Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Handlingsrommet» er en bløff

Hvor lenge kan Ap-ledelsen fortsette å snakke til LO om å bruke det «handlingsrommet i EØS» som de ikke er i nærheten av forsøke å bruke noen gang? For store deler av LO går det en grense ved Acer.

Acer-alliansen: Jonas og Erna. Mye tyder på Ap-ledelsen går sammen med statsministeren og den blå regjeringa inn i EUs energiunion, uanfektet av massiv motstand i egne rekker. Foto:

Daværende næringsminister Monica Mæland (H) anklaget EØS-kritikere for å fare med «sprøyt» under en EØS-konferanse i fjor. LO-leder Hans Christian Gabrielsen svarte med å advare mot latterliggjøring, fordi det kunne utløse en politisk kampanje mot EØS-avtalen. Gabrielsen viste til utbredt EØS-motstand i fagbevegelsen: «Det som er utfordrende, er at vi ikke har vært gode nok til å bruke det berømmelige handlingsrommet», sa Gabrielsen 4. desember i fjor.

LO-lederen refererte til det «handlingsrommet i EØS» som Ap-leder Jonas Gahr Støre gjentatte ganger har forsikret LO om at Ap er villige til å bruke, men aldri har brukt. LO-lederen vet godt at EØS er et følsomt tema i hele LO, og kan bli et langt hetere tema enn det Støre evner å se for seg.

For flere LO-forbund og avdelinger, går nå grensa ved norsk medlemskap i EUs energiunion og EUs energibyrå, Acer. I forrige uke sluttet Fellesforbundets avdeling 5 i Bergen seg til andre avdelinger i Fellesforbundet, andre LO-forbund og LO-lag som sier nei. Mange av dem har så langt forsvart EØS-avtalen.

Nå sier Roar Abrahamsen, lederen i Fellesforbundets avd. 5: «Om vi meiner noko med vetoretten og handlingsrommet i EØS-avtalen – som eg er for – må vi seie nei no. Gjennom handlingsrommet og vetoretten kan vi leve med EØS-avtalen på godt og vondt, meiner eg. Men om ikkje denne saka er den rette å bruka vetoretten på, då må gudane vite kva slags sak det skulle vere», sa Abrahamsen til Klassekampen 27. februar..

Om en legger til faren for å få EØS-organet Esa inn som dommer i norske tariffoppgjør, Esas press for privatisering av offentlige tjenester i Norge, og EUs jernbanepakke som fører til omfattende privatisering – kan EØS-debatten i LO bli langt hetere enn både LO-ledelsen og Ap-ledelsen setter pris på. Hvor lenge kan Ap-ledelsen da fortsette å snakke til LO om å bruke det «handlingsrommet i EØS» som de ikke er i nærheten av forsøke å bruke? Hva vil det bety for båndene mellom LO og Ap?

I morgen, torsdag, avgir Energi- og miljøkomiteen sin innstilling til om Norge skal inn i EUs energiunion og underlegges styring fra Acer. Dersom Stortinget vedtar «EUs tredje energimarkedspakke» innebærer det suverenitetsavtåelse til en organisasjon Norge ikke er medlem av. Det er i strid med Grunnloven.

Ingen i Aps stortingsgruppe har så langt talt EU-tilhengeren Espen Barth Eide imot.

Oppsummert

Tøffere EØS-debatt

1 LO-leder Hans Christian Gabrielsen advarte mot å latterliggjøre EØS-kritikk, fordi det kunne utløse en politisk kampanje mot EØS-avtalen.

Fanden ikkje

2 EØS-tilhenger og leder av Fellesforbundets avdeling 5, Roar Abrahamsen: «Viss ikkje denne saka er viktig nok til å bruke vetoretten, så veit eg fanden ikkje kva som er viktig nok».

«Handlingsrommet»

3 Hvor lenge kan Ap-ledelsen forsikre LO om at de vil bruke det «handlingsrommet i EØS» som absolutt ikke vil bruke?

Annonse

For å omgå Grunnloven, er det konstruert en omvei fra Acer til Norge: Vedtakene Acer fatter, skal sendes innom EØS-overvåkningsorganet ESA for kopiering og deretter innom den nasjonale «kopimaskinen» RME. Norske myndigheter forplikter seg til ikke å øve innflytelse på vedtakene.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) bruker et omstridt grunnlag fra lovavdelingen i Justisdepartementet i forsøkene på å legitimere grunnlovsbruddet i den offentlige debatten. Konklusjonen er at suverenitetsavståelsen er så liten og ubetydelig («lite inngripende») at den ikke teller i Grunnlovens forstand. Ifølge regjeringa trenger ikke Stortinget en gang å bruke den paragrafen i Grunnlovens som regulerer suverenitetsavståelse på et lite område, paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall.

I klare ordelag kommer jusprofessorene Eivind Smith og Hans Petter Graver med faglige korrektiv til Solberg-regjeringa: Suverenitetsavståelsen – og konstruksjonen som er laget for å tilsløre den, er et grunnlovsbrudd. Graver viser til at energiforsyning er både økonomisk og strategisk viktig. Dermed er det ikke «lite inngripende» å gi fra seg beslutningsmyndighet over energiforsyningen til Acer.

Saksordfører for Acer-saken i Stortinget, Aps Espen Barth Eide, fraviker ikke fra sin vei mot EUs energiunion sammen med de blå partiene. Han er tilsynelatende upåvirket av både massiv motstand i egne rekker og grunnlovsbrudd. Sp, SV, KrF og Rødt ser ut til å bli stående alene i Stortinget. Ingen i Aps stortingsgruppe har talt EU-tilhengeren Espen Barth Eide imot.

AUF, en rekke lokallag i Ap, Ap-grupper i fylkesting og fylkesstyrer, sier altså klart nei til Acer. Nylig sa hele fylkestinget i Trøndelag nei, med full støtte fra Ap lokalt. Ap har støttet opp om nei-vedtak i Nordland, Telemark, Oppland, Sogn og Fjordane og Rogaland, for eksempel. Hva vil det buldrende Ap-opprøret i distriktene mot Acer komme til å bety for Ap? For mulighetene til å reise en reell opposisjon mot den blå regjeringa? Det eneste som virker sikkert, er at politikeres forakt for grunnloven og demokratiet, avler politikerforakt. Det norske folkestyret taper.

Neste artikkel

Quislings frigjorte barn