Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Derfor er Brexit så vanskelig

Brexit betyr brexit, lød slagordet da Theresa May tiltrådte som statsminister etter den britiske EU-avstemningen i 2016. Siden har omtrent alt gått galt for May. Hvorfor?

Komplisert: Storbritannias tidligere utenriksminister Alexander Boris de Pfeffel Johnson, til daglig kjent bare som Boris, var sentral i kampanjen for brexit, men tross for kjendisstatusen har han vært mindre sentral etter folkeavstemningen. Foto: Natacha Pisarenko / AP / NTB scanpix

Fredag i forrige uke samlet Theresa May regjeringen på statsministerens landsted Chequers, noen mil nordvest for London. Målet var å bli enige om planen for brexit. Og det var sannelig på tide: Regjeringen har vært så uenig internt de siste to årene at det på mange måter er et mirakel at den ikke har kollapset.

Planen de konservative til slutt ble enige om, innebar at britene vil prøve å fortsette som medlemmer av EUs indre marked på varer, men forlate tjenestemarkedet. Konsekvensen er at mange regler, som landbruksvareregelverket, fortsatt er EU-regler, og at britenes yttergrenser mot resten av verden må kreve inn EU-toll, blant annet. Men finansmagnatene i London slipper å følge EU-regelverket – til noens glede, men andres sorg, siden EU-tjenester er svært viktig for noen av dem.

«Nå har vi endelig en sang å synge», sa utenriksminister og brexit-kampanjefrontfigur Boris Johnson fredag kveld, da planen var klar.

Saken er at Theresa Mays utgangspunkt for forhandlingene med EU alltid var svært vanskelig.

Søndag kveld meldte David Davis, ministeren som ledet «departementet for å forlate EU», sin avgang. Planen var ikke bra nok, sa Davis, og ville uansett avfeies av EU. Davis’ betydning for forhandlingene skal ikke overdrives. Han hadde totalt møtt sin motpart Michel Barnier fire timer i løpet av sine to år som minister. Men da han gikk av, vakte det oppsikt.

Neste dag begynte med at EU-utenriksministrene på toppmøtet om Balkan som utenriksminister Johnson skulle være vert for, lurte på hvor han var. Johnson sto også over på krisemøtet om de britiske statsborgerne som var forgiftet av en nervegift som tilsynelatende stammer fra Russland.

Det viste seg at Johnson hadde prioritert å forfatte sitt avgangsbrev. Og å finne en fotograf som kunne fotografere ham mens han gjorde det. Sangen hadde surnet i strupen hans.

Annonse

Dermed var balubaen i gang. Den kan fortsatt ende i reell regjeringskrise, selv om intrigenivået er en blanding av Game of Thrones og en slapstick-komedie. Men for Norge er det mer relevant å spørre hva som egentlig foregår der borte – sånn med tanke på at brexit faktisk kan ha mye å si for oss.

Saken er at Theresa Mays utgangspunkt for forhandlingene med EU alltid var svært vanskelig. En av årsakene var at hennes forgjenger David Cameron ikke hadde gjort en tøddel av forberedelser. Camerons mål med å skrive ut folkeavstemning var å knuse EU-motstanderne i eget parti og parkere EU som politisk tema for en generasjon. Da han tapte, dels grunnet egen trynefaktor, tok han hatt og frakk og gikk – samme dag.

Dermed var May begrenset til «brexit betyr brexit», som betyr fint lite. For hva er brexit? Før avstemningen sa Boris ved flere anledninger at idealbrexit var omtrent samme medlemskap som Norge, bare at britene i tillegg beholdt plassen i ministerrådene som vedtar EUs politikk. Mays nye brexitminister Dominic Raabs fremste kjepphest er derimot at britene må bryte med EUs menneskerettserklæring.

Oppsummert

Nytt kaos

1 Ministeravgangene i den britiske regjeringen begynte 72 timer etter at regjeringen endelig skulle ha blitt enige om en plan for brexit.

Problematisk

2 EU-motstanderne setter hardt mot hardt. Hva resultatet blir, er foreløpig usikkert.

Trist skue

3 For tilskuere, som Norge, er det egentlig bare å banke i bordet og håpe at ikke alt ender i full fadese. Men det kan ende der.

EU-motstanderne i arbeiderpartiet Labour mener EU begrenser muligheten til sosialisme, mens mange av de ivrigste konservative EU-motstanderne mener EU er for sosialistisk. Britiske bønder vil beholde EU-pengestøtten, men kvitte seg med EU-regelverket – mens en del konservative politikere ser for seg å kutte støtten, men videreføre regelregimet.

Konsekvensen er at May i sitt eget parti har et titalls representanter som er villig til å stemme mot henne fordi de helst vil bli i EU, og flere titall som vil stemme mot alt som ikke er EU-kritisk nok. Med støtte fra det nordirske protestantiske unionistpartiet DUP har May på papiret 326 av 650 representanter i ryggen, i et parlament med utbredt kultur for å bryte med eget parti.

I flere voteringer ville May tapt dersom hun ikke hadde støtte fra en liten, men hard kjerne av EU-motstandere i Labour. De er sju i tallet, de fleste av dem godt voksne representanter ytterst ute til venstre i partiet.

Situasjonen kompliseres ytterligere av at Labour-leder Jeremy Corbyn, som fronter et parti med stort flertall mot brexit, ideologisk er på linje med de sju brexit-tilhengerne i omtrent alle andre spørsmål. Kanskje, innerst inne, også i dette.

Resultatet: Staurene spriker så voldsomt at Per Borten ville kaldsvette ved tanken på dem.

Neste artikkel

May kritiseres for «myk» brexitplan