Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Drømmen om den siste olje

Olje- og energiminister Terje Søviknes tror ikke folk skjønner verdien av olje og gass. Men regjeringen har åpenbart selv problemer med å forstå verdien av oljepenger.

Drømmerier: Olje og energiminister Terje Søviknes mener de som er kritisk til norsk olje- og gassproduksjon driver drømmerier. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

I Dagens Næringsliv bekymrer Søviknes seg over at 25 prosent av befolkningen i Oslo samler seg om partier som er kritiske til olje- og gassektoren. Han mener det er mange naive folk som svirrer rundt i Oslo i disse miljøene, som knapt har sett et verft, en leverandørindustri eller en oljeplattform, og som ikke forstår hva denne næringen betyr for nasjonen. Drømmerier, sa Søviknes.

Vanligvis er jeg ikke sen om å henge meg på Oslo-kritikk, men i dette tilfellet burde Søviknes tatt en kikk i det berømte speilet. Når oljeinntektene først er så avgjørende for vår velferd, hvordan kan regjeringen da forsvare å ha økt oljepengebruken med 60 prosent?

Dette fikk statsminister Erna Solberg spørsmål om i NRK tirsdag morgen. Tilbake i 2011, i boka "Mennesker, ikke milliarder", advarte Solberg mot et Norge på "oljedop", og slo fast at det ikke var mulig å fortsette å bruke oljepenger i samme tempo som den rødgrønne regjeringen. Det ble sannelig et temposkifte da hennes regjering tok over i 2013. Nå bruker vi oljepenger som aldri før.

Statsministeren forsvarte seg med at det har vært en vanskelig situasjon for landet. Oljeprisen stupte og ledigheten spratt i været. Når du har nedgang, er det lurt å bruke penger, forklarte hun.

Det har Solberg rett i, det kalles motkonjunkturpolitikk. Problemet er bare at mange av oljepengene har gått til formål som bare med stor grad av velvilje kan sies å ha noe med motkonjunkturpolitikk å gjøre. 22 milliarder er gått til skattekutt, uten at Solberg kan dokumentere at det har bidratt til å skape arbeidsplasser. Regjeringen har kuttet friskt i formuesskatten, til tross for at alle ekspertutvalg mener dette er mye mindre treffsikkert tiltak for verdiskapingen enn lettelser i selskapsskatten.

Et annet eksempel er gavepakken til landets gifte eller samboende pensjonister. Den såkalte avkortingen i pensjonen til denne gruppen ble redusert fra 15 til 10 prosent, med en årlig prislapp på nesten tre milliarder kroner. Hyggelig for pensjonistene, men kostbart for landet. Gifte og samboende pensjonister hadde i all hovedsak god økonomi i utgangspunktet.

Søviknes har rett i at det svirrer naive folk rundt i Oslo. Mange av dem befinner seg i Solbergs kabinett. Regjeringen har redusert statens inntekter og økt statens utgifter i en situasjon der inntektene fra oljeindustrien samtidig har stupt. Det er ikke bærekraftig.

Søviknes har rett i at det svirrer naive folk rundt i Oslo. Mange av dem befinner seg i Solbergs kabinett.

Oppsummert

Verdi

1 Oljeminister Terje Søviknes advarer mot naive folk i Oslo som ikke forstår verdien av olje- og gassektoren.

Tapper

2 Men forstår regjeringen verdien av oljepenger? Regjeringen har økt oljepengebruken med 60 prosent.

Framtid

3 Pengene bør brukes på å bygge opp de næringene vi skal leve av etter at oljeepoken har tatt slutt.

Annonse

Olje- og gassektoren er helt avgjørende for norsk økonomi. Men det er på sett og vis også problemet. Den norske oljeepoken er nærmere slutten enn begynnelsen. Og den kan komme fortere enn vi aner. Prisene på fornybar energi er i fritt fall mens produksjonen øker i tilsvarende fart. En (for noen) vakker dag vil vi oppleve at det ikke lenger er etterspørsel etter den livsviktige oljeressursen vår. Rett og slett fordi de klimavennlige alternativene har utkonkurrert de fossile.

Den dagen bør vi være avvent oljedopet, ellers vil abstinensene bli svært harde. Spørsmålet er hvordan vi venner oss av oljeavhengigheten. Hvordan vi bruker pengene til å stimulere de næringene som skal ta over for oljesektoren.

Regjeringen har klokkertro på skattekutt. De skal sørge for at industriherrer og investorer finner det interessant å investere i Norge, skape nye arbeidsplasser, ny vekst, ny framtid. Tanken er god, men lite målrettet. Det er som å spre såfrø blindt rundt seg, og håpe på at flest mulig havner i fruktbar jord. De som faller på steingrunn vil vi aldri kunne høste av.

Norsk oljesektor ble møysommelig bygget opp rundt planer og gunstige rammevilkår. Det ga oss en velferd og en velstand de fleste land i verden bare kan misunne oss. Hvorfor ikke gjenta suksessen, legge planer og gi rammevilkår som kan gi oss nye industrieventyr?

Vi har mineralressurser tilsvarende verdien av hele oljefondet, vi har rike skog- og havressurser og vi har energiressurser herfra til evigheten. Dette er ressursene vi skal leve av etter at oljen har gjort sitt.

Det er mulig jeg er naiv, men jeg drømmer om at vi bør satse mer på disse sektorene enn på oljenæringen i årene som kommer.

Neste artikkel

Riksrevisjonen er ikke fornøyd med NIBIOs økonomistyring