Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den vanskelige medgangen

"Alle" vil ha mer mat og mer penger til små bruk i utkantene. Bondelaget myser mot sola og lurer på når gråværet kommer.

Svett smil: Hvordan skal Lars Petter Bartnes turnere Jon Georg Dale (sittende) sin beitepositive småbrukssatsing? Foto: Bjarne B. Aase.

Lillehammer: Mai kulde gjør bondens lader fulle. Det gamle munnhellet lyder som et omen i 2018. Ikke bare har forsommerheten gjort førsteslåtten i Gudbrandsdalen pjuskete og flat. Det var varm og god tone også i jordbruksforhandlingene i mai: Et solid utgangstilbud fra staten, levert i tide. Forhandlinger preget av god tone, uten dirty tricks. Et målrettet løft for de små melkebrukene og ekstra arealtilskudd i grisgrendte soner. Hilsen Frp-statsråd Jon Georg Dale.

Ap pleier å være skeptisk til sveitsiske løsninger i Europa-spørsmål, men i landbrukspolitkken er Sveits den nye eplevinen. Ap vil ha mer til brattlendte bruk og mer jord i hevd. Det vil jo resten av opposisjonen også, og Dale. Så da kan vel Lars Petter Bartnes og hans skare gå opp i hopptårnet i olympiabakken og synge ut: The hills are alive, with the sound of money?

For gode bønder er godvær og medvind alltid en kime til skepsis: Når snur det? I Bondelagets årsmøtekorridorer spør man seg hva man skal gjøre med all medgangen. Oppgjøret var godt, ja, markedsordningene kan få større kraft igjen, javisst, men hvor er det alle de landbrukspositive partiene vil hen?

Det vet vi lite om. Årets småskalaoppgjør fra de blåblå reverserer på langt nær de strukturdrivende oppgjørene som særlig Sylvi Listhaug administrerte, og som er forankret i Høyres og Frps partigrogrammer. Og det er mye å reversere. Etter oppgjøret i 2014 ble jeg oppringt av en nabo med sau, han fortalte i sjokk og vantro at de største sauebrukene hadde fått en halv million av Sylvi!

Mens budsjettpengene til utmarka springer, går noen underliggende drivere sin gang i avlsstatistikken og i laboratoriene hos Geno, drivere som både bønder og Dale bekjenner seg til.

Kua yter stadig mer. For 30 år siden melket de beste NRF-kyrne 6-7000 kilo årsmelk hver. I dag melker de over 10.000, og målet er fortsatt vekst. Det skjer ikke uten kraftig kost. Der man tidligere kunne fôre melkekyrne med ihopseget rundball av andreslått, må det nå være finkuttet fintrevlet fullfôr av tidligslått hardpakket gras og kraftfôr. Stadig mer kraftfôr.

Det betyr at en større del av arealgrunnlaget for melkeliteren din kommer fra utlandet. Dette har du selvsagt fått høre in extenso fra Per Olaf Lundteigen og Svenn Arne Lie, landbrukspolitikkens svar på Cato den eldre og yngre.

Annonse

Mindre kjent, men mer synlig om du kikker etter, er den endringen som har skjedd med det norske arealgrunnlaget. Når graset må være av bedre kvalitet, med mer timotei og kløver, og må slås tidligere for å få høyest mulig energiinnhold per kilo, blir de beste grasarealene nær fjøset drevet hardere. De pløyes oftere og får mer husdyrgjødsel og ren gjødsel (feilaktig kalt kunstgjødsel. Det fins ikke kunstige grunnstoffer), og produserer mer og bedre gras.

Annerledes er det med den lille teigen innpå høgda, oppi dalen, borti lia. Det er litt langt å kjøre møkka, litt bratt å kjøre grasvogna og litt våtlendt å kjøre McMonstertraktoren. Skal du pløye med den åtteskjærs laserstyrte vendeplogen, blir det bare snuing og rot. Så slipper du på kvigene på beite noen år. Så blir det for travelt å passe gjerdet, og den forbanna naboen ringer og klager på kviger i begoniaen. Det er da plass til kvigene i fjøset? Så kommer småskogen inn over teigen, ulovlig, men uten reaksjoner. Kulturlandskapet dør så sakte at landbruksmyndighetene tror det lever.

Kulturlandskapet dør så sakte at landbruksmyndighetene tror det lever.

Oskar Puschmann har siden Gunhild Øyangens tid dokumentert hvordan landbruket ikke klarer å ivareta det norske kulturlandskapet. Ifølge Puschmann er det bare én ting som hjelper mot gjengroingen: Å få dyrene ut på beite igjen. Da må det altså bli mer lønnsomt å få dyr ut på beite, og mindre lønnsomt å fôre dyr inne. Vann flyter ikke oppover, ikke en gang i en politisk næring.

Den som kommenterer NRK-saken er merkelig nok en Frp-landbruksminister. For andre år på rad har Jon Georg Dale foreslått sterkere kraftfôrprisøkning for å øke bruken av Norge, enn hva bøndene har ønsket.

Bondelaget, Dale og mange bønder har tusen gode grunner til å holde kraftforprisen nede og og investeringsstøtte og melkeytelse oppe. Men det er svært vanskelig å finne belegg for at politikken fremmer Bondelagets hovedmål om"økt matproduksjon og selvforsyning på norske ressurser."

I Bondelagets liste over 16 prioriterte saker for 2017 og 2018 handler ikke én om økt bruk av Norge. Det kan hende lista blir oppdatert i løpet av årsmøtet. I Gudbrandsdalens sol fremstår det som en plikt å få dyr ut ut på beite, hvorhen de går i li og fjell.

Oppsummert

Varmt i mai

1 Landbruket er inne i den tverrpolitiske varmen. Men ingen høytrykk varer, vet bøndene.

Motkonjunktur

2 Nye tilskudd hjelper mindre bruk. Kuas biologi og investeringsstøtte bidrar til sentralisert stordrift inne.

Mål forplikter

3 Bondelaget vil ikke betale for økt bruk av Norge over kraftfôrregninga. Alternativer utbes.

Neste artikkel

Amerikanernes store skam