Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Giske-saken sett fra periferien

Giske-saken kan gå fra å være en ren varslingssak til å handle om partidemokratiet.

Ap-kaos: Medlemmer på tur inn til Arbeiderpartiets sentralstyre møte på på Aps partikontor, tirsdag i kjølvannet av varslersakene mot nestleder Trond Giske. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

Vi må huske at Arbeiderpartiet er en stor, landsomfattende organisasjon. Noen velger å kalle det en bevegelse. Rundt om i landet sitter det ordførere, kommunerepresentanter og fylkespolitikere som har håndtert vanskelige saker både lokalt og regionalt. Nå er disse vitne til et oppgjør sentralt i partiet de aldri har sett maken til.

Det er i seg selv er en stor og alvorlig sak når partiets nestleder anklages for flere tilfeller av utilbørlig oppførsel og seksuell trakassering. Det er åpenbart at dette var nødt til å bli en stor mediesak. Men det er ikke normalt at interne møter – sågar i sentralstyret – mer eller mindre direkterapporters av toneangivende Oslo-redaksjoner.

Lekkasjene kan tolkes som målrettede forsøk på å ytterligere svekke Trond Giskes muligheter til å komme tilbake i lederposisjon. Blant annet kunne rapporten fra de ansatte i Arbeiderpartiets stortingssekretariat om en fryktbasert ledelse under valgkampen leses i sin helhet på VGs nettsider. Det var Trond Giske den knusende kritikken rettet seg mot.

Sett utenfra danner det seg et bilde i Giske-saken, der sekretariatet i partiets stortingsgruppe – med sine gode kontakter i Oslo-redaksjonene – trekker i trådene for å påvirke utfallet av den prosessen som nå er i gang mot Giske.

Det er flere biter i dette puslespillet. Sekretariatslederen Hans Kristian Amundsen ble ifølge Dagbladet anklaget i sentralstyremøtet på tirsdag for å stå bak de styrte lekkasjene som rammer Giske. Selv avviser han dette, men forklarer at han har bistått tre av varslerne som han har arbeidsgiveransvar for. Det betyr altså at noen av varslerne er ansatt i det samme sekretariatet som har rettet flengende kritikk mot Giskes valgkampledelse.

En annen puslebit er Ingunn Yssen. Hun er klubbleder for de ansatte på Stortinget, og er den som overleverte rapporten til Ap-ledelsen. Det var Yssen som i sin tid felte LO-leder Gerd-Liv Valla. Trond Giske var en av de fremste støttespillerne for Valla.

I tillegg kom partiets andre nestleder, Hadia Tajik, på banen og leste høyt fra varslene i sentralstyremøtet, selv om partileder Jonas Gahr Støre ikke ønsket å diskutere enkeltsaker i møtet.

Det er ikke nødvendigvis bare politikeren Trond Giske det handler om, men også politikken han representerer.

Oppsummert

Oppgjør

1 Ap-organisasjonen rundt om i landet er vitne til et sentralt oppgjør i Giske-saken de ikke har sett maken til.

Metoder

2 Sentrale aktører blant både ansatte og i den politiske ledelsen bruker metoder som ikke står i noen organisasjonsbok.

Handler om mer

3 Det vil skade partiet dersom det dannes et inntrykk av at Giske-saken handler om noe mer enn varsler om trakassering.

Annonse

For observatører utover i landet kan det virke som om sentrale aktører i partiet, både blant ansatte og i politisk ledelse, legger ned en stor innsats i å kvitte seg med Trond Giske, med metoder som i alle fall ikke står i læreboka om god organisasjonsskikk.

Giske-tilhengere hevder dette er en del av en maktkamp. Og da er det ikke nødvendigvis politikeren Trond Giske det handler om, men også politikken Giske representerer. Han regnes som en vestresiderepresentant i partiet, med et annet forhold til fagbevegelsen og EU-spørsmålet enn mange i sentrale posisjoner i dag har.

Nå må vi ikke glemme utgangspunktet for Giske-saken. Det handler om reelle og alvorlige varsler om utilbørlig oppførsel overfor kvinner. Disse varslene handler om konkrete hendelser som i sum vil avgjøre om Giske er egnet til å sitte i ledelsen i likestillingspartiet. Arbeiderpartiet har prosedyrer og rutiner for hvordan organisasjonen skal håndtere slike varsler.

Det er disse rutinene partileder Jonas Gahr Støre nå følger, og som han fikk sentralstyrets tilslutning til. Men medielekkasjene og nestleder Hadia Tadjiks utspill forurenser bildet. Det skaper grobunn for mistanker om at det ikke bare er Giske disse aktørene vil få bukt med, men at de ønsker å oppnå noe mer.

Det er alvorlig for partiet dersom spillet i Giske-saken etablerer et inntrykk av at partiapparatet sentralt, representert ved ansatte i stortingsgruppa, ønsker å sikre seg kontrollen over partiet. Om dette er tilfellet, har ikke Arbeiderpartiet «bare» alvorlige varslingssaker å baske med, men også et demokratisk problem. Det kan nøre opp under en allerede eksisterende følelse ute i partiorganisasjonen – ute i periferien – om at partiet blir stadig mer sentralstyrt.

En slik følelse kan på sikt gnage partiet i stykker. Skal Støre unngå dette, må han lykkes med å skille klart mellom varslingssaken og de politiske konfliktlinjene som naturlig nok finnes i et stort parti som Arbeiderpartiet.

Neste artikkel

Matkastelov utan meining