene har satt på sin «flyforbud»-liste. De siste årene har organisasjonen blitt mer og mer militant i retorikken. Det er vanskelig å vite om det skyldes at de blir sikrere i sin sak, eller om de føler flertallet er i ferd med å glippe.

Neste artikkel

Kvar er Harry Hole-bussen?