Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den rare, rare næringen

Deling av jord svekker landbruket. Sammenslåing av jord svekker landbruket. Hilsen landbruket.

Stykkevis: Er det bra eller dårlig at eiendomsgrenser fjernes? Det kommer veldig an på. Foto: Arve Schaug

"Jag får inte ihop det", sier rollefiguren til Tomas von Brömssen i filmen "Lust og fägring stor". Rollefiguren lytter på radio på 1930-tallet, og hører både Beethoven og en tale av Adolf Hitler. Han kan ikke forstå at to så ulike uttrykk kan komme fra samme kultursfære.

Det er også vanskelig å få ihop hva landbrukets korporativister egentlig mener om struktur.

Regjeringens planlagte endringer av konsesjonsloven fikk Bondelaget til å fyre løs i fjor vår. Det kunne nemlig bli færre og større eiendommer av det. Bare i Hedmark kunne nye 600 gårdsbruk med drøyt 6000 dekar blir unntatt fra konsesjonsbehandling, sa fylkesleder Erling Aas-Eng.

– Kapitalinteresser og fritidsinteresser kan skvise ut bønder ved å overby de som vil drive matproduksjon, sa Aas-Eng. Det lyder som om drift på innmarka er et valg eier kan ta. Men det kan han jo ikke. Det er driveplikt på jord i Norge.

Dersom flere gårdsbruk kan selges, vil det tappe næringen for kapital, sier Aas-Eng. Det er like sant som at når et gårdsbruk deles og deler av det selges unna, tilføres næringen kapital. Men er det sant?

Kapitaltapping i landbruksnæringen er et omfattende problem. Det skjer gjennom jord- og kvoteleie, der driver må betale for å få tilgang til produksjonsmidler andre eier. Leien går oftest ut av næringen til en passiv eier, og er ikke en gang fradragsberettiget for driver. Bondelaget er tilhenger av både jord- og kvoteleie.

Det som skjer når gårdsbruk deles eller slås sammen, er at kapital omdannes. Den som kjøper seg større, bytter inn bankkontoen i fast eiendom. Den som selger seg mindre, bytter inn fast eiendom i bankkonto. Og det er kjøper og selger som vurderer hvorvidt de er tjent med å omgjøre sin kapital.

Bondelaget hyller konsesjonsloven for å "sørge for at eierskapet til landbrukseiendommer er spredt på mange hender". Ja, takk skjebne for at norsk areal ikke er eid av storfinans eller stat. Men når et søskenpar i Hjartdal vil spre eierskapet til landbrukseiendommen sin fra to til fire hender, er det plutselig et problem.

Hele hensikten med delingsforbudet er å legge til rette for at landbrukseiendommene blir bærekraftige, sier juridisk sjef Erlend Stabell Daling i Bondelaget.

Annonse

Bondelaget jublet da gårdsbruk over hele landet i 2011 fikk økt tilgang til å kjøpe naboarealer. Det skjedde i kjølvannet av Statskogs kjøp av Borregaard-skogene på Østlandet, gjennom et omfattende arronderingsalg som fortsatt pågår: Mindre Statskog-teiger selges, typisk til en tilgrensende gårdsskog som blir større. Formodentlig mente Bondelaget at færre og større skogeiendommer villle være bærekraftig. Hvorfor juble ellers?

Samtidig har Bondelaget motarbeidet regjeringens forslag om å gjøre det konsesjonsfritt å kjøpe tilleggsjord og -skog som grenser til egen eiendom. Også det vil gi "lite rasjonelle løsninger", ifølge Bondelagets fylkesleder i Hedmark.

Det er ikke lett å se hvorfor det er rasjonelt at en gårdsskogeier kjøper en naboteig fra staten, men urasjonelt at han kjøper en naboteig fra naboen.

Hvorfor er det rasjonelt at en gårdsskogeier kjøper en naboteig fra staten, men urasjonelt å kjøpe en naboteig fra naboen?

Heller ikke forvaltningen har klart for seg om det er rasjonelt med deling eller fusjon. Konsesjonssaker blir godkjent i kommunen, før fylkeskommune og Fylkesmann sier nei og ja igjen. Så gir Landbruksdirektoratet et avslag som Landbruks- og matdepartementet overprøver.

Oppsummert

Forvirring

1 Alt annet enn status quo virker å være negativt i landbrukets eiendomslandskap.

Varige verdier

2 Ingen bonde som kjøper gården større, oppfatter at han tappes for kapital.

Organisk endring

3 Gårdsbruk har vokst og krympet i all tid. Endring er et verktøy, ikke et onde.

– Lytt til kommunene, som vil sikre eierskap for de mange, mente Bondelaget i 2017. Når Hjartdal kommune forsøker å sikre eierskap for to søsken isteden for ett, sier Bondelaget at nei, det er for mange, og beklager at landbruksministeren lytter til kommunen.

Bøndenes faglag mener at større eiendommer er både urasjonelt OG rasjonelt. Kommunalt selvstyre er bra OG bør overprøves. Privat eiendomsrett er et gode OG et onde. Kapitalflytting fra bank til eiendom er galt, og flytting fra eiendom til bank er galt.

Ja da, landbrukssektoren er politisk, og den er komplisert. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Det er likevel noe helt annet å ha to hoder som skaller til hverandre.

Jeg eier en liten flekk på en stor elveterasse som en gang var ett gårdsbruk. For 100 år siden var det 10 gårdsbruk i drift her. Nå er det én dyreholder igjen, vi er to drivere, men det er fortsatt 10 ulike grunneiere. Jeg aner ikke åssen det vil se ut her om 100 år, bortsett fra to ting: Det vil garantert ikke se ut som i dag. Og bøndenes organisasjoner vil beklage endringen hele veien.

Neste artikkel

Postkutt kan ramme bygda mest