Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et direktorat i betaling?

Første juli skal Landbruks- og matdepartementet ha en mening om hvor Landbruksdirektoratet bør ligge. Tre fylker konkurrerer om å få direktoratet innenfor sine grenser. Kan det være slik at to av dem har tapt allerede?

Spekulasjoner: Har de «hestehandlet»? Venstres våpendrager i kommune- og regionreformen, André N. Skjelstad fra Nord-Trøndelag til venstre, med Frps Helge Andre Njåstad og kommunalminister Jan Tore Sanner (H).

Overskriften her er spekulativ. Den speiler den flommen av spekulasjoner om hestehandling som Venstre satte fart på gjennom sin opptreden i stortingsbehandlingen av jordbruksoppgjøret.

Det underliggende spørsmålet er hva Venstre har fått «i betaling» av Frp og Høyre for å trenere bøndenes inntektsøkning. Det dempet ikke spekulasjonene da Venstres kommunalpolitiske talsmann, André N. Skjelstad fra Nord-Trøndelag, overtok kommenteringen av jordbruksoppgjøret fra landbrukspolitisk talsmann, Pål Farstad. Tvert imot. Ryktet spredte seg: Regjeringa «betaler» Venstre med å legge Landbruksdirektoratet til Steinkjer, i Skjelstads hjemfylke.

André N. Skjelstad sendte også nylig ut et avisinnlegg med overskriften «Distriktspolitikk for framtiden». Hovedpoenget var at utflytting av statlige arbeidsplasser til robuste regionsentra i store regioner sikrer en god, moderne distriktspolitikk. «Venstres distriktspolitikk ser ikke bakover, men framover, for det er i framtida mulighetene ligger», som Skjelstad uttrykte det, blant annet i avisa Sør-Trøndelag 6. juni. Noen spekulerer i om flytting av Landbruksdirektoratet til Steinkjer er «betaling» både for Venstres støtte i kommune- og regionreformen, Venstres rolle i jordbruksoppgjøret og i liberaliseringen av konsesjonsloven.

Det bør ikke være hold i spekulasjonene. Hvor Landbruksdirektoratet skal ligge, må være avhengig av hva som gir størst samfunnsmessig nytte. Om direktoratet skal flyttes, bør det flyttes tett på næringa og fagmiljøer med nyttig kompetanse. Det er fornuftig – og en rell investering for framtida – om direktoratet også får en mer aktiv rolle i omlegginga til bioøkonomi og grønn industri basert på jord og skog, de grønneste næringene vi har. Det handler om flere bein å stå på for jordbruket, og en nødvendig samfunnsmessig omlegging av hensyn til klimaet.

I tillegg til Nord-Trøndelag, har to andre fortrinn: Rogaland og Hedmark. Alle tre fylkene er viktige jordbruksområder, og har gode landbruksfaglige miljøer. Både Nord-Trøndelag og Hedmark har viktige treindustrielle miljøer. Rogaland og Nord-Trøndelag har utpekt seg selv og hverandre til favoritter, til tross for at Hedmark ser ut til å sitte med vel så gode kort på hånda. Det vil si – dersom det samfunnsøkonomiske, gjennomføringen av det grønne skiftet legges til grunn, og ikke hestehandling.

De 26 ordførerne i Rogaland har gode argumenter i sitt brev til regjeringa: «Ingen steder i landet produseres det mer mat enn her. Vi har et av Norges sterkeste produksjonsmiljø, omfattende foredlingsmiljø på Jæren og Haugalandet og landets største næringsmiddelklynge innenfor matproduksjon i Hå kommune», skriver ordførerne.

«Hedmark ser ut til å sitte med vel så gode kort på hånda som Nord-Trøndelag og Rogaland.»

Oppsummert

Uakseptabelt

1 Har Venstres André N. Skjelstad allerede «hestehandlet» landbruksdirektoratet til Steinkjer i Nord-Trøndelag? Spekulasjonene florerer.

Samfunnsnytte

2 Det er fornuftig – og en rell investering for framtida – om direktoratet får en mer aktiv rolle i omlegginga til bioøkonomi og grønn industri basert på jord og skog, de grønneste næringene vi har.

Viktig fortrinn

3 Hedmark har sterke fagmiljøer med mye kompetanse og en konkret handlingsplan for omlegging til bioøkonomi.

Annonse

Trønder-ordførerne skriver også brev:«Trøndelag er en av landets sterkeste landbruksregioner og i regionen finnes hele verdikjeden fra primærprodusenter til videreforedlingsbedrifter, både stor og småskala. Trøndelag har også en komplett og velfungerende skognæringsklynge», skriver trønderne blant annet.

Hedmark har også mye å vise til: Sterke verdikjeder for jord og skog. 10 milliarder kroner i årlig verdiskaping. 23.000 årsverk i landbruksbasert virksomhet. Og som Fylkesmannen i Hedmark skriver: «Grønn kunnskapsproduksjon på alle nivåer, 7 landbruksfaglige læresteder.» I tillegg til Norges ledende bioøkonomiklynge på Hamar, så har fylket også en solid klynge for treindustri – og en tradisjon for å ta tre-bygg i nye retninger. Alle de tre fylkene har gode kort på hånd.

Bergen har fiskeridirektoratet, Trondheim har Miljødirektoratet. Innlandet har en tendens til å falle utenfor. Denne gangen har Hedmark noen ess i ermet, i tillegg til å være et åpenbart kjerneområde og kompetanseområde for jord og skog: Fylket har, sammen med Oppland, en klar strategi – en handlingsplan – for bioøkonomi. Utviklingsprosjekter for jord og skog er satt i gang. På Hamar ligger det også godt til rette for at hele landbruksdirektoratet blir operativt fra dag en. Tilgangen på kompetanse er stor nok.

Landbruksdirektoratet bør ikke splittes. Hele direktoratet bør være plassert tett på jordbruket, og «i fanget på» nyttig kompetanse og samarbeidsmiljøer. Om direktoratet flyttes til Mjøsregionen, vil det dessuten innebære en rimelig geografisk fordeling av landets tre «grønne direktorater».

Neste artikkel

Venstres vonde valg