Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Handlingsrommet» er en bløff

Hvor lenge kan Ap-ledelsen fortsette å snakke til LO om å bruke det «handlingsrommet i EØS» som de ikke er i nærheten av forsøke å bruke noen gang? For store deler av LO går det en grense ved Acer.

Acer-alliansen: Jonas og Erna. Mye tyder på Ap-ledelsen går sammen med statsministeren og den blå regjeringa inn i EUs energiunion, uanfektet av massiv motstand i egne rekker. Foto:

Daværende næringsminister Monica Mæland (H) anklaget EØS-kritikere for å fare med «sprøyt» under en EØS-konferanse i fjor. LO-leder Hans Christian Gabrielsen svarte med å advare mot latterliggjøring, fordi det kunne utløse en politisk kampanje mot EØS-avtalen. Gabrielsen viste til utbredt EØS-motstand i fagbevegelsen: «Det som er utfordrende, er at vi ikke har vært gode nok til å bruke det berømmelige handlingsrommet», sa Gabrielsen 4. desember i fjor.

LO-lederen refererte til det «handlingsrommet i EØS» som Ap-leder Jonas Gahr Støre gjentatte ganger har forsikret LO om at Ap er villige til å bruke, men aldri har brukt. LO-lederen vet godt at EØS er et følsomt tema i hele LO, og kan bli et langt hetere tema enn det Støre evner å se for seg.

For flere LO-forbund og avdelinger, går nå grensa ved norsk medlemskap i EUs energiunion og EUs energibyrå, Acer. I forrige uke sluttet Fellesforbundets avdeling 5 i Bergen seg til andre avdelinger i Fellesforbundet, andre LO-forbund og LO-lag som sier nei. Mange av dem har så langt forsvart EØS-avtalen.

Nå sier Roar Abrahamsen, lederen i Fellesforbundets avd. 5: «Om vi meiner noko med vetoretten og handlingsrommet i EØS-avtalen – som eg er for – må vi seie nei no. Gjennom handlingsrommet og vetoretten kan vi leve med EØS-avtalen på godt og vondt, meiner eg. Men om ikkje denne saka er den rette å bruka vetoretten på, då må gudane vite kva slags sak det skulle vere», sa Abrahamsen til Klassekampen 27. februar..

Om en legger til faren for å få EØS-organet Esa inn som dommer i norske tariffoppgjør, Esas press for privatisering av offentlige tjenester i Norge, og EUs jernbanepakke som fører til omfattende privatisering – kan EØS-debatten i LO bli langt hetere enn både LO-ledelsen og Ap-ledelsen setter pris på. Hvor lenge kan Ap-ledelsen da fortsette å snakke til LO om å bruke det «handlingsrommet i EØS» som de ikke er i nærheten av forsøke å bruke? Hva vil det bety for båndene mellom LO og Ap?

I morgen, torsdag, avgir Energi- og miljøkomiteen sin innstilling til om Norge skal inn i EUs energiunion og underlegges styring fra Acer. Dersom Stortinget vedtar «EUs tredje energimarkedspakke» innebærer det suverenitetsavtåelse til en organisasjon Norge ikke er medlem av. Det er i strid med Grunnloven.

Ingen i Aps stortingsgruppe har så langt talt EU-tilhengeren Espen Barth Eide imot.

Oppsummert

Tøffere EØS-debatt

1 LO-leder Hans Christian Gabrielsen advarte mot å latterliggjøre EØS-kritikk, fordi det kunne utløse en politisk kampanje mot EØS-avtalen.

Fanden ikkje

2 EØS-tilhenger og leder av Fellesforbundets avdeling 5, Roar Abrahamsen: «Viss ikkje denne saka er viktig nok til å bruke vetoretten, så veit eg fanden ikkje kva som er viktig nok».

«Handlingsrommet»

3 Hvor lenge kan Ap-ledelsen forsikre LO om at de vil bruke det «handlingsrommet i EØS» som absolutt ikke vil bruke?

Annonse

For å omgå Grunnloven, er det konstruert en omvei fra Acer til Norge: Vedtakene Acer fatter, skal sendes innom EØS-overvåkningsorganet ESA for kopiering og deretter innom den nasjonale «kopimaskinen» RME. Norske myndigheter forplikter seg til ikke å øve innflytelse på vedtakene.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) bruker et omstridt grunnlag fra lovavdelingen i Justisdepartementet i forsøkene på å legitimere grunnlovsbruddet i den offentlige debatten. Konklusjonen er at suverenitetsavståelsen er så liten og ubetydelig («lite inngripende») at den ikke teller i Grunnlovens forstand. Ifølge regjeringa trenger ikke Stortinget en gang å bruke den paragrafen i Grunnlovens som regulerer suverenitetsavståelse på et lite område, paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall.

I klare ordelag kommer jusprofessorene Eivind Smith og Hans Petter Graver med faglige korrektiv til Solberg-regjeringa: Suverenitetsavståelsen – og konstruksjonen som er laget for å tilsløre den, er et grunnlovsbrudd. Graver viser til at energiforsyning er både økonomisk og strategisk viktig. Dermed er det ikke «lite inngripende» å gi fra seg beslutningsmyndighet over energiforsyningen til Acer.

Saksordfører for Acer-saken i Stortinget, Aps Espen Barth Eide, fraviker ikke fra sin vei mot EUs energiunion sammen med de blå partiene. Han er tilsynelatende upåvirket av både massiv motstand i egne rekker og grunnlovsbrudd. Sp, SV, KrF og Rødt ser ut til å bli stående alene i Stortinget. Ingen i Aps stortingsgruppe har talt EU-tilhengeren Espen Barth Eide imot.

AUF, en rekke lokallag i Ap, Ap-grupper i fylkesting og fylkesstyrer, sier altså klart nei til Acer. Nylig sa hele fylkestinget i Trøndelag nei, med full støtte fra Ap lokalt. Ap har støttet opp om nei-vedtak i Nordland, Telemark, Oppland, Sogn og Fjordane og Rogaland, for eksempel. Hva vil det buldrende Ap-opprøret i distriktene mot Acer komme til å bety for Ap? For mulighetene til å reise en reell opposisjon mot den blå regjeringa? Det eneste som virker sikkert, er at politikeres forakt for grunnloven og demokratiet, avler politikerforakt. Det norske folkestyret taper.

Neste artikkel

Erna: – Eg trur ikkje folk vil slutte å ete biff