Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er det grunn til begeistring?

Jordbruksoppgjøret er ennå ikke avgjort. Det vil sette preg på debatten på årets Bondeting.

Kato Nykvist
Publisert: 14.06.17 00:00

Denne våren har vært noe for seg selv. Først fikk vi en jordbruksmelding natta før Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skulle levere sitt krav i jordbruksoppgjøret. Dernest ble det brudd i forhandlingene. Opposisjonen på Stortinget tok over saken med tanke på en overkjøring av states tilbud. Men som kjent strandet også dette, da Venstre i forrige uke brøt forhandlingene med de øvrige opposisjonspartiene.

Dermed står vi i den situasjonen at vi fortsatt ikke har noe avklart jordbruksoppgjør. I dag starter Norges Bondelags årsmøte i Sarpsborg. En skal ikke være noen stor spåmann for å forutsi at jordbruksoppgjøret kommer til "å stjele showet" i debatten på Bondetinget. I tillegg til årsmøtedelegatenes egne bidrag, vil både landbruksminister Jon Georg Dale og Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum holde innlegg på møtet.

Da skal både temperaturen og gløden på debatten være sikret.

Det vi vet så langt, er at Venstre vil få regjeringspartienes subsidiære støtte for sitt opplegg, en total ramme for jordbruksoppgjøret på 625 millioner kroner. Det er mer enn statens tilbud på 410 millioner kroner, og mindre enn de øvrige opposisjonspartienes forslag på 790 millioner kroner.

Det siste forslaget, som altså ikke får flertall, ville vært en innfrielse av landbrukets hovedkrav – minst lik kronemessig inntektsutvikling med andre grupper. Venstres forslag, som til slutt vil få flertall når Stortinget voterer over det på fredag, innebærer at inntektsavstanden mellom bøndene og andre grupper vil bli større, målt i kroner.

Et annet særtrekk med Venstres modell er at innretningen på oppgjøret ikke blir avgjort i Stortinget. Oppgjøret sendes tilbake til partene, som deretter skal fordele midlene innenfor en ramme på 625 millioner kroner. Regjeringen skal få fullmakt til å vedta oppgjøret etter denne siste "forhandlingsrunden".

Jeg skriver "forhandlinger" fordi forhandlingene selvsagt ikke er reelle. Ramma er bestemt, og makta gitt til statens representanter. Vi vet altså ikke hva som skjer med volummodell for svin, beitetilskuddsordningene eller opplysningskontorene, for å nevne noen eksempler det sto sterk strid om i de opprinnelige forhandlingene mellom stat og bønder.

Posisjonene

Vårens forunderlige prosess har bidratt til å røyke ut de ulike partienes jordbrukspolitiske posisjoner.

Vi kan vente mishagsytringer mot både regjeringen og Venstre på Bondetinget. Men skal vi oppsummere, kan årets jordbruksoppgjør også gi noen sporer til begeistring.

For det første: Regjeringens tilbud på 410 millioner kroner er grundig tilbakevist som et skambud. Det kunne ikke forsvares, sett i lys av den nye politikken som ble vedtatt i jordbruksmeldingen. Det er flertallet på Stortinget tross alt enige om. Det betyr at regjeringspartiene er avkledd og isolert som ytterpunktpartier i jordbrukspolitikken. Ingen andre partier støtter Frp og Høyres linje.

For landbruket er det selvsagt skuffende at Venstre i 12. time trakk seg fra et oppgjør som ville gitt gjennomslag for det viktige prinsippet om at inntektsforskjeller reduseres med kroner, ikke prosenter. Likevel, Venstre bidrar til et oppgjør som er bedre enn regjeringens. Bondeorganisasjonene kunne ikke ta dette for gitt da de brøt forhandlingene med staten.

Dernest, og kanskje viktigst av alt, den øvrige opposisjonen har sluttet seg til landbrukets krav om at inntektsgapet skal reduseres med kroner. Denne vårens forunderlige prosess har dermed bidratt til å røyke ut de ulike partienes jordbrukspolitiske posisjoner. Bøndene kan glede seg over å ha fått uforbeholden støtte til inntektskravet fra Sp, KrF, Ap og SV – samt fra Miljøpartiet De Grønne som selv ikke sitter i Stortingets næringskomité.

Til høsten er det stortingsvalg. Meningsmålingene viser et tett løp, men det er ikke noe urealistisk scenario at Høyre, Frp og Venstre mister sitt flertall. I så fall er det duket for et taktskifte i bøndenes inntektsutvikling.

Oversatt til sportsspråket kan bøndene notere seg for både seire og tap i dette oppgjøret. Det så lenge ut til at landbruket skulle bli den store vinneren, men så sprakk det på oppløpet.

Neste år kommer det nye løp. Og nye muligheter.



Annonse