Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gjeld og landbruk

Danske bønder er forgjeldet. Hjemme på bjerget har både bønder og politikere noe å lære.

Kapitalintensivt: Landbrukets rådgivere liker store, kapitaltunge fjøs med masser av tekniske løsninger. Men betaler de kapitalkostnadene? Foto: Bjarne B. Aase

Bonden på Mosletta hadde hogd i skogen om vinteren – slett ikke noen rovdrift, men en passe stor hogst til å være rett etter krigen. Han kunne kjøpe ny traktor – ikke for tømmeroppgjøret, men for det vintertillegget staten utbetalte ham per kubikkmeter. Resten av inntektene – rundt en tusenlapp 2018-kroner per kubikk – kunne han bygge fjøs for.

Slik håndterte bonden kapital fra de eldste tider: Avkastningen fra innmarka ble spist. Avkastningen fra skogen kunne kjøres fram om langhuset skulle skiftes ut eller ny stall bygges. I dag har bare en promille av landets skogeiere så mange dekar skogkapital at en normal årshogst kan betale en ny traktor. Dagens unge bønder har ingen skogrikdom å bygge 10-millioners fjøs for. De må låne. Og, som Björn Afzelius spør, hvem er det som tjener på det?

Danske banker og kredittgivere har dratt inn 72 milliarder danske kroner på jordbruket i løpet av siste tiårsperiode. Danske landbomænd er blant de mest forgjeldede i Europa. Det er de blitt gjennom vekst. Man produserer svin alt hva åkeren kan holde av gylle. Bøndene selger Danish Crown til verden, men bankene tar de fleste crownene.

Bankene har skrudd til rente- og gebyrskruen fordi danske bønder i stor utstrekning har misligholdt gjeld. Da må bankene dekke sine tap hos andre låntakere, og rentevilkårene blir tøffere også for betalingsdyktige bønder.

I Norge har vi vært forskånet fra bondekonkursene. Sparebank1 SMN taper svært sjelden penger på landbruk, forteller bransjeansvarlig Anja Gotvasli. Hvorfor det? Er det fordi norske bønder er så store, proffe og har så gode marginer? Nei, det er fordi de er så små og uproffe.

– Gårdbrukerne er utrolig arbeidsomme og fleksible når det trengs, sier Gotvasli. Bønder som har 100 purker kan jobbe mer utenfor bruket, og har dermed mer lønnsinntekt å bruke på gjeldsbetjening enn de danske landmænd med 1000 purker.

Sylvi Listhaug advarer mot svenske tilstander i norske byer. Jon Georg Dale bør definitivt advare mot danske tilstander på bygda.

«Rådgivere reiser rundt og anbefaler lånefinansiert forutlegger og fullisolert fjøs.»

Oppsummert

Ny greie

1 Før hadde bøndene sin egen kapital å utvikle driften med. Nå trengs Innovasjon Norge og bankene.

Dansk greie

2 Den som tror større fjøs og produksjon gjør bonden tryggere, kan se til Danmark.

Si nei til låneråd

3 Overproduksjon og gjeld driver hverandre i en nedad­gående spiral. Gjeldsopptak må gjøres mer kritisk.

Annonse

Bønder som vil investere, og som vil ha støtte fra Innovasjon Norge, må ofte oppskalere driften sin. Slik skal jordbruket bli mer lønnsomt både for enkeltpersonforetaket og for AS Norge. Problemet er at medisinen ikke virker. I kraftfôrbasert produksjon på maksgrensen skal det veldig, veldig små variasjoner i råvarepris til før bondens inntekt går fra grei til negativ.

Store lån krever stor nedbetaling. Der en mindre produsent har mindre lån som lettere kan saneres, må eieren av storfjøset produsere i årevis for å betale sitt lån. For det gjør norske bønder, enn så lenge.

Men vi er på vei i feil retning. I 2015 hadde en norsk gårdbruker i snitt 2 millioner kroner i gjeld. Totalt blir det 79 milliarder kroner. De mest forgjeldede næringene vokser mest. Svine- og fjørfebønder skylder i snitt kreditorene 5 millioner hver. Det er over dobbelt så mye som melke- og storfebøndene, og fire ganger så mye som sauebøndene gjør.

I gårdsregnskapene er det ikke lett å se at større fjøs og produksjon øker inntjeningen. I bankregnskapene er det svært lønnsomt. I uregulerte markeder med høy gjeld er det finanssektoren, forbrukerne og andre som stikker av gårde med gevinsten, sier landbruksanalytiker Christian Anton Smedshaug.

Også bøndene og næringen kan bidra til å unngå danske tilstander. Rådgivere i samvirke og leverandørindustri reiser rundt og anbefaler lånefinansiert forutlegger og fullisolert fjøs. Det skal gi bedret arbeidsmiljø og spart tid. Men hva slags arbeidsmiljø blir det om bonden må gå alene i fjøset? Hva er verdien av mer fritid, når tankene uansett kverner rundt neste gjeldsforfall? Ei ku trenger ikke glava i veggen og forutlegger i taket. Den trenger mat, ly og tørr liggeplass.

Det er aldri feil å sitere verdens eldste lærebok i landbruk, «De agricultura» fra om lag 160 før Kristus. Her skriver Cato den eldre: «Det er ikke tallet på gårdsredskaper, men hva som gjøres med dem, som teller. Gården der få redskaper finnes, er ikke dyr å drive. Vit at for en gård som for en mann, uansett hvor produktiv den er: Hvis vanen er å bruke, vil lite bli til overs.»

Neste artikkel

66-åring får fengselsstraff på 40 dager for å ha skutt ulv i Danmark