Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

I politikkens bakrom

En håndfull politikere i Trondheim prøvde å føre byens befolkning bak lyset. Hadde det ikke vært for Adresseavisen, Økokrim og Riksadvokaten, ville det aldri blitt oppdaget.

Skjulte prosesser: Sentrale Ap-politikere i Trondheim førte ikke bare ordfører Rita Ottervik (i midten) bak lyset i "tomte-sakene", men også byens befolkning. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

I Trondheim har en jordvernskandale av dimensjoner rystet lokalpolitikken, og det dominerende Arbeiderpartiet i særdeleshet.

I en serie kontroversielle vedtak har politikerne i Trondheim både omdisponert 1000 dekar dyrkamark til boligtomter og løftet store jordbruksarealer ut av «grønn strek». Om de hadde blitt inkludert, ville grønn strek gitt forsterket vern mot framtidig nedbygging.

Det som kom fram, tålte ikke dagens lys.

I en vekstkommune som Trondheim vil omdisponering av matjord utløse enorme verdier for grunneiere og utbyggere. Det er svært mye som står på spill når arealpolitikk skal utformes. Hvordan kan vi være sikre på at politikerne ikke legger skjulte motiver til grunn for beslutningene de treffer?

I 2016 startet Adresseavisen gravejobben med å belyse hva som foregikk i kulissene i «kampen om gulltomtene». Det som kom fram, tålte ikke dagens lys.

I sentrum for skandalen finner vi Rune Olsø, en av de mest innflytelsesrike og mektigste Ap-politikerne i Trondheim. I tillegg til sitt verv som bystyremedlem, jobbet han med eiendomsutvikling for selskapet Staur.

Adresseavisen har påvist at Staur både hadde eierinteresser og konsulentoppdrag som ble sterkt påvirket av politikernes beslutninger. Olsø hadde i tillegg egne opsjonsavtaler for kjøp av jordbruksareal som vil mangedobles i verdi dersom det åpnes for boligbygging der.

Da bystyret i Trondheim vedtok «grønn strek», ble et betydelig areal tatt ut fra rådmannens opprinnelige forslag. Om disse arealene hadde blitt stående bak grønn strek, ville mulighetene for å omdisponere dem til utbygging på et senere tidspunkt bli sterkt svekket.

I det ene området som ble løftet ut av planen, Være, hadde Olsø en personlig interesse i form av en opsjonsavtale. I et annet område, Kystad, var Staur og Olsø engasjert som lobbyister av en utbygger. Hvis Kystad ble stående utenfor grønn strek, ville det utløse et honorar på en million kroner.

Annonse

Både Være og Kystad ble stående utenfor. Honoraret til Staur og Olsø ble utbetalt, og opsjonene han har på Være kan fortsatt gi en økonomisk kjempegevinst.

Alt dette ble avdekket av Adresseavisen. Olsø har svart at han har fulgt alle regler til punkt og prikke, at han allerede i 2015 meldte seg inhabil. Slik sto saken, da Økokrim i mars 2017 innledet etterforskning.

I februar henla Økokrim saken etter bevisets stilling. I henleggelsesbrevet kom det imidlertid fram nye opplysninger. Det var den inhabile Olsø som selv formulerte vedtaket om Kystad, som altså utløste et honorar på en million kroner til Staur og Olsø. Formuleringen ble fremmet via daværende leder i Aps bystyregruppe og nær venn av Olsø, Geir Waage, uten at det kom fram at det var Olsø som var opphavsmannen.

Oppsummert

Skandale

1 Trondheim er rystet av en politisk skandale, der store arealer matjord står på spill.

Samrøre

2 Adresseavisen har satt søkelyset på hva som har foregått i kulissene. Mye av det som har kommet fram tåler ikke dagens lys.

Mer åpenhet

3 Hadde det ikke vært for pressen, Økokrim og Riksadvokaten, hadde ikke disse forholdene blitt kjent.

Adresseavisen søkte deretter innsyn i etterforskningsmaterialet til Økokrim, blant annet avhørsdokumentene. Riksadvokaten ga avisen innsyn etter «adskillig overveielse». Riksadvokaten mener det er i fellesskapets interesse at myndighetsmisbruk avdekkes. Ettersom saken var henlagt, ville ikke påtalemyndighetens vurderinger bli gjenstand for domstolprøving, og dermed heller ikke bli undergitt den offentlighet som en rettergang fører med seg.

Etterforskningsmaterialet viser at Olsø, i tett samarbeid med Waage og to andre sentrale Ap-politikere i Trondheim, ikke bare formulerer den utløsende vedtaksteksten, men også lager kart over hvor grønn strek skal gå, samt utarbeider et notat om Aps politikk på området.

Samtidig som han er tungt involvert i dette arbeidet «på bakrommet» i Ap, sender han en epost til ordfører Rita Ottervik der han gjør oppmerksom på at han «fratrer fra all behandling i grønn strek når de konkrete områdene nå skal behandles».

Takket være Adresseavisen, Økokrim og Riksadvokaten har vi fått et unikt innblikk i hva som kan skje i kulissene i politiske avgjørelser der store eiendomsverdier står på spill.

Flere, blant andre Venstre, tar nå til orde for å behandle grønn strek i Trondheim på nytt. Det virker som en opplagt konklusjon når ikke bare ordføreren, men også byens befolkning, ble ført bak lyset av Olsø og hans medhjelpere.

Minst like viktig er det å diskutere hvordan vi kan sørge for større åpenhet og innsyn i viktige politiske prosesser.

Neste artikkel

Dårlig bokholderi