Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En forbannet løgn, herr statsråd

Nå er det på høy tid at justisministeren setter fart på arbeidet med å sikre en reell nærpolitireform. Per Willy Amundsen kan starte med å ta sin egen departementsråd på alvor og sikre en grundig behandling av alle klagene på nedleggelser av lensmannskontorer.

Svever: Justisminister Amundsen og politidirektør Humlegård svever høyt over skog og grend og nedlagte lensmannskontorer. De bør ned på jorda igjen. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Det kan sies forsiktig, slik som departementsråd i justis- og beredskapsdepartementet, Tor Saglie, sa det: «Det henger ikke helt på greip at et nærpoliti skal springe ut av lokalsamfunn, samtidig som lensmannskontor legges ned.»

Eller det kan sies rett ut: Per i dag er det dikt og forbannet løgn å kalle poltireformen for «nærpolitireform». Det er «forbannet» løgn fordi den svekker folks tillit til politikere, og øker politikerforakten. Løgn svekker demokratiet.

Tor Saglie treffer spikeren på hodet: Det handler ikke om «nærpoliti», men om sentralisering av norsk politi. Fredag kunne Nationen melde at justisdepartementets egen topp-embedsmann, Tor Saglie, reiste motforestillinger mot politireformen under et seminar om reformer i regi av Universitetet i Oslo i slutten av oktober. Når Tor Saglies faglige motforestillinger nå er kjente, bør det bidra til å sette en stopper for at justisminister Amundsen snakker mer om «nærpolitireform».

27 politidistrikter er kuttet til 12. 130 lensmannskontorer skal legges ned, ifølge tall fra Politidirektoratet (referert av NTB). I tillegg er det uklart hvor mange av de gjenværende kontorene som får en stedlig lensmann. Mange lokalsamfunn har gått i demonstrasjonstog og/eller på annet vis kjempet for å beholde lensmannskontoret og tryggheten i bygda. Mens Politidirektoratet (POD) blir større og større og direktør Humlegård blidere og blidere.

Det er kommet rundt 70 klager på nedleggelser av lensmannskontorer – som justisministeren har valgt å ignorere. Justisministerens og regjeringas arroganse blir skarpstilt med Tor Saglies motforestilllinger som bakteppe: Reformen er ikke godt nok utredet og planlagt. Saglie viste til en analyse som det ikke ble tatt hensyn til. Og, som nevnt, målformuleringer som «ikke henger helt på greip» – at et nærpoliti skal springe ut av lokalsamfunn, samtidig som lensmannskontor legges ned. Saglie advarte også mot problemer som er nevnt i forbindelse med politireformen, og som vil materialisere seg over tid og kanskje øke konfliktnivået. Departementsråden sa også at «politikerne kommer ofte til raske konklusjoner uten at alle vurderinger av kostnad og tiltak er gjennomført. De vil vise handlekraft og gjennomføringsevne.»

Amundsen bør snarest sette seg inn i de 70 klagene og vurdere dem i et nærhets-perspektiv.

Oppsummert

Departementsråden

1 Tor Saglie har motforestillinger mot «nærpolitireformen». Departementsråden i justisdepartementet viser til at det ikke henger på greip at et nærpoliti skal springe ut av lokalsamfunn når lensmannskontorer legges ned.

Statsråden

2 Justisminister Per Willy Amundsen bør ta faglige korrektiv til gjennomføringen av reformen, og behandle de 70 klagene som har kommet på nedleggelser av lensmannskontorer.

Lensmannskontorene

3 Kunnskap om lensmannskontorenes viktige funksjon i lokalmiljøet er avgjørende for å sikre en nærpolitireform i ordets rette forstand.

Annonse

Parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, lovte under valgkampen at en ny regjering ville gjenåpne behandlingen av de 70 nedleggelses-klagene. Sp gjorde et godt valg, men Ap tapte, og Frps Per Willy Amundsen er fortsatt justisminister. Hans departementsråd Tor Saglie har, som vi skrev i går, kompetanse fra mange samfunnsfelt og erfaring med omfattende reformer. Han reiser ikke motforestillinger av vanvare, men fordi han er ute i et viktig ærend. Det er innenfor departementsrådens ansvarsfelt å reise faglige motforestillinger. Det er ingen gitt motstrid mellom å lojalt følge opp politiske vedtak, og samtidig advare mot problemer med oppfølgingen av vedtaket. Det er ikke problematisk, det er profesjonelt.

I verste fall gir justisminister Amundsen departementsråd Saglie munnkurv, og durer videre med politireformen som om intet har skjedd, høyt over hodene på lokalsamfunnene. Saglie har allerede uttalt at erfaringen hans med det nevnte seminaret, har ført til at han ikke vil holde slike innlegg i framtida. Det er beklagelig, for faglige evalueringer er til enhver tid nyttige. Dersom det ligger kritikk fra statsråden til grunn, er det for smålig. Justisministeren må ta inn over seg at det er uakseptabelt å å fare med forbannet løgn; å framstille reformen som noe annet enn det den er. Som leder av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, sa til Nationen fredag: «Når den kalles nærpolitireformen legges lista høyt. De aller fleste vil oppfatte navnet slik at politiet vil komme nærmere lokalmiljøet.»

I beste fall innser justisministeren verdien av en rådgiver med faglig integritet, og tar konsekvensen av motforestillingene – ved for eksempel å realitetsbehandle de 70 nedleggelses-klagene. Det er den eneste måten å ta lokalsamfunn i distriktene på alvor på. En ny gjennomgang av lensmanns-klagene vil gi nødvendig kunnskap om det viktige arbeidet som foregår hver dag ved lensmannskontorene. Ikke minst om hvor avgjørende lokalkunnskap er for å forebygge kriminalitet. En viktig innvending lensmenn har reist, er at verken byråkratiet eller de blåblå politikerne hadde tilstrekkelig kunnskap om arbeidet ved lensmannskontorene da reform-vedtaket ble fattet i Stortinget i 2015.

Kunnskapen fra- , og om lensmannskontorene er nødvendig for å gjøre politireformen til en reell nærpolitireform.

Neste artikkel

Nei til NorthConnect