Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaskifte i jordbruksdebatten

Jordbrukspolitikken har vært en politisk slagmark mellom regjering og opposisjon de siste fire årene. I år applauderes jordbruksavtalen fra alle kanter.

Ny tone: Etter fire år med polarisert landbruksdebatt, har landbruksminister Jon Georg Dale landet en jordbruksavtale som i hovedsak er godt mottatt. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

Da regjeringen Solberg overtok makta i 2013 var det mange i norsk jordbruk som gned seg i øynene. Som om det ikke var nok at Frp ble innsatt i Landbruks- og matdepartementet: Statsråden var ingen mindre enn Sylvi Listhaug. Rett nok var Listhaug odelsjente fra Vestlandet, men hun var vel så kjent for å betrakte norsk jordbrukspolitikk som noe avleggs kommunistisk herk.

Dermed fulgte en svært polarisert landbruksdebatt. Listhaug gikk løs på mange av de etablerte ordningene i Landbruks-Norge med krum hals. Hun skille deregulere, liberalisere og markedsorientere. Kort sagt, bonden skulle endelig slippes fri.

Prosjektet hennes hadde imidlertid en hake. Hun hadde ikke flertall i Stortinget. Et politisk spill, der de daværende støttepartiene KrF og Venstre lå i potten, preget landbruksdebatten i hele forrige periode.

Onsdag skal årets jordbruksavtale debatteres i Stortinget. Det blir en flau bris sammenlignet med de foregående årene. Stortingets næringskomité har avgitt innstilling til jordbruksavtalen. I innstillingen er det tett mellom lovordene om avtalen.

I en utfordrende markedssituasjon er det ikke så overraskende at regjeringspartiene berømmer jordbruksorganisasjonene og staten for enigheten. Men at også opposisjonen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, ser flere positive trekk med avtalen, var det ikke så lett å forutse for ett år siden.

Opposisjonen har på sin side lett etter de riktige ordene. Disse partiene ser det som positivt at den inngåtte avtalen tar hensyn til den rådende overproduksjonen. De ser også positivt på at avtalen legger til rette for at jordbruket skal utvikle seg i en mer miljø- og klimavennlig retning.

Og endelig, disse partiene «ser det som positivt at det gjennom forhandlingene kom på plass noen tiltak og virkemidler, som avbøter noe på den kursendringen som ble vedtatt i jordbruksoppgjøret 2014."

Oppgjøret i 2014 var det store politiske vendepunktet for norsk landbruk. Listhaug kom med et tilbud til bøndene proppfullt av liberaliseringer. Forhandlingene endte med brudd. Etter ekstraforhandlinger på Stortinget mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre, endte en opp med et resultat som var kraftig moderert. Men ikke mer enn at konsesjonsgrenser ble økt og tilskuddstak fjernet.

Annonse

Som en følge av 2014-oppgjøret har inntektsutviklingen mellom små og store bruk blitt kraftig forskjøvet i favør av de store. Dette har det siden stått strid om, både mellom jordbruket og staten i de påfølgende jordbruksforhandlingene, men også mellom regjering og opposisjon.

Opposisjonens handlingsrom for kritikk av regjeringens landbrukspolitikk er redusert.

Nå har dagens landbruksminister fra Frp, Jon Georg Dale, inngått en avtale med bondeorganisasjonene med en klar prioritering av små- og mellomstore bruk. Et øremerket tilskudd til mindre melkebruk, samt ekstra tilskudd til bratte terreng, er blant tiltakene som korrigerer kursen som ble satt i 2014.

I landbruket er jordbruksavtalen i all hovedsak godt mottatt. Det reduserer handlingsrommet for opposisjonspartienes kritikk av regjeringens landbrukspolitikk. Men konfliktlinjene fra 2014 finnes fortsatt.

Opposisjonspartiene er gjennomgående mer opptatt av å styrke landbrukets muligheter til å regulere markedene. De er også opptatt av å styrke den såkalte strukturpolitikken, altså ordninger som utjevner inntektsmulighetene mellom små og store gårdsbruk og mellom landsdeler. Et flertall i komiteen, bestående av Ap, Sp, SV og KrF mener blant annet det bør vurderes en nullsats for dyrestøtte over besetningsstørrelser som må antas å gi et tilfredsstillende driftsresultat uten tilskudd.

Et mindretall, bestående av Ap, Sp og SV ser det som viktig at tilskuddstak, tilskuddsfordeling, kvoter og konsesjoner må innrettes slik at det kan drives jordbruk over hele landet.

På flere områder det fortsatt tydelige politiske skillelinjer, men det er ikke lenger snakk om en avgrunn mellom regjering og opposisjon i jordbruksdebatten.

Det er først når vi kommer til partienes vurdering av inntektsmålet at vi finner tydelig kritikk av jordbruksavtalen. Ap, Sp og SV registrerer at en inntektsutvikling på 11.700 kroner per årsverk er mindre enn for andre grupper, og at inntektsforskjellene dermed vil øke. Disse partiene drister seg til å karakterisere det som «svært skuffende» at regjeringen ikke bidro til en avtale som reduserer inntektsgapet.

Neste artikkel

Forhandler om tørkeerstatning - her er kravene fra jordbruket