Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frie fugler og samfunnsbyggere

Hva har et par lokalpolitikere, kulturformidlere, gründere, tv-kjendiser og glade bråkebøtter til felles?

Kåringen Årets bygdeprofil byr på lokalpolitikere, lokalmatentusiaster, bønder og bråkebøtter.

"Årets bygdeprofil" er Nationens lengstlevende kåring. Det er vårt tre-ganger-tre hurra for folk som gir andre oppdrift, som har valgt å være viktigere enn seg selv. Eller som i kraft av å være seg selv er blitt viktige for veldig mange andre. Derfor håper jeg du bruker noe av påskens stille tid til å lese litt om disse folka og til å stemme på den eller de som du mener i aller størst grad fortjener hederen "Årets bygdeprofil".

Som Nina og Øystein Rudi som driver "Rudigard". På få år har de bygd om en ikke lenger drivverdig gard til å bli et kulturelt kraftsentrum i Gudbrandsdalen. Med "Låvende saker" bød de i fjor på våronnfest med kål, øl og rock n'roll, Sheep o høy, Frida Ånnevik og Stein Torleif Bjella, kappleik og næringslivsdager i skjønn forening. 10-12.000 gjester årlig sikrer en omsetning på ca. 5 millioner kroner og fem årsverk. Men hele 40 personer er på lønningslista. De mest hektiske ukene bemannes opp med lokale lag og foreninger og slik tilbyr Rudigard både scene og samhold.

Garden oppi lia ble i 2016 plukket ut som en av 15 pionerbedrifter i norsk opplevelsesbransje, ved siden av giganter som Hurtigruten, Dyreparken i Kristiansand og Peer Gynt-stevnet på Gålå. Hvorfor er dét viktig? Jo; service- og tjenestesektoren er den som vokser mest globalt. Bygde-Norge har mye å tjene på å koble seg på denne trenden: Norge har verdier som i stort tempo forsvinner eller bygges ned i andre land: Rent vann, ren luft, ren og lokalt produsert mat, spredt bosetting i fantastisk natur med fjord, fjell, fisk- og fugleliv.

Margit Dale lever i, av og med rotnorsk fortid og framtid. Flere hundre tusen seere benket seg rundt TV2-serien "Fjellmat", der lokalmatentusiasten Dale boltret seg i Setesdals matkultur og natur sammen med komiker Rune Andersen og mesterkokk Trond Moi. En lang rekke reiselivs- og nisjeprodusenter håper at nettopp denne kombinasjonen av lokale matskatter, natur og opplevelser skal sende flere matglade oppover Setesdalen spesielt og Norge generelt.

Dale tilbyr også selv slike enestående opplevelser på den nyrestaurerte og praktfulle familiegården, som har vært i hennes familie over 500 år. På "Systog Dale" serveres mat og kunst av internasjonalt format. Og tror du meg ikke, må du ta deg en tur!

En faktor er viktigere enn alle andre for å opprettholde spredt bosetting: Arbeid. Er det ikke jobb å få eller skape, så flytter folk. Det har Lothepus i "Fjorden Cowboys" og Eid-ordfører Alfred Bjørlo begge skjønt. Rent bortsett fra akkurat dét, har nok disse to ikke så mye felles. Iallfall ikke utenpå.

Leif Einar Lothe – Lothepus – ble kjent gjennom TV2-serien "Fjorden Cowboys". Som tidligere politisk redaktør Erling Kjekstad skrev i Nationen tidligere i år: "Livet om Lothepus og vennen Joar Førde i Hardanger er en fortelling om mannemenn fra bygda (...) som lever livet på egen regning og risiko. Rekordmange følger Lothepus og Joar mens de filosoferer over livet og hverandre mens de røyker og kjører svære maskiner, røyker, sprenger og borer i farlige tunneler, røyker, kjører båt og spiller inn CD – og tar en røyk til".

De er rollemodeller helt utenfor den rammen som vi gjerne strekker opp for slike. Men det gjør ikke noe, snarere tvert imot. Friere rammer gir større frihet. Til å leve livet uten å bekymre seg om røykelov, redningsvest eller fem om dagen.

På tampen av fjoråret ble Lothepus representant også for titusenvis av anleggsarbeidere som står i fare for å bli avskiltet. Anleggsfirmaer som tar avanserte oppdrag må nå ha minst én ansatt med ingeniørutdanning. For nokså avanserte oppdrag må minst en av de ansatte ha mesterbrev eller teknisk fagskole. Tidligere ga kompetansekravene rom for skjønn, men fra 1. januar 2020 spiller det ingen rolle om du har fagbrev og kan det du driver med.

Menn på bygda går òg i dress. Eller skidress. Eller overtrekksdress. Som Eid-ordfører Alfred Bjørlo. Han er overalt, hele tiden, en opptrekksmaskin av entusiasme for Norge og Nordvestlandet. Kanskje ikke til å undres over, da, at folketallet i Eid i fjor vokste dobbelt så raskt som i landet ellers. Venstre-mannen døper skip og heier fram MGPjr-stjerner, understøtter #metoo og tar plass i det lokale 8. mars-toget, framsnakker garnbutikker og rederier. Styrker helsesøstertjenesten og løfter fram kultur og frivillighet, ikke minst operahuset som har gitt Eid kallenavnet "a blessed town".

"Årets bygdeprofil" er vårt tre-ganger-tre hurra for folk som gir andre oppdrift.

Oppsummert

Årets bygdeprofil

1 Nationens lengstlevende kåring byr på kvinner og menn som har valgt å være viktigere enn seg selv eller som er blitt viktige for veldig mange.

Språk og identitet

2 Kandidatene er kultur- og språkfolk, politikere, gründere og bønder, ivrer for friluftsliv og lokalmat.

Makt og motmakt

3 Kandidatene sikrer distriktene en stemme i et Norge der sentralisering og reformer pågår i høyt tempo.

Annonse

Bjørlo skrev seg for alvor inn i den norske samtalen da han i fjor filleristet Oslos finansbyråd Robert Steen for å være nærsynt og se landet med oslobriller. Bjørlo er begeistret over å bli nominert. På nettsamfunnet Facebook lover han så vel Lothepus som NRK-kjendis Linda Eide kamp til døra.

Iført grilldress reiste Linda Eide inn i nordmenns hjerter med NRK-programmet «Norsk attraksjon». Med en kombinasjon av nysgjerrighet, fortellerglede og galskap fikk vossingen hverdagsmennesker og verdensstjerner med på laget. Hun toppet «Norsk attraksjon» med «ein hyllest til Ole Bulls aller dårligaste idé, akkompagnert av ingen ringare enn sjølvaste superpianisten Leif Ove Andsnes. Saman tek dei sur musikk til nye høgder.»

Eide har flere utmerkelser på hylla; Beste kvinnelige programleder, Dialektprisen, Målprisen, Kulturdepartementets nynorskpris for journalister. Språk er identitet, makt og motmakt, og i programmet «Eides språksjov» behandler hun hele suppa med herlig uærbødighet. Som hun sier i et intervju med bladet Språknytt: «Eg trur mange hadde synst det var skøy å sjå meir nynorsk på trykk, i alle samanhengar. Det har vore draumen min i tjue år: meir svineri på nynorsk. Nynorsk passar til alt, poesi og politi.»

Motkultur er stikkord også for Maria Monasdatter Almli og Halvor Sveen. Almli er forsker ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, friluftslivsentusiast og distriktsvenn bosatt i Steigen i Nordland. Hun er åpen motstander av kommunesammenslåing, men kombinerer sitt «nei» med å forklare hva hun samtidig sier «ja» til: «Til ei nær og kanskje litt grønnere framtid. (…) at Norge fortsatt vil være i en særklasse når det gjelder å spre bosetting utover, slik at flest mulig får kjenne hva det gode, grønne livet innebærer, med lysten det gir til å bruke og skape av naturen på bærekraftige måter. Andre land lærer av Norge i dette», påpeker Almli.

Halvor Sveen er godt kjent for Nationens lesere. Småbrukeren ble storbonde og vinner av «Farmen» på TV2 og har brølt ut mot rovdyrpolitikken i «Debatten» på NRK. Jegeren og fangstmannen fra Rendalen i Hedmark tror det er vanskelig for byfolk og byråkrater å forstå hvordan det er å leve der rovdyra lever. Han er blitt en viktig stemme for mange av dem som ser sitt levesett og sin næringsvei truet.

Sist, men ikke minst, byr årets kåring på en bonde og skravlekopp fra Løten. Håkon Marius Kvæken er ofte framme i media med morsomme krumspring og uredde uttalelser, som da han feiret salget av Munch-maleriet «Skrik» med å lansere en egen «Munch-akevitt». Edvard Munch ble nemlig født på Løten og hva er vel bedre enn å koble den verdenskjente maleren med den (ikke fullt så) verdenskjente potetspriten? Kvæken er også en ettertraktet foredragsholder. På egen gård legger han seg gjerne ned på fjøsgulvet for å få nærkontakt med wagyu-oksen.

Neste artikkel

Postkutt kan ramme bygda mest