Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Liv og helse på anbud

Offentlige tjenester blir billigere når tjenestene legges ut på anbud. Det burde være i skattebetalernes interesse. Men hvem betaler egentlig prisen?

På bakken: Ambulansefly blir stående på bakken på grunn av konflikten mellom pilotene og selskapet som vant anbudet om luftambulansetjenesten. Foto: Rune Stoltz Bertinussen/NTB scanpix

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for om lag 500 milliarder kroner årlig. Dette er anskaffelser som i svært stor grad legges ut på anbud, både i Norge og i EØS-området.

Hovedformålet med å sette offentlige anskaffelser ut på anbud er å sikre at det offentliges midler blir brukt effektivt. Et annet viktig formål er å sikre åpen og rettferdig konkurranse mellom tilbydere.

Dette er samfunnsgagnlige formål. Det bør være i skattebetalernes interesse å få mest mulig ut av pengene. Det er også viktig å unngå misbruk av offentlige midler, ved at oppdrag tildeles via skjulte nettverk eller bekjentskap.

Til tross for disse aktverdige formålene, opplever vi gang på gang at offentlige anskaffelser skaper strid og konflikt. Krisen i luftambulansetjenesten er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når offentlige tjenester legges ut på anbud. Saken er omfattende, og har mange skandaløse sider, her er det kun plass til å omtale noen av dem.

Oppsummert

Anbudets formål

1 Offentlige anbud skal sikre at pengene brukes mer effektivt, samt rettferdig konkurranse for tilbydere.

Konflikt2 Dette er aktverdige formål, likevel ender anbudsprosesser ofte opp i strid og konflikt.

Press3 Det går galt når anskaffelsesregelverket brukes til å dumpe de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Den norske ambulanseflytjenesten ble som kjent lagt ut på anbud. Lufttransport, som har driftet tjenesten i snart 20 år, tapte konkurransen. Det britisk-svenske Babcock Scandinavian Air Ambulance overtar driften fra 1. juli 2019.

Etter at forhandlingene mellom Lufttransports om lag 100 piloter og Babcock om vilkårene for eventuell overgang mellom selskapene brøt sammen, har en rekke av ambulanseflyene blitt stående på bakken. Det skyldes at pilotene enten er blitt sykmeldt eller erklært «not fit for flight».

At ambulansefly ikke flyr, er naturlig nok en akutt trussel for liv og helse. Hvis ingen griper inn, vil luftambulansetjenesten være ustabil i lang tid framover. Kun 14 av de 100 pilotene i Lufttransport har søkt jobb i Babcock. Langt flere har søkt seg til andre arbeidsgivere.

Å fly ambulansefly, særlig i Nord Norge, krever spesiell kompetanse. Selv om Babcock sier de har mange andre søkere på hånden, er det ikke gitt at de er kvalifiserte.

Det er forskjell på å anskaffe kaffemaskiner til et offentlig bygg og på å drifte livsviktige funksjoner i samfunnet.

Annonse

Hvordan kunne denne skandalen skje?

Det er Luftambulansetjenesten, eid av de fire helseforetakene, som la tjenesten ut på anbud. I anbudet kunne Luftambulansetjenesten stilt krav om virksomhetsoverdragelse, altså at Lufttransports medarbeidere kollektivt hadde blitt med over til det nye selskapet, med sine opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår.

Dette ønsket ikke Luftambulansetjenesten å gjøre. Til Altaposten forklarte administrerende direktør Øyvind Juell at «anbudskonkurranser bidrar til nytenkning på mange områder, også innen lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte». Og videre: «Å kreve virksomhetsoverdragelse i våre kontrakter ville fjerne en vesentlig del av tilbydernes mulighet til å konkurrere på pris og nyskapende løsninger».

Babcock vant anbudet på pris. Når det gjaldt kvalitet ble selskapet rangert på fjerdeplass. Babcock vil drifte tjenesten 47 millioner kroner billigere enn Lufttransport. Ifølge Norsk Flygerforbund utgjør besparelser i lønns- og arbeidsvilkår mesteparten av differansen. Babcock vil bruke 13 millioner mindre på lønn, og 30 millioner kroner mindre i pensjonsytelser.

Det er formodentlig dette Juell mener er «nyskapende». Kostandene i offentlige tjenester reduseres gjennom å presse de ansattes lønns- og pensjonsvilkår ned. Det er slett ikke noe nytt. Regionstyret i LO i Finnmark omtaler det hele i en litt annen språkdrakt: «Et jævla gufs fra fortiden».

Nordnorsk presse har gravd fram en rekke andre kritikkverdige forhold rundt anbudsprosessen. At Helse Nords styreleder Marianne Telle, som administrerende direktør i Bedriftskompetanse AS, inngikk kontrakt med Babcock om å rekruttere piloter for dem dersom Babcock vant tilbudet, er mildt sagt umusikalsk.

Anbudssystemet har mye positivt ved seg, men vi må erkjenne at det er forskjell på å anskaffe kaffemaskiner til et offentlig bygg og på å drifte bokstavelig talt livsviktige funksjoner i samfunnet. Samfunnskritisk infrastruktur er ikke nødvendigvis egnet for konkurranseutsetting.

Dessuten trenger vi en prinsipiell avklaring på at det ikke er greit å bruke anskaffelsesregelverket til å dumpe ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Det er noen som betaler en høy pris for det offentliges anbudspolitikk. I dette tilfellet de ansatte i Lufttransport og pasientene som er helt avhengige av tjenesten de utfører. Det er skattebetalere det også.

Neste artikkel

Klimaendringer er den største sikkerhetstrusselen