Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En snerpete manns bekjennelser

Det kan ikke sies mer presist enn dette: Nå er det altså verre å slakte et dyr enn å ha sex i et reality-program.

"Reality": Det blir stadig mer hud og stadig mindre dyne i reality-seriene. Dette er "Ex on the Beach"-deltakerne, for anledningen påkledd. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Disse ordene var det Arne Hjeltnes, programlederen for den legendariske «Gutta på tur»-serien, som skrev i en kronikk i NRK Ytring forleden.

For sånn er det blitt: Kjendisene som stilte opp til en litt annerledes «firestjerners middag» i NRKs «Folkeopplysningen» fikk kalde føtter etter å ha vært med på å slakte en sau foran kamera. De trakk seg av frykt for å bli «hengt ut som fæle folk», som Hjeltnes skriver.

Da programmet ble sendt, ble kjendisene sladdet og anonymisert. Med andre ord anses det å være mer stigmatiserende å slakte et dyr enn å ha sex for åpent kamera.

Hjeltnes mener dette sier noe om hvor langt vi har fjernet oss fra matens opphav. Vi har blitt byfolk, forbrukere, og maten kommer ikke lenger fra naturen, men i plastforpakninger fri for skinn, bein eller fjær som viser at dette en gang har vært levende dyr.

På den andre siden kan reality-tv ses som et tegn på at menneskene også har blitt mer dyriske. I alle fall i den forstand at paringsaktiviteter skjer uten blygsel, i full offentlighet.

Siste skuddet på denne sex-på-tv-i-beste-sendetid-trenden er «Ex on the beach». Jeg ser ikke behov for å gå nærmere inn på programkonseptet, annet enn at festing og seksuelle aktiviteter er en vesentlig del av innholdet.

Dette er ikke noe nytt. I Norge fikk vi se de første kornete bildene av sex foran kamera, riktignok godt gjemt under dyna, med «Big Brother» i 2001. Senere har reality-serier kommet og gått. Det har blitt skarpere bilder, mer hud og mindre dyne. Til vi altså nå har brutt enda en ny grense, ved at TVNorge sendte en sekvens der to kvinnelige deltakere i «Ex on the beach» forsøkte å presse en mannlig deltaker til en trekant.

Episoden har blitt sterkt kritisert. Daglig leder ved Dixi ressurssenter, Rannveig Kvifte Andresen, mener at TVNorge på denne måten har bidratt til et overgrep. «Når man motsetter seg en seksuell handling så skal det blir respektert og man skal slutte. Hvis man da fortsetter å tvinge noen, er det i grov forstand en voldtekt», påpekte Andresen overfor TV2.

Hun uttaler seg med autoritet. Dixi er nettopp et ressurssenter mot voldtekt.

Annonse

Når er det på tide å si at nok er nok?

Disse reality-seriene er en uting. Det ligger i serienes logikk å tøye strikken stadig lengre. Ikke bare på det seksuelle området, men også på et mellommenneskelig plan. Programmene lever på publikums nåde. De må bli slemmere, mer ekstreme og flauere for å holde på interessen.

Jeg innser at dette kan lyde snerpete og moralistisk. Jeg erkjenner at jeg står i fare for å havne i de akterutseiltes farvann. Likevel, når er det på tide å si at nok er nok?

Dette er tanker som slo meg en kveld jeg var på foreldremøte på ungdomsskolen. Rektor snakket om miljøutfordringer på skolen, om at vi lever i en mer individorientert tidsalder. Likevel, hevdet han, er det skolens mantra å løse problemer i fellesskap, utvikle kunnskap i fellesskap – ja kort sagt dyrke fellesskapet.

Fint det, og flott også med anti-mobbe-programmer og metoo-fokus. Men ungdommene våre flaskes altså opp med overgrep som tv-underholdning, og med programkonsepter som handler om å stemme ut deltakere. Rektor kan snakke om fellesskap til han blir blå i fjeset, det å aktivt støte ut realitydeltakere fra sine (om enn uvirkelige) fellesskap er likevel bare et tastetrykk unna.

Fagpersoner er da også bekymret for stadig mer ekstrem sex mellom ungdom. Og i sosiale medier opplever unge jenter og gutter å bli hetset på det groveste. De får vite at de er stygge og heslige, og noen ganger også at de like gjerne kan henge seg selv. Det er til å gråte av.

Det er mulig jeg faller inn under Arne Hjeltnes kategori for byfolk uten større kontakt til matens opprinnelse, men i dette spørsmålet vet jeg faktisk ikke hva som kom først av høna og egget: Er det samfunnsutviklingen som har gitt oss disse realityseriene, eller er det seriene som påvirker samfunnsutviklingen?

Uansett årsak og virkning, jeg ganske sikker på at samfunnet hadde klart seg bedre uten «Ex on the beach» og andre serier av samme alen. Samtidig forstår jeg at de vanskelig kan forbys. Det funker ikke i vår liberale samtid.

Det er likevel fullt mulig å kvitte seg med dem. Det er bare å slutte å se på dem. Vi er jo tross alt forbrukere.

Neste artikkel

Tid for jakt