Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fyrbøteren

Rovdyrståket og bråket så ut til å roe seg litt. Så kom Ola Elvestuen.

Hett: Ikke forlenget lisensjakt og skjerpede krav til felling er blant Ola Elvestuens konfliktdrivere. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Det så lyst ut lenge. Stortinget hadde åpnet opp for at tunge samfunnsinteresser skulle telle også i behandlingen av rovvilt. Det har interessant nok ikke vært noen selvfølge på området.

Flere ulver er tatt ut, flokker er tatt ut. Det er enklere å få fellingsløyve på sporsnø før beitesesongen, og følgelig mye lettere å unngå at skader oppstår på beite. Samtidig får flokker som for det meste er innenfor ulvesonen, leve. Lisensjakta skal bli mer effektiv. Og ulvebestanden vokser.

Så gikk Høyre og Frp inn på et hotell i Moss og kom ut igjen med Ola Elvestuen. Den tidligere lederen i Stortingets energi- og miljøkomité ble ny klima- og miljøminister for Venstre. Det må selvsagt merkes.

Elvestuens forgjenger Vidar Helgesen planla å utvide ulvejakta ut mai, for å ramme streifulv i beiteområder før beiteslipp. Det er den typen som, om de får leve, kan drepe 307 sau på beite. Elvestuen har stanset forslaget, fordi det kan gå ut over genetisk verdifulle individer. Jegerne må dermed vente til neste vinter før de fritt kan skyte ut de verdifulle genene.

Eller, kan de det? Nå vil Elvestuen be om gentesting før skyting. For å skåne friske gener skal ulv i beiteområder DNA-testes før felling "så langt mulig". I ventetiden går det ut over friske lam.

Konsekvensene er ren bingo: I Akershus og Oppland gis fellingsløyve for ulv med ukjent DNA. I fjor kom det svenskeulv med verdifulle gener nettopp hit. I Hedmark må jegerne suge på labben mens de venter på labresultatet.

Så dro Elvestuen på fornøyelsestur med innlagt ulvemerking. Forgjenger Bård Vegar Solhjell (SV) var også ute på ulvemerking med SNO. Men Solhjell klarte å oppførte seg som om han var i utmark og ikke i dyrepark. Det første Solhjell sa til media, var at ulvevalpene kom til å bli livsfarlige for sau og andre dyr.

"Balder er helt rolig", sa Ola Elvestuen, og smilte med et vettskremt paralysert villdyr i SoMe. Han hadde nok glemt at vilt i Norge er eierløst, slik grunneiere får høre når moren til Balder spiser 80 prosent av elgkvoten. Bare eier kan døpe et dyr.

"Det er slik tre uker gamle ulver ser ut", forsvarer Elvestuen sitt fotostunt. Det lyder som om han har vært i ukjent jungel i Belgisk Kongo og funnet en ny art for vitenskapen han viser frem i vitenskapens tjeneste.

Annonse

De aller fleste visste hvordan ungulv så ut fra før. Arten "Smørblid selfiestatsråd på bærtur med ulvevalper i fanget" har vi derimot aldri sett før. Skal den på rødlista eller svartelista?

De fleste visste hvordan ungulv så ut. Arten "Smørblid selfiestatsråd på bærtur med ulvevalper i fanget" har vi aldri sett før.

Elvestuens stab griper også inn i forvaltningen av rovdyr i Midt-Norge og Nordland. De regionale rovviltpolitikerne har fått det for seg at det ikke skal yngle jerv der lam beiter og reinkalver fødes, og slike hensyn kan man ikke ta når det går ut over vernet av en globalt livskraftig art som jerven.

Rovviltnemndene får heller ikke gehør for tanken om at enkeltområder ikke skal måtte bære byrden av alle de store rovdyrartene. Det må rett og slett bli større rovdyrområder.

Rovdyrpolitikerne nekter å etterkomme Elvestuens pålegg, og beholder sine forvaltningsplaner. De har forøvrig også støtte i den regionale miljøforvaltningen. Dermed får vi enda en showdown hvor én side må vinne: Regionalt selvstyre eller emo-kratisk sentralisme.

For særinteressene i rovdyrland er ikke det viktigste med rovdyrpolitikken at (eller hvordan) den virker, men at den beveges i riktig retning. Bestandsmålene skal opp/ned, jakta skal bli mer/mindre effektiv, terskelen for å jakte skal bli høyere/lavere. Da er fred ei det beste.

På Stortinget er det viktigste med rovdyrpolitikken at den ligger fast. For å få til dette i stort, må det gis seire i smått. WWF taper kampen om kutt i lisensjaktkvotene, men får krav om DNA-testing før felling som plaster på såret. Sau og Geit får ikke lisensjakt i mai, men loves mer effektiv jakt til vinteren til trøst. Det todelte målet (både rovdyr og beitedyr) er egentlig bare to ulike mål, som man må sørge for at taper for hverandre sånn cirka annenhver gang.

Oppsummert

Elvestuens tid

1 Spørsmål ble avklart, ulv ble skutt. Nå dukker nye kampsaker opp.

Bevisst provokasjon

2 WWF tapte jakt-rettssak. MIljøstatsråden yter lindrende massasje i media.

Balders drømmer

3 Når trivielle dyr får navn, blir de unike og spesielle. Emosjonelt motivert vern trumfer tørr biologi.

Hva kan vi vente oss fremover? Med en stadig større ulvestamme blir både ulven og forvaltningen trivialisert. Vi blir vant til at ulv skytes (og påkjøres) og ellers forulykker og dør, samtidig som stammen vokser. Det taler for flere fellinger og mindre støy fremover.

Krefter i tiden trekker i motsatt retning. Da kjendis-spekkhoggeren Keiko dukket opp på Nordmøre i 2002, mistet Norge sin Disney-dyd. Vi som hadde levd i og av naturen, kjøpte oss parkbillett hos Onkel Sams wildlife show. Nå selger onkel Ola billetter til samme show, med ulv isteden for hval.

I 2003 bestemte Fiskeridirektoratet at Keiko, verdens vanligste sjøpattedyr, skulle gravlegges. Om 1000 år vil arkeologer grave opp et helt skjelett av en begravet hval på land i Halsa. Historikere vil anta at hvalen ble gravlagt som del av en primitiv religiøs kult.

Hvilket er helt riktig.

Neste artikkel

Rovviltnemnder ut mot Elvestuen