Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jula og jakten på lykke

En hilsen til landsmenn og -kvinner i utlandet og på havet.

Figurer: Treskjæringsmuseet Tinkertown er en samling satt sammen av tivolimaleren Ross Ward på fritida. Foto: Michael Brøndbo

Ute i ørkenen i New Mexico i USA, i et dalføre litt skjermet for vær og vind, ligger en seilbåt som har krysset alle verdenshav.

Båten ligger langt fra nærmeste vann. I dag ligger den stablet opp på noen stokker i en samling skur omgitt av krattskog. Der skal den ligge i overskuelig fremtid, som en inspirasjonskilde til forbipasserende som slumper til å snuble over den.

Lærepengen båten og alt rundt den skal formidle, oppsummeres i en plakat ved inngangen til det lille skurkomplekset. «Lev livet som en leting etter lykke», står det skrevet i store, sprikende bokstaver.

Dette er Tinkertown, «puslebyen», et museum bygget opp av én mann over en periode på førti år. Alt begynte med Ross Ward, en tivolimaler som likte å skjære ut små trefigurer på fritida. Det ballet på seg. En samling antikke strykejern her, en seilbåt der. Litt etter litt kommer du til det punktet der du enten må starte opp et museum eller innrømme at du har et alvorlig problem.

Etter at Ross døde, driver kona hans Carla museet videre. I alle fall noen måneder i året. Resten av tida reiser hun, gjerne til slekt og venner. Som seilbåtens opprinnelige eier. Han bor i Florida sammen med en kvinne han møtte på den andre siden av jordkloden.

LES OGSÅ: «I mange år var noko av det syster mi og eg undra og irriterte oss over, at julaftan var den dagen mor vår var surast gjennom heile året.»

Seilasen var en leting etter lykke. Nå har båten blitt et slags monument til denne letingen. TIl et konsept som er rotamerikansk, fastslått i den amerikanske frigjøringserklæringen. Jakten på lykke er en amerikansk kjerneverdi.

Men det er mulig å kjenne seg igjen i lykkeiveren for hvem som helst, selv for en traust nordmann. Hvis du med «lykke» mener verdier som trygghet, nærhet, fred og ro når du trenger det og fest og moro når det er det du trenger, er det alt i alt vanskelig for noe menneske å skyve idealet helt fra seg. At det skandinaviske konseptet «hygge» har tatt fullstendig av i amerikanske bokhandler denne høsten, viser noe om hvor nært amerikanerne tross alt står oss. Selv om det kan være vanskelig å forstå hva de driver med noen ganger.

Denne jula er den første jula i livet jeg feirer utenfor Norge, uten å dra hjem til stedet der jeg vokste opp. I stedet feirer jeg jul i utkanten av en storby. En storby som har vært gjenstand for to terrorangrep bare i den korte perioden jeg har bodd her. Jeg og mine feirer jul i skyggen av en politisk debatt som langt på vei har gått av skaftet og en hverdag hvor det ofte er urimelig vanskelig for vanlige folk å finne den lykken og tryggheten vi alle søker.

De pussige trefigurene i Tinkertown var hobbyen som vokste til å bli et helt liv for en liten familie.

Oppsummert

Småtteri

1 Treskjæreren Ross Ward puslet med små trefigurer på fritida.

Vokste

2 Før han visste ordet av det, hadde en museumsverdig samling oppstått i skuret hans på den amerikanske landsbygda.

Varig

3 I dag driver Wards enke museet videre, med samme budskap: Lev livet som en leting etter lykke.

Annonse

Det finnes mange veier til lykke. Min vei har ført meg hit, inntil videre, gjennom en serie usannsynlige slumpetreff av den sorten som preger hvert eneste liv.

VIDEO: – Det er mye jul på ei flaske

Selvsagt består livet også av bevisste valg. Men tilfeldighetene og hvordan du velger å takle dem, former din jakt på lykke minst like mye som alle intrikate planer du finner på å legge.

For treskjæringsentusiasten Ross Ward kom et av de store uhellene altfor tidlig. Han fikk Alzheimer i forholdsvis ung alder. Midt i all sorgen det fører med seg, fortsatte han å skjære figurer. Det skapte ro i et opprørt sinn. Det ga Carla flere minner å holde fast i, og den usannsynlige suksessen til det underlige lille museet midt i ingensteds har gitt henne et levebrød på hennes eldre dager. Hun er stolt av hvor godt hun har klart seg uten å be myndighetene om å holde liv i stedet.

De pussige trefigurene i Tinkertown var hobbyen som vokste til å bli et helt liv for en liten familie. I forlengelsen er de blitt drahjelp til hele bygda der Tinkertown ligger. Landbruk og andre naturressurser er fortsatt jobb nummer én, men turisme skader ikke bunnlinja.

LES OGSÅ: «Til og med den amerikaniserte Disney-nissen bruker dyr fra norsk primærnæring som framkomstmiddel.»

Hvem kjenner seg ikke igjen i ønsket om å bygge noe, å ha styring over sitt eget liv? USA er riktignok fullt av slike underlige små turistattraksjoner, fra verdens største garnnøste til et hotell fullt av klovner, men mange av de mest vellykkete har én ting til felles: De er ikke kynisk beregnet, men har oppstått som en fiks idé fra noen som bare hadde lyst til å lage noe flott og glede folk rundt seg.

Om det er ett julebudskap folk burde ta til hjertet, i år som alle andre år, er det kanskje nettopp det. At det viktigste her i livet, den beste måten å lete etter lykken på, er gjennom å prøve å glede andre. Vi har bare ett liv. Vi må bruke det fornuftig, og ta vare på det som betyr noe. Og selv om ikke alle kan seile jorda rundt, er det ikke sikkert det er så dumt at noen har tatt turen for å dele erfaringen med oss andre.

Neste artikkel

Solberg og #deto andre