Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det kan bli julaften den 23.

Vigo, Spania: Sola går ned over Vigofjorden. Julefreden er i ferd med å senke seg, til tross for støyen rundt nyvalget i Katalonia. Valget avvikles samtidig som disse linjene føres i pennen.

Borg: Utsikten fra skrivebordet ved Vigofjorden i Galicia. Østers-flåtene duver her i vika, og i andre viker innover fjorden. På høydene rundt fjorden ligger borgene. Foto: Jorge Manuel Martinez Rodriguez

Landskapet her i Rías Baixas, «De nedre fjordene» i Galicia, minner mye om Norge. Bortsett fra alle østers-flåtene i fjordene da, og – ikke minst – borgene. Som Bjørnson skrev i sitt hyldningsdikt: «Norge, Norge, hytter og hus og ingen borge». Her, og i resten av Spania, er det mange borger med tykke vegger av stein og historie.

Det menes mangt og høylytt om både katalanere og regjeringa i Madrid rundt bordene i de lokale barene for tida. Noen av argumentene er mer underholdende enn gangbare. Ett eksempel: «Katalanerne er skurker, visste du at de solgte muslimene på Menorca som slaver?!» Vel, nå vet jeg det. Det skjedde da Katalonia var en stormakt, på 1200-tallet. Sitter mange hundreårs historie av strid mellom gamle kongeriker og provinser i Spania fortsatt så godt fast i de tykke veggene?

Et eksempel fra den andre sida: «Visste du at paven aldri godkjente det ekteskapet mellom Fernando og Isabella den gangen? Katalonia skulle vært eget rike siden 1479!» Du verden.

Byen Burgos har selvsagt også sin borg. En natt for over 500 år siden passerte et mystisk følge denne borgen. En vakt på festningen slynget steiner mot følget da det nektet å stoppe. En av steinene var like ved å treffe en kjøpmann. Det vil si, en mann utkledd som kjøpmann. Det var kronprinsen av Aragón-Katalonia: Prins Fernando, eller Ferdinand, som han heter i våre historiebøker.

Det hersket borgerkrig-lignende tilstander på den iberiske halvøya på den tida. Katalanerne var redd for at Katalonia, Valencia og Aragón også skulle bli innlemmet i Kastilla, som allerede dominerte halvøya. Galicia, Asturias og León var ikke lenger suverene riker.

Kronprins Ferdinand var ute i et delikat ærend: Han var på vei sørover for å møte sin kusine og kommende brud, tronfølgeren i Kastilla, Isabella. Ekteskap mellom Ferdinand og Isabella kunne ende med at hele den iberiske halvøya ble til ett rike. Barcelona og Madrid byer i samme land! Det var et skrekkscenario for mange.

Paven godkjente aldri det ekteskapet mellom Fernando og Isabella. Katalonia skulle vært eget rike.

Oppsummert

Norge

1 Som Bjørnson skrev i sitt dikt: «Norge, Norge, hus og hytte og ingen borge».

Spania

2 Her er det mange borger, etter mange hundreårs strid mellom kongeriker og provinser på den iberiske halvøya.

Viktig!

3 Nå er det ekstra viktig at FC Barcelona vinner El Clásico, for «vi er da også fra Nord-Spania og mot sentralmakta i Madrid»!

Annonse

Derfor var Ferdinand utkledd som kjøpmann da han kom forbi borgen i Burgos den natta i 1469. Han kom helskinnet fram til Kastilla og Isabella. De giftet seg fire dager etter at de traff hverandre. Det gikk bemerkelsesverdig raskt, med tanke på at de var søskenbarn og måtte ha pavens velsignelse. Senere viste det seg også at det pavelige dokumentet var forfalsket, skrevet av Ferdinand selv og erkebiskopen av Toledo. Ferdinands far, kongen av Aragón, var også delaktig. Han var jo «formet av katalanernes fikse- og triksekultur gjennom flere generasjoner», som Herman Lindqvist skriver i boka «Historien om Spania».

Over 500 år seinere, er fikse- og triksekulturen fortsatt et populært argument mot katalanerne generelt, og «los independistas», katalanere som vil ha et uavhengig Katalonia, spesielt: «Katalanerne er mer korrupte enn noen andre og vil ikke kikkes i kortene av Madrid». Det kan være noe i det. Samtidig avsløres det korrupsjon over hele landet hver dag, og først og fremst blant politikere fra statsministerens parti, høyrepartiet Partido Popular.

Uavhengig av resultatet i valget i Katalonia, så har Spania tapt – både Barcelona og Madrid. De mest hardbarkede «independistas» oppfører seg som pøbler, og høster avsky. Mens statsminister Rajoy er det motsatte av en statsmann. «Makta i Madrid» har gått unødig hardt fram mot katalanerne ved å nekte dialog med Barcelona, legitimere politivold mot fredelige demonstranter og kaste folkevalgte i fengsel. Nå er grensekontrollen mot Frankrike styrket, slik at den avsatte katalanske presidenten ikke skal snike seg ubemerket over grensa fra sitt politiske asyl i Brussel. Valget overvåkes av 17.000 polititjenestemenn.

Tenk om statsminister Mariano Rajoy hadde vært en statsmann. Tenk om han for eksempel hadde kledd seg ut som kjøpmann og stille reist til Barcelona for å komme i dialog med tidligere president i Katalonia, Carles Puigdemont, for å finne en løsning. Da kunne kanskje hele Spania ha vært samlet, Barcelona og Madrid byer i samme land.

Her ved Atlanterhavskysten er det liten forståelse for katalansk løsrivelse. Samtidig er mange langt mer opptatt av det som skal skje lille julaften, enn av valget: El Clásico, fotballkampen mellom Real Madrid og FC Barcelona. Nå er det ekstra viktig at Barcelona vinner. Da blir det julaften lille julaften. For «vi er da også fra Nord-Spania og mot sentralmakta i Madrid»! Bo Nadal. God jul.

Neste artikkel

Å, Vestland, Innland