Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høy rente, lav kunnskap

Hvis du ikke vet hva rente er, hva skal du med et rentetak?

Oppdrift: En av seks nordmenn betaler rente på kredittkortgjeld. Foto: Lev Dolgachov.

Lite er mer ærlig, mer forståelig og mer tilfredsstillende enn penger i hånden. Jeg husker følelsen av å gå inn på bokhandelen i Stjørdal med 31 blå tikronesedler i neven, for å kjøpe det helt nye Nintendo-spillet Donkey Kong. Pengene var tjent på pant.

Det var ikke mye privatøkonomi å lære for oss som vokste opp på 70- og 80-tallet. Ute i samfunnet slapp Kåre Willoch økonomien og TV-signalene fri, så Blystad-brødrene fikk kjøre børstraktor både på NRK og TVNorge. I skolen satt vi med oransje pologenser og brun vest og fikk høre om den farlige hasjen, som ville knuge og knuffe oss ned i helvete med første drag. Ingen advarte oss mot den farlige renta.

Donkey Kong er oppgradert, og cash er blitt til vipps, men mangelen på privat økonomi i skolen er den samme. "Luksusfellen" er inne i sin 18. sesong på TV3. Her møter vi 23-åringen med eget firma som betaler både BMW-en og momsregningen fra samme konto, og den enslige moren med to tippekort, tre akvarier, fire hunder og ikke fem flate øre til husleien.

Dersom du har en tenåring i omgivelsene, spør ham eller henne om hva rente er. Du kan bli skremt. Kidsa har stålkontroll på hvor 5 GB mobildata er billigst, men får sjokk av å høre at avdragene på mobilen kommer på elleve tusen. Den skulle jo bare koste seks?

Det er riktig rasjonelt å hente ut et kredittkort når du skal kjøpe ny TV. Du slipper gjerne å betale på noen måneder. Dersom du så betaler hele TV-en når du skal, slipper du rente. Stikkordet er "dersom".

Alle som betaler kortgjeld når de skal, får gratis kreditt. Men ingen kreditt er gratis. For vareselgere og kredittgivere er det samlet sett svært mye dyrere å administrere en kredittkortbetaling enn en vanlig debetkontobetaling. De som ikke nuller ut gjelda hver måned, betaler altså både egen og andres kreditt. Det kjennes ikke helt bra ut, skal jeg være ærlig.

NTNU-forsker Arve Pettersen peker i Adresseavisen på at kreditt blir normalisert: En av seks har kredittkortgjeld, og en av seks har forbrukslån. Vi skylder 100 milliarder i usikrede lån, en økning på 60 milliarder på 10 år.

Kreditt er den nye oljen. Bjørn Maaseide og Svein Ivar Førland brukte bare to dager på å hente inn 300 millioner kroner til sin nye forbrukslånbank Kraft Bank. Som Gordon Gekko ville sagt, selv en idiot kan se fortjeneste i å låne penger til 2 prosent rente og låne dem videre til 17,3 prosent rente.

Å refinansiere i forbruksbank er som å havne på et krisemottak der du får tafsing og ørefik. Det var verre hjemme.

Oppsummert

Vitnemål på vankunne

1 Personlig økonomi verken var eller er fag i grunnskolen. Resultatet vises på "Luksusfellen" på TV3.

Mer dop, usikker behandling

2 Flere kredittkort betyr flere gjeldstyngede. Strengere reguleringer trenger ikke hjelpe på det.

Hjelp i skolen

3 Ansvaret for egen lommebok må læres tidlig. Bankene er bedre lærer enn ingen lærer.

Annonse

Siden alternativet for forbruksbankenes kunder er kredittkortgjeld til 45 prosent rente, kan superprofitørene i forbruksbankene fremstå som reddende engler. Men engler tar ikke rente. Å refinansiere i en forbruksbank er som å havne på et krisemottak der du blir tafset litt på og får en og annen ørefik. Det er ille, men det var mye verre hjemme.

Det mangler ikke på tiltak for å rydde opp. I juni i fjor ble det forbudt å markedsføre lån som raske. Finans Norge vil ha et register over usikret gjeld. Forbrukerrådet vil ha en maksimal effektiv rente. Forbrukertilsynet går for forbud mot lokketilbud på varer som selges med kredittkort. Og bankene vil vurdere betalingsevne strengere.

Nedsiden av forslagene er psykologisk: Dersom du passerer nåløyet, kan du få en følelse av at både gjeld og betalingsevne er klarert som bærekraftig. Slik er det jo ikke. Og jo strengere regulering, jo flere vil låne i gråmarkedet. Ingen stat og ingen regler kan holde pungen inne, uansett betydning.

Forebygging er alltid billigst. I påvente av at skolen forstår at gjeldsslaver ikke er gagns mennesker, bør bankene få fortsette å informere skoleklasser om sparing og gjeld. Det gjør bankene selvsagt for å kapre kunder. Men det er bedre at ungdommens penger havner på BSU-konto til elendige vilkår i Grukkedal Sparebank, enn at de går til renter og avdrag på BMW-lånet i yAlla Blue Monday Bank.

Det samme tenkte nok fiskeren som Arthur Arntzen skriver om. Kjøpmannen forsøkte å prakke på fiskeren en nyankommet plagg han kalte flytevest. Betalingen kunne vente til etter lofotfisket. Hva svarte fiskeren?

– Nei takk. Før ska æ synke kontant, før æ ligg og flyt på kreditt!

Neste artikkel

Matkastelov utan meining