Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er dette Norges nye landbruksminister?

Landbruks-Norge fikk bakoversveis av «Sylvi-effekten». Er norske bønder klare for Sveinung-effekten?

Hver mann sin høne: Abid Raja fra Akershus, som vakte lattermildhet i sommer da han snakket om å "drikke melk rett fra oksen", er sannsynligvis mindre aktuell som landbruksminister enn tidligere Sogn og Fjordane-stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Jon Georg Dale sitter trygt i landbruksdepartementet, men hvis regjeringskabalen legges på nytt, kan han flyttes. Spesielt hvis Venstre går i regjering.

Venstre vil sannsynligvis slåss for klima- og miljøministeren, og for Trine Skei Grande som kunnskapsminister. Venstre baserte valgkampen på «Alt starter i skolen». Det forplikter. Da gjenstår én, gjerne mindre, post. Som kultur, likestilling, fisk – eller landbruk.

LES OGSÅ: Frykter Venstre i klima- og miljødepartementet

Landbruksdepartementet er lite, men viktig. Landbruk var et utfordrende område i stortingsperioden som gikk. I perioden som kommer, kan det bli enda vanskeligere. Årsaken er at KrF nå kan frata Erna Solberg flertallet alene, uten Venstre. La oss gå ut fra at Knut Arild Hareide mener det når han sier partiet ikke går i regjering. KrF står nærmere Senterpartiet enn Venstre i mange landbruksspørsmål. Sp og Ap vet at landbruk er et felt hvor det kan være mulig å tvinge Solberg i kne.

For å unngå det, trenger Solberg en landbruksminister som snakker godt med KrF. Jon Georg Dale er ikke nødvendigvis det verste alternativet. I motsetning til enkelte andre Frp-ere fra Møre og Romsdal, er Dale relativt spiselig for KrF. Dale er en konsensus- og kompromissbygger, ikke en konfliktmaskin.

Det finnes likevel argumenter for at Dale bør flyttes, og ikke erstattes av en Frp-er. For det første må landbrukspolitikken til regjeringen modereres ytterligere i perioden som kommer, hvis den ikke konsekvent skal stå i fare for å overkjøres av Stortinget. Et naturlig første steg er å gi ministerposten til et annet parti enn regjeringens mest liberalistiske. For det andre kan Frps partistrateger ha lyst til å la Dale prøve seg i et større departement.

Blir alternativet en Høyre-politiker, konkluderer Nationens politiske redaktør Kato Nykvist i podcasten «Landbrukspodden» med Svein Flåtten. Flåtten var landbrukspolitisk talsperson frem til 2013. Han opparbeidet seg etter hvert betraktelig respekt i landbruksmiljøer for sin evne til å lytte og forstå sektorens utfordringer.

LES OGSÅ: Kato Nykvist: Flåtten i vinden

Landbruk var et utfordrende område i stortingsperioden som gikk. I perioden som kommer, kan det bli enda vanskeligere.

Oppsummert

Komplisert materie

1 Landbrukspolitikken kan bli et enda vanskeligere og mer betent felt for regjeringen i perioden som kommer.

Nødvendig partner

2 Hvis KrF stiller seg utenfor regjering, gjelder det for Erna Solberg å finne en landbruksminister som snakker godt med KrF.

Viva Sponheim?

3 Da kunne et naturlig første steg være å gi Venstre landbruksministeren – og i Venstre finnes det selvsagt flere ulike veier å gå i landbrukspolitikken.

Annonse

Argumentet mot å sette penger på Flåtten, er at 72-åringen ble vraket til gjenvalg i hjemfylket Vestfold. Skal du bli statsråd, må du ha Erna Solbergs tillit eller en posisjon som gjør deg vanskelig å forbigå. Da blir du ikke vraket i ditt eget fylke. Samme problem har Hedmark Høyres Gunnar Gundersen, som ble presset ut til fordel for Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise.

Høyre kunne i teorien gjøre som Frp, og gi posten til en relativ nykomling som trenger statsråd-trening. Da kunne Tonning Riise, som representerer et viktig landbruksfylke, rykket inn. Overraskende, og ukarakteristisk for Høyres lagbygging (veien til toppen er lenger i Høyre enn i et Frp som aldri hadde vært i regjering), men ikke uhørt. Posten kunne også gå til en «distriktsopprører» som Nord-Trøndelag Høyres Elin Agdestein.

Går Venstre i regjeringen, begynner det derimot å høres fornuftig ut å gi landbruksjobben til Venstre. Venstre stuper i distriktene, men har fortsatt sterk distriktsidentitet for noen medlemmer. Venstre-folk sier de sitter på et alternativ til Sp-politikk som distriktsvelgerne ville likt hvis de fikk se det. Det kan de få sjansen til å bevise i landbruksdepartementet.

Nestleder Terje Breivik, fra tidligere landbruksminister Lars Sponheims hjemkommune Ulvik, ville vært et trygt og åpenbart valg. Han er fra bygda, i motsetning til de fleste andre ministerkandidatene som nevnes i Oslo-gryta. Landbruks-Norge oppfatter ham ofte som en fornuftens røst på borgerlig side.

LES OGSÅ: Forklarer distriktstap med Frp-samarbeid

Men det spørs om det er den veien Solberg og Grande ville gått. Vil de heller lage bølger, kunne de pekt på Sveinung Rotevatn. Nationen-lesere flest oppfatter kanskje ikke Rotevatn akkurat som fanebærer for distriktene: Han er ostetollskeptiker, opplysningskontorkritiker, pelsfarmmotstander og vil øke kjøttprisene av klima- og helsehensyn. Men den nylig utstemte Sogn og Fjordane-representanten er utvilsomt en politiker mange Venstre-folk ønsker å beholde i rikspolitikken.

Som pådriver for økte konsesjonsgrenser for kyllingproduksjon, har han mer landbrukspolitisk erfaring enn Listhaug og Dale hadde før de ble statsråder. Hvis Venstre ønsker å satse på Sveinung Rotevatn i fremtiden, burde ingen bli overrasket om han «drar en Sponheim».

Neste artikkel

Sps maktoppskrift: Fremme egne forslag