Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gener, monstre og moral

Debatten om GMO skulle være opplyst. Den minner mer om en halloween-feiring.

Monster? Denne kua er genetisk unaturlig - men ufarlig å spise. Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen har kunnskap å spre. Foto: Gisle Bjørneby.

Vi har en streng GMO-lovgivning i Norge. Den som tror loven sikrer at maten i Norge er "naturlig" eller "ren", kan ta seg en bolle kunnskap. Arters gener kan manipuleres ved krysning, stråling, kjemi, trykk og cellefusjon. Slik klussing har aldri vært forbudt, og har alltid vært brukt. Kornet og kyrne vi spiser, har hatt manipulerte gensett i 10.000 år.

Arter kan også endres i laboratorium. Organismer kan motta gener fra andre individer i samme art, eller fra andre arter. Den relativt ferske Crispr-teknologien, eller genredigering, legger seg mellom gamle og moderne teknologier, og gjør det enda vanskeligere å trekke en metodemessig grense mellom dem. Det synes å være bred enighet om at regelverket om bioteknologi vil bli utfordret i tiden fremover.

Onsdag presenterte Bioteknologirådet forslag til oppdatering av det 24 år gamle regelverket på området. Det gjøres i form av tallrike dissenser og innspill til debatt. Og det er nok å debattere.

Arter som har fått sine gener manipulert i lang tid, for eksempel korn, møter ingen andre krav i Norge enn at de skal være trygge og produsere mye mat. Det, skulle man tro, burde holde også for lab-produsert GMO. Men vi har den lovmessige merkverdighet at sistnevnte også må bidra til "bærekraft, samfunnsnytte og etikk" i tillegg til å være trygg.

Er for eksempel GMO-manipulert nellik samfunnsnyttig? Det diskuterte oppegående GMO-fagfolk i tre timer før de godkjente den for norsk bruk, røpet professor og rådsmedlem Trine Hvoslef-Eide onsdag. Ikke overraskende foreslås ekstrakravene svekket.

Et flertall vil også svekke reguleringen av den mildeste formene for genmanipulering. Samtidig vil flertallet lovregulere tidligere frie metoder som krysning og mutagenese. Det vil gjøre lovverket mer konsekvent, heter det. Det vil også kunne gi absurde utslag. Skal brødet i butikken merkes med at kornet i melet er genmanipulert i 10.000 år? Skal laks GMO-merkes fordi rognen er trykkbehandlet?

Det vil bli mye å gjøre. Siden 1920-tallet er det frembragt 3200 mutasjonsforedlede arter, påpeker planteforsker Trine Hvoslef-Eide.

Slike spiser norske forbrukere hver dag. Nå åpner flertallet i Bioteknologirådet for å sette GMO-stempel på den. Direktør Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke advarer mot å svekke forbrukernes tillit til norsk mat. Men kan kunnskap svekke tillit?

"Ett av medlemmene i Bioteknologirådet vil i fullt alvor regulere GMO ut fra offentlig moral. "

Oppsummert

Våre gener

1 Genene i norsk mat er langt fra naturlige. Det er nødvendig bakgrunnskunnskap i GMO-debatten.

Krevende å skille

2 GMO-er er krevende å lovregulere etter metode. De bør reguleres etter virkning.

Uopplyst offentlighet

3 Når GMO-mat beskrives som "Frankenstein-mat" har Bioteknologirådet en folkeopplysningsjobb å gjøre.

Annonse

– Crispr er en presis måte å foredle arter på, påpeker Trine Hvoslef-Eide. Crispr-redigert potet kan spare norske potetbønder for 65 millioner kroner årlig, gjennom redusert sprøyting mot tørråte. Det, mener Hvoslef-Eide, er det fullt mulig å selge til norske forbrukere.

Aina Bartmann i Nettverk for GMO-fri mat og fôr utelukker ikke at hun om 5 år kan si ja til sykdomsfri GMO-gris eller tørråteresistent GMO-potet. Det lyder ikke sannsynlig. I så fall vil Bartmann handle i strid med navnet og visjonen til organisasjonen sin.

Den videre debatten må føres uten forhåndsbestemte fordommer. Den må også se ut i verden. Nederland har foreslått å gå motsatt vei som Bioteknologirådet, og definere Crispr-redigering ut av EUs regelverk for GMO. EØS-avtalen kan skape problemer for Norge om vi begynner å definere tradisjonelt gen-justerte arter som GMO. Og utviklingen (og eksporten) av gener, dyr og kunnskap fra Geno og andre ledende norske forskningsmiljøer kan bli hemmet av særnorske regler.

Bioteknologirådet skal bidra med informasjon til publikum, ifølge rådet selv. Hvordan går det? I omtalen av rådets rapport omtalte NRKs nyhetsanker GMO-produsert mat som "Frankenstein-mat". Adjø, akademia, vekommen til Monster High. I går ville ett av medlemmene i Bioteknologirådet i fullt alvor regulere GMO ut fra vurderinger av "offentlig moral". Det tilsynet er nedlagt.

Rådsleder Kristin Halvorsen bør spørre seg hva det er rådet bidrar til: En kunnskapsbasert debatt, eller ideologisk gjørmebryting.

Det finnes håp. Rådsmedlem Bente Sandvig sier hun er positiv til "å tukle med naturen dersom det er til menneskehetens beste". En mer presis definisjon på landbruk har jeg knapt hørt.

Neste artikkel

Brexit og oss