Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det store mannefallet

Metoo-kampanjen raser videre. Nå var det TV2-profilen Davy Wathne som ble tatt av skredet. Har det gått for langt?

Sluttet: Da Davy Wathne oppdaget at han ikke var en inspirasjonskilde i TV2, men en forsurende faktor, valgte han å si opp jobben. Foto: Krister Sørbø/NTB scanpix

Gamle griser lever farligere enn før. Det er bra. Jeg husker rektoren på videregående skole som hadde en pinupkalender på kontoret sitt. Helt til fylkesskolesjefen i Nord-Trøndelag kom på inspeksjon. Han mente bilder av nakne damer var upassende veggpryd på et kontor der både lærere og elever hadde møter med skolens øverste leder.

Fylkesskolesjefen gikk straks til handling, tok kalenderen ned av veggen og rullet den sammen for å ta med seg. Ifølge avisreportasjene fra den gang, helt i starten på 1990-tallet, reagerte rektor med å anklage fylkesskolesjefen for tyveri av en privat eiendel. Det ble tilløp til håndgemeng, som det het i referatet.

Slikt var ikke oppsigelsesgrunn. Rett nok kom han aldri tilbake på jobben, han fikk derimot innvilget permisjon fram til han senere gikk av med pensjon.

Sånn gikk det ikke med Davy Wathne. Den folkekjære sportsjournalisten og egenerklærte tjuagutten falt for egne replikker. Etter flere varsler om trakasserende atferd i TV2, valgte Wathne å si opp jobben. Selv har Wathne gått åpent ut med årsaken: "Det går på min form, min stil og min sjargong", forklarer han.

Det han selv trodde var skøyeraktig og forfriskende, ble av kolleger opplevd som trakasserende oppførsel. Som Wathne selv sier til Dagens Næringsliv: "Jeg trodde jeg var en energibunt og en inspirerende kraft. Når det går opp for meg at andre ikke ser på meg på samme måte, så setter vi strek. Jeg vil ikke være på et sted der jeg er en forsurende faktor".

Det skinner gjennom at Wathne ikke helt har forståelse for reaksjonen på hans stil og væremåte. Han trodde at folk i mediebransjen hadde en "viss støpning og robusthet", og mener formodentlig at folk bør tåle såpass.

Den oppfatningen deles åpenbart av mange TV2-seere. I sosiale medier mangler det ikke på innlegg som mener at Metoo-kampanjen nå har gått for langt. En ting er å sette folk som har begått seksuelle overgrep eller trakasserende handlinger på porten. Noe annet er å gå etter folk som har det i kjeften. Skal det ikke være rom for de frekke, høyrøstede og ukorrekte?

Nå må vi ikke glemme hvor Wathne arbeidet. I TV2-sporten har det åpenbart vært en ukultur. Flere medarbeidere har fått sparken etter grove tilfeller av seksuell trakassering. I dette miljøet var Wathne en nestor og en profil, med all sin uvørne sjargong. En kan jo ane hvordan den har påvirket kultur, holdninger og arbeidsmiljø i redaksjonen.

Det er på tide å innse at griseprat, rasehumor og homofobi ikke hører hjemme på arbeidsplassen.

Oppsummert

Sa opp

1 TV2-profil Davy Wathne valgte å si opp, etter flere varsler om trakasserende atferd.

Sjargong

2 Wathne trodde selv han var en inspirasjonskilde, men var i stedet en forsurende faktor.

Metoo

3 Metoo-kampanjen er ikke en trussel mot mannskulturen, den er en trussel mot ukultur.

Annonse

Jeg vil advare mot å se på Metoo som en trussel mot mannskultur, slik enkelte nå later til å mene. Metoo er en trussel mot ukultur. Det må vi menn tåle, slik andre altfor lenge har måttet tåle vår "hø, hø, hø"-tilnærming til det motsatte kjønn og etniske og seksuelle minoriteter. Det er på tide å innse at griseprat, rasehumor og homofobi ikke hører hjemme på arbeidsplassen.

Det hører ikke hjemme andre plasser heller. For en tid tilbake ble jeg lagt til den omstridte Facebook-gruppa "Mannegruppa Ottar". Min umiddelbare innskytelse var å melde meg ut. Men på den andre siden tenkte jeg det kunne være nyttig å følge med på hva som egentlig foregår der inne.

I denne gruppa med 60.000 medlemmer er det "fritt fram for upolitisk korrekt humor, med andre ord vitser du ikke hadde turt å legge på din egen facebook-vegg!" Gruppebeskrivelsen er korrekt, her blir kvinner og mørkhudede daglig hetset på det groveste. Feminister og muslimer er særlig utsatt. I de verste tilfellene har unge jenter under den seksuelle lavalder blitt truet med voldtekt.

Grunnleggeren av Facebook-gruppen mener på sin side at menn må ha lov til å ha et fristed "der menn får lov til å være menn og hvor vi kan more oss litt med mannehumor".

Jeg er mann. Jeg trenger overhodet ikke et fristed der jeg kan være "upolitisk" og hetse og herje. Jeg trenger heller ikke et arbeidssted med takhøyde for å brøle i sinne eller å kommentere kvinners attributter.

Det vi alle først og fremst trenger, er folkeskikk og respekt for andre.

Neste artikkel

Solberg og #deto andre