Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En saga blått for bøndene

Både Bondelaget og Småbrukarlaget undertegner en jordbruksavtale som øker inntektsgapet mot andre grupper. Bøndene har foretatt en strategisk snuoperasjon.

Ny strategi: Bondelederne Lars Petter Bartnes og Merete Furuberg har forlatt konfrontasjonslinjen, og søker nå i større grad løsninger i samarbeid med landbruksminister Jon Georg Dale og regjeringen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Inntektsutjevning med andre grupper i samfunnet har vært et prioritert krav for bondeorganisasjonene i en årrekke. Jordbruksmeldingen som ble vedtatt i fjor vår var en viktig milepæl i så måte. Endelig sluttet stortingsflertallet seg til bøndenes målsetting om å tette inntektsgapet.

Likevel aksepterte begge faglagene et jordbruksoppgjør som har motsatt virkning. Den beregnede inntektseffekten per årsverk er 11.700, nærmere 8000 kroner mindre enn den ventede lønnsutviklingen til andre grupper.

Det kan virke underlig, all den tid det på Stortinget befinner seg et landbruksflertall som gjentatte ganger har bekreftet at det står ved forpliktelsene i jordbruksmeldingen. Om ikke regjeringen er villig til å innfri inntektsmålet, kunne bøndene i teorien bryte forhandlingene og satse på at Stortinget tok på seg oppgaven med å tette gapet.

Et tilskudd som går rett i spannet på de små melkebrukene treffer også midt i hjertet til KrF.

Det gjorde ikke bøndene. Blant organisasjonens mer aksjonsorienterte medlemmer kan nok dette oppleves som skuffende. Det er mulig å argumentere med at avtalen vil undergrave inntektsmålet som bøndene så møysommelig har fått politisk gjennomslag for.

I hovedsak er avtaleinngåelsen likevel positivt mottatt ute i næringa. Det er mye som tyder på at landbruket har foretatt flere realitetsorienteringer.

For det første er avtalen et uttrykk for at landbruket erkjenner at markedsbalanse er en forutsetning for inntektsmålet. Så lenge det er stor overproduksjon, lar det seg neppe gjøre å tette inntektsgapet. Gjennom forhandlingene styrket landbruket mulighetene til å drive mer effektiv markedsregulering.

En annen og minst like viktig realitetsorientering er av politisk art. I forrige stortingsperiode trodde de fleste i næringen at den blåblå regjeringen ville være et forbigående fenomen. Forhandlingsbruddene i 2014 og i fjor, samt et tett samarbeid med opposisjonen, skulle legge grunnlaget for et solid landbrukspolitisk comeback etter stortingsvalget i 2017.

Annonse

Dette var en opplagt strategi i forrige periode. Bøndene så at Senterpartiet var i vinden og at Arbeiderpartiet i opposisjon forpliktet seg dypt i landbrukspolitikken. Troen på en kraftig kursendring var sterk.

Den borgerlige regjeringen viste seg imidlertid å være mer enn et blaff. Regjeringen beholdt makta. Ikke nok med det, statsminister Erna Solberg har sørget for å styrke fundamentet sitt ved å innlemme Venstre i regjeringen. Neste post på programmet er å lokke KrF inn i folden.

Bondeorganisasjonene har ikke bare innsett at vi har fått fire nye år med borgerlig styre, de tar også høyde for at Solberg-maskineriet kan rulle og gå også inn i nye perioder. Det er ikke utenkelig. På den ene siden framstår samlingen på borgerlig side som stadig tettere. På den andre siden viser den politiske motparten tydelige tegn på svakhet. Arbeiderpartiet finner ikke veien ut av uføret som påførte partiet et nær historisk valgnederlag i fjor. Tvert om har tilbakegangen fortsatt på meningsmålingene.

Den politiske situasjonen tvinger bøndene til å legge nye strategier. En fortsatt konfrontasjonslinje er ikke bare utmattende for organisasjonene, den setter også det dyrebare forhandlingsinstituttet under press.

Landbrukets moderate krav er et tegn på at bondeorganisasjonene i større grad enn tidligere søker å finne løsninger i samarbeid med regjeringen. Kravet la da også grunnlaget for konstruktive forhandlinger, som altså resulterte i en omforent jordbruksavtale.

Det skyldes at regjeringen også la seg på en konstruktiv linje. Den ser seg tjent med et bedre samarbeid med landbruket. Derfor la den nærmere 800 millioner i budsjettoverføringer kroner på bordet. Derfor aksepterte den også et øremerket tilskudd til små- og mellomstore melkebruk som bryter helt med regjeringens øvrige landbrukspolitikk. Fra å være fullstendig volumfiksert, gir regjeringen nå grønt for et tilskudd som de store produsentene ikke får et øre fra.

Et tilskudd som går rett i spannet på de små melkebrukene treffer også midt i hjertet til KrF. En borgfred med bøndene passer som hånd i hanske i Solbergs strategi om å fullføre sitt borgerlige samlingsprosjekt.

Det betyr at bondeorganisasjonene også framover har et utvidet handlingsrom innenfor rammene av et samarbeid med regjeringen.

Oppsummert

Inntektsmålet

1 Bøndene aksepterer et jordbruksoppgjør som, stikk i strid med hovedkravet, øker inntektsgapet mot andre grupper.

Realitetsorientering

2 Bondeorganisasjonene har foretatt en politisk realitetsorientering, basert på at det borgerlige styret er mer enn et blaff.

Søker samarbeid

3 Derfor vil vi se at landbruket i større grad enn tidligere vil søke å finne løsninger i samarbeid med regjeringen.

Neste artikkel

Forhandler om tørkeerstatning - her er kravene fra jordbruket