Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kampen om demokratiet

Det er ingen skam å snu, heter det. Gjelder det også for en politisk avgjørelse som brexit?

Vil snu: «Et brexit-kupp for de få» står det på en av plakatene til demonstranter som vil stoppe brexit. De hevder brexit ser ut til å kunne bli en forverring av kårene for vanlige folk, mens Storbritannias rikeste vil tjene på det. Foto: Tim Ireland / Reuters / NTB Scanpix

Spørsmålet stilles stadig oftere i britisk politikk. Det hviskes i korridorene i Westminster. Det murres over en øl eller knallsterk te i kroer og kantiner i Wales og West Midlands. I hemmelige klubber og styrerom i City of London kan det tenkes at det ropes høyt: Det er feil, det er galt, hva kan vi gjøre, hva kan vi gjøre?

Dette er demokratiets tveeggete sverd. Omkamp er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Men det er også å sette strek og si at «nå er det nok». Men hvem avgjør forskjellen?

I et nøtteskall er dette britenes brexit-problem: Statsminister Theresa May vet ikke om hun har velgerne i ryggen. Hun vet ikke engang om hun har sitt eget parti i ryggen.

På den ene siden presses hun av nasjonalsjåvinister og fundamentalistiske markedsliberalister. De lefler gjerne med rasister hvis de tror det er stemmer å hente. På den andre siden, mindre omtalt, men mange nok til å velte regjeringen, venter sosialliberalere som helst vil glemme EU-neiet.

Og det er bare innad i regjeringen. I tillegg må hun ha støtte fra uforutsigbare kristenfundamentalister for å danne parlamentarisk flertall. Mens opposisjonen venter tålmodig på at hun skal snuble en siste gang.

Samtidig: Brexit ligger på statsministerens bord mer som en usikret granat enn som et klart mandat. Det gjør ikke livet enklere.

May vet at næringslivstoppene som sponset kampanjen for å forlate EU, etterlyser en politikk som kan ha bidratt til at hun nesten tapte siste valg. Brexit-milliardærene krever skatteletter til de rikeste, fritt fram for frihandel, og fjerning av alle plagsomme EU-regler. Regler som påtvinger britene ting som ekstra ferie, renere luft og begrensninger på hvor mange timer overtid de kan settes til i løpet av en uke.

Var det dette gruvearbeiderne i Wales, fiskerne i Cornwall og fabrikkarbeiderne i Sunderland ville ha? Mer fri flyt av varer og tjenester? Ville de erstatte arbeidsinnvandringen fra EU med arbeidsinnvandring fra andre steder der lønnsnivået er enda lavere?

Tvilsomt. Men det er Toryenes brexitpolitikk. Det vil de ledende EU-motstanderne i Mays eget parti ha.

«Brexit ligger på stats­ministerens bord mer som en usikret granat enn som et klart mandat.»

Oppsummert

Et ja til hva?

1 Britene stemte for å forlate EU, men uten å ha avtalt hva de ville ha isteden.

Trist pølsefabrikk

2 Konsekvensen av den ute­latelsen har vært et stadig voksende kaos i britisk politikk.

Får svi uansett

3 Mens rike aktører manøvrerer for å sikre sin del av kaka, viser nye prognoser at velgerne som sikret brexit, kan ende som taperne i prosessen.

Annonse

Det finnes verken en klar plan eller et anvendelig spillerom. Før helga varslet May nok en gang at hun skal samle regjeringen til dagsseminar på landstedet Chequers. Målet er å få slutt på den uendelige kranglingen mellom tilhengere av en «hard brexit» (altså lengst mulig unna en EØS-løsning) som utenriksminister Boris Johnson og miljø-, distrikts- og landbruksminister Michael Gove, og tilhengere av en «myk brexit» som finansminister Phillip Hammond.

Det spørs om May må lenger ut på landet med det seminaret. Hun har prøvd det samme et utall ganger før.

Derimot prøver hennes tidligere rådgiver Nick Timothy noe nytt.

Omtrent samtidig som May varslet oppvask i regjeringen, slo avisa Daily Telegraph opp en stor nyhetssak om at den ungarsk-amerikanske milliardæren George Soros sponser en aksjon for å stoppe hele brexit. Timothy sto bak saken.

Soros er en yndlingsfiende for mange på den nynasjonalistiske høyresiden i Europa og USA. Spesielt i Ungarn er han upopulær. Britene husker ham fordi han tjente en milliard på å spekulere mot pundet i 1992. I USA er det en utbredt konspirasjonsteori blant Trump-tilhengere at alle demonstranter får penger av Soros.

Det siste er tøv. Men Soros har støttet aksjonen «Best for Britain», som vil omgjøre brexit-avgjørelsen, med 400.000 pund siden det britiske valget i fjor.

«Hemmelig», skrev Daily Telegraph. Det er ikke helt sant. Men Soros’ støtte til EU-tilhengere, gir EU-motstandere en mulighet til å avlede kritikken de får for å sin drahjelp fra for eksempel Trump-sponsoren Robert Mercer fra USA.

Begge sider av debatten kan dermed framstilles som i lomma på kakser. Mens nye anslag viser at regionene som sikret brexit-flertall, vil rammes hardt av «liberalist-brexit». Det er tøft å være liten i de stores verden.

Neste artikkel

Bondelaget frykter konkurser grunnet EU-import av storfekjøtt