Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høyre leder kampen om KrF

KrF er i perfekt vippeposisjon i dagens Storting. Likevel stiger presset for å ta parti, gjerne i løpet av året. Og da er det kanskje bare én vei å gå.

KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad (til høyre) er blant KrF-erne som gjerne vil ha en klarere plan for hvor KrF vil rent regjeringsmessig. Foreløpig ligger Knut Arild Hareide på været. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Er tenketanken "Skaperkraft" i Oslo et snikprosjekt for å vikle KrF inn i et tettere samarbeid med høyresiden i norsk politikk?

Spørsmålet er på dagsorden i kristenfolk-avisa Vårt Land i sommer, hvor valgforsker Svein Tuastad ordlegger seg slik: "Det foregår en avgjørende kamp om KrFs sjel, og Skaperkraft har en rolle i den drag­kampen. De KrF-politikerne som er skeptiske til et regjeringssamarbeid med den borgerlige regjeringen, bør stille spørsmål ved Skaperkrafts politiske nøytralitet."

Bakgrunnen er blant annet et såkalt miniseminar Skaperkraft arrangerte i 2016, med temaet "verdifelleskapet mellom kristendemokratiet og konservatismen". Seminaret ble arrangert i samarbeid med tenketanken Civita, på initiativ fra Høyres stortingsprogramkomitéleder Torbjørn Røe Isaksen.

Civita omtaler seg selv som en liberal tenketank. NHO, Rederiforbundet og Lifo, stiftelsen som ble opprettet etter nedleggelsen av den høyreliberale organisasjonen Libertas, er største aksjonærer. Den ledes av den tidligere Høyre-statsråden Kristin Clemet.

Skaperkraft, på sin side, ledes av Filip Rygg, som er tidligere KrF-byråd i Bergen. Den selverklærte "tankesmien" er organisert som selveiende stiftelse, og har en rekke skikkelser fra Kristen-Norge i styret. Rygg sier til Vårt Land at tenketanken ikke har en spesiell regjeringsagenda. "­Tankesmien Agenda har en agenda om en ­regjering ledet av Arbeiderpartiet, Civita om en regjering der Høyre er sentrale. Vi ønsker bare å påvirke de forskjellige partene med vårt tankegods", sier Rygg. Han besvarer kritikken mot seminarsamarbeidet med Civita med å oppfordre Ap- og LO-tilknyttete Agenda om å ta initiativ til et lignende seminar med motsatt utgangspunkt.

Rygg har sannsynligvis et syn på hvor KrF bør søke samarbeid. Hans forsvar for det venstresiden angriper som "velferdsprofitører" gir et hint om hvor pilen kan peke. Det er ikke utenkelig at tankesmien Skaperkraft ville konkludert med det ene (inn i Erna Solbergs Høyre-Venstre-Frp-prosjekt) fremfor det andre (et eller annet med Ap og Sp) dersom den temaet kom på dagsorden internt.

Men i skrivende stund virker det sannsynlig at ordene til Skaperkrafts faglige leder Øyvind Håbrekke fra Listhaug-striden i mars, fortsatt sier det Skaperkraft ville sagt i dag dersom de måtte At KrF gjennom sin hedersplass som Norges suverene vippeparti har muligheten til å skape en såkalt "anstendig, ikke-sosialistisk regjering".

Annonse

Det var tross alt både KrFs og Venstres plan A før forrige stortingsvalg: En regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF. Så får det så være at det virker som den eneste realistiske veien til en såkalt "anstendig" ikke-sosialistisk regjering er at KrF dropper påstanden om at Frp er et uanstendig parti.

Hadde veivalget bare handlet om distriktspolitikk, ville det vært omtrent uproblematisk for KrF å følge Sp til rødgrønn side.

Et Skaperkraft-seminar om sosialdemokrati og kristendemokrati kunne vært interessant. For KrFs har et problem: I partiprogram og ideologisk lynne er det i dag uten tvil Senterpartiet som står partiet nærmest. Samtidig har interne høringsrunder med partigrasrot og velgergrunnfjell bekreftet at Ap-skepsisen stikker dypere i partiets sjel enn deler av KrF-toppen kanskje har trodd.

Hadde veivalget bare handlet om distriktspolitikk, ville det vært omtrent uproblematisk for KrF å følge Sp til rødgrønn side. Sp har fått brukbar gehør hos Ap for sine distriktssynspunkter, mens Høyre de siste årene har hamret gjennom den ene sentraliseringsreformen etter den andre. Bare bremset på noen punkter av nettopp KrF.

Men så enkelt er det selvfølgelig ikke. Skepsisen til Ap er i KrF knyttet dels til gammel politisk historikk, velkjent fra alle sentrumspartier: Hvis du som lokalpolitiker har opplevd å overkjøres av et Ap som har "snakka sammen", sitter følelsen så solid i ryggmargen at barnebarna dine kjenner den.

Men det handler også verdispørsmål. Og selv om KrF og Ap samarbeider smertefritt om noen verdisaker, som bistand og størrelsen på ulike omsorgsbudsjett, blir andre vanskeligere.

Et problem med flørten mellom Ap og KrF er at mange Ap-folk ikke forstår hvor KrF-agget kommer fra. For Ap er det snakk om gamle saker, opplest og vedtatt. Abort er nærmest ikke et tema lenger, for dem. Homoekteskap er gårsdagens nytt. Og selv i bioteknologiens vanskelige verden er det vanskelig for Ap-folk å se at Bibelens budskap skal være relevant.

For KrF stiller det seg annerledes. Og denne vanskelige praten måtte tas før en regjering kan dannes. Da trengs kanskje alle tankesmier det er mulig å mønstre. For selv om Høyre også har sine liberalere, er partiet en kjent størrelse på den verdifronten. Uansett hvor mye KrF koketterer med sin blokkuavhengighet.

Neste artikkel

Hareide presses på avklaring om Finnmark