Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hyrder og tullebukker

Bispekollegiet vil redde skaperverket med importert veganisme og selektiv oljepumping. Resultatet blir en olje- og kjøttfarse.

Den grønne vei: Biskop Atle Sommerfeldt i Borg satser på fisk og grønt på bordet i bispedømmet. Foto: Håkon Mosvold Larsen

I møte med dennesidige spørsmål vil kirken kompromisse. Biskop Atle Sommerfeldt i Borg bispedømme (han skal vi komme tilbake til) handler gjerne på en søndag, betror han avisen Vårt Land. Men bare i en Brustad-bu på under 100 kvadratmeter. Ikke alle hadde fått med seg at det tredje bud er relatert til areal. Men det er nok plass til små skrift på en steintavle.

I møte med sekularisme og flerkultur finner kirken stadig flere innskutte bisetninger i Guds bud. Fraskilte kunne visst vies likevel. I tidens fylde er også Per og Pål viet. Lesbiske får både spille på orgel og preke, med hendene utenpå stolaen.

Barna i menighetene får snart et kort med en prest i klovnekostyme, som inviterer til karnevalsfeiring (riktig nok et gammelt katolsk ritual). På mørke kirkegårder vaser små-draculaene rundt på halloween og skremmer sørgende som prøver å tenne lys for det de trodde var protestantisk gravlagte.

Slike omtrentligheter skulle, men klarer ikke, å holde verken på gamle eller og unge. Kirken krymper. Men nå skal det bli andre boller. Biskopene tar absolutismen og den rene lære ut i samfunnet igjen.

«Vi må redusere vår utvinning av olje og våre klimagassutslipp», tordnet biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland i 2015. Sammen med den økumeniske gruppen Naturvernforbundet sa han nei til oljeboring utenfor Finnmark. Oljen fra nord er nok, som det står i Passio Olavi, «frosset med vantro så hard som is».

Denne uken skal den nye europaveien mellom Kirkenes og Murmansk åpnes. Den skinnende oljegrusflaten skal velsignes av biskop Olav Øygard. Den skal fremme økte CO2-utslipp mellom broderfolkene. Siden verken asfalt eller bensin kommer fra Finnmark, er bispedømmets miljødyd intakt.

Hvor mange flyktninger klarer Vesten å ta imot? Biskopene svarer «en mer enn deg hele tiden». Når du har mer enn de fleste, bygger du ikke murer, men et større spisebord, heter det. Nå finnes det også et munnhell om at biting følger av tom krybbe. Men det skjer nok ikke. Vi har jo oljen.

Hittil siste utspill ligger i en salatdisk i Borg. Biskop Atle Sommerfeldt er lei av klimamas om bil og fly, ifølge avisen Dagen. Slike utslipp hører biskopene til, når de skal ut og drikke tynn kaffe i menighetene.

Deres politiske ytringer er forgjengelige som ruccolabladene på marken.

Oppsummert

Teologisk endring

1 Kompromisser og teologisk endring klarer ikke å holde folkekirken oppe. Svaret er politisk.

Feil sted

2 Når biskopene underkjennes av forskere og politikere, er de på feil arena.

Luthersk lære

3 Kirken skal være til stede i samfunnet. Ikke i politikken. Hilsen Martin Luther.

Annonse

Biskopens alternative klimaredning er å nekte sognebarna kjøtt. Kun fisk og grønt er godkjent mat i bispedømmets regi. Eller på flyet til Damaskus, der biskopen feiret påske i fjor. Interkontinental vegetarmat skal redde klimaet, produsert av slaver i Sør-Spanias gartnerier og de grunnvannsødeleggende avokadofeltene i Chile. Siden biskop Øygard har holdt den Satans finnmarksoljen i bakken, går nok flyet på hellig olje fra Midtøsten.

Da Sommerfeldt var generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, adresserte han iherdig hva som ødelegger for fattige land. Ikke korrupte politikere og byråkrater. Ikke krig og forurensning. Men norsk kjøttproduksjon.

Odd Magne Harstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet påpeker at Sommerfeldts kjøttkutt vil øke importen av mat og gi liten nettoeffekt på klimaet. Men Harstad er jo bare forsker. Hva vet vel han om klimaet i det høye? Det blir som om Galileo Galilei skulle mene noe om jordens bane.

MDGs kristelige studiesirkel i Borg tjener bare Noah og biffindustrien i Brasil. Men Abraham roterer i graven. Han sto bak tre pastorale religioner, eller gjeter-religioner. Det finnes 400 referanser til utmarksbeiting bare i Bibelen.

Norske biskoper legger stadig oftere fra seg gjeterstaven, og opererer som tullebukker i ytterkanten av egen kirkelyd og kompetanse. Deres politiske ytringer er forgjengelige som ruccolabladene på marken. I Borg bispedømme må det en kommunikasjonsrådgiver til for å fortelle folk hva biskopen egentlig sa.

Jeg har sjekket, og det viser seg at biskopene har en kommunikasjonsrådgiver. Han heter Martin Luther, og han sier at biskopene skal gi Gud hva Guds er, og keiseren hva keiserens er.

Da kan biskopene – som det står skrevet i Peters første brev – vende om til sin hyrde og tilsynsmann. Han som ikke er på valg.

Neste artikkel

Hva vil kunstig kjøtt bety for jordbruket?