Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En norskamerikaners død

Rob Hiaasen var oldebarn av innvandrere som kom fra Norge for å søke lykken i Devil's Lake, Nord-Dakota, USA. 28. juni ble han skutt og drept. Fordi han var journalist.

Offer: Assisterende redaktør Rob Hiaasen ble skutt på jobb i avisa Capital Gazette i Annapolis i delstaten Maryland i USA. Skytingen har blåst liv i debatten om USAs presidents gjentatte utskjelling av journalister som "folkefiender". Foto: Baltimore Sun / AP / NTB scanpix

Kort fortalt: Mannen som angrep avisa Capital Gazette i delstaten Marylands hovedstad Annapolis hadde blokkert bakdøra og gikk inn hoveddøra væpnet med en hagle. Han skjøt og drepte fem personer som jobbet der. Andre overlevde. En av dem skrev senere at han aldri hadde opplevd noe mer skremmende enn da han holdt pusten gjemt under et skrivebord mens morderen ladet våpenet på nytt.

Rob Hiaasen var ikke like heldig som kollegaen under skrivebordet. Før morderen sluttet å skyte, hadde han tatt livet av 59-åringen som en journalistkollega fra en annen avis i ettertid har beskrevet som "en ruvende koseklump av en mann".

Hvis navnet Hiaasen klinger marginalt kjent i norske ører, kan det være fordi Rob var norskamerikaner og folk kjenner noen fra Hiåsen-familien i Norge. Det kan imidlertid også være fordi han var bror av den satiriske krimforfatteren Carl Hiaasen.

Rob var en habil ordsmed selv. Tekstene han etterlot seg stempler ham tydelig som et eksemplar av en type journalist de fleste aviser verdsetter: Skribenten med det unike blikket og den særpregete pennen. Gjennom journalistkarrieren spesialiserte han seg på å finne historier om det rare og underlige i livet. Ting som kanskje ikke ga maks utslag på nyhetskriteriemeteret, men som fikk leseren til å tenke.

Avisfolkene som ble skutt i Annapolis var ikke fiender verken av folket eller av staten. De var en viktig del av demokratiets immunforsvar.

Mannen som drepte Rob Hiaasen hadde selv vært en sak i Capital Gazette. I likhet med de fleste masseskyterne i den vestlige verden var han en hvit mann med anstrengt forhold til andre mennesker, spesielt kvinner. Han hadde også uttrykt beundring for Donald Trump, en gjenganger de siste årene. Unntaket er et knippe radikaliserte muslimer (gjerne unge brune menn som hater kvinner), og Bernie Sanders-tilhengeren som i fjor åpnet ild mot en baseballtrening for Republikanske rikspolitikere (en eldre hvit mann som hatet kvinner).

Men angrepet på Capital Gazette kan ikke skrives fullt på kontoen til Trumps gjentatte angrep på "folkefiendene" i media. Trump oppfant ikke journalisthatet. For skyteren begynte hatet å ta av allerede i 2011. Da trykket Capial Gazette en artikkel om hvordan det er for en ung kvinne å bli hundset av en mann på Facebook. Mannen var han som endte opp med å drepe Rob Hiaasen.

Annonse

I en blogg påbegynt i november 2011 henviser journalistskyteren, Jarrod Ramos, til seg selv som "en korsfarer som ikke kan dø" og advarer om at "en moderne inkvisisjon står for døren". Den forvirrete og selvhøytidelige retorikken kan til forveksling ligne på den til Norges "tempelridder" Anders Behring Breivik. I likhet med Breivik ser Ramos ut til å funnet grobunn for sitt hat på vandring i internettradikaliseringens farlige ekkokamre.

Oppsummert

Skutt

1 I skrivende stund er en avisredaksjon siste offer for en masseskyting i USA.

Hat

2 Skytingen ble begått av en mann med en lang hathistorie mot avisa, men som også hadde gitt uttrykk for støtte til president Donald Trumps journalisthets.

Fritt

3 Frie medier er en viktig forutsetning for at samfunnet skal fungere. Men i tillegg skrives de av helt vanlige folk. Det er viktig å huske.

Ramos' angrep fant sted kort tid etter at en falmende "alt right"-kjendis sa han "gledet seg til folk begynte å meie ned journalister". Men hovedfokuset for "korsfarerens" raseri må likevel sies å være artikkelen om hans trakassering av en ung kvinne og tidligere klassekamerat på Facebook. Han var besatt av journalisten som hadde skrevet den.

Om den journalisten hadde vært et av ofrene, ville ikke det gjort skytingen mer rettferdig. Men det sier noe om mediehatet i verden at "korsfarere" vender våpnene mot sportsjournalister og småstoffskribenter og en ruvende koseklump som skrev skråblikksaker om de nære ting.

Capital Gazette er en lokalavis som de fleste andre. Den dekker nærområdet, er i likhet med mange mindre norske lokalaviser kjøpt opp av en større naboavis, og tross nedskjæringer var redaksjonslokalene fulle av liv. Og av grått hår. Unntatt en yngre salgsmedarbeider var ofrene journalister i femti- og sekstiårene.

For Rob Hiaasen besto hverdagen i å jobbe med avisproduksjon, skrive en helgespalte om stort og smått (fra katter på avveie til rasisme i Florida på 1960-tallet), og å lære opp journaliststudenter.

Han etterlot tre voksne barn, en kone og en bursdagsgave hun ennå ikke hadde åpnet opp da Capital Gazettes eieravis Baltimore Sun trykket nekrologen hans.

Avisfolkene som ble skutt i Annapolis var ikke fiender verken av folket eller av staten. De var en viktig del av demokratiets immunforsvar. Av samfunnets lim. De var mennesker som gikk på jobb for å gjøre verden til et bedre sted. De var vanlige folk, ikke "folkefiender".

Neste artikkel

Afroamerikanske soyabønder går til sak mot frøselskap