Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den andre store Sp-bølgen

Det er ikke bare i Norge at Senterpartiet seiler i medvind. I Sverige har bygdemakt og ting i tiden gjort Centerpartiets leder Annie Lööf til en potensiell statsministerkandidat.

Närodlat: Annie Lööf, leder i Sentepartiets svenske søsterparti, frister velgerne med «kortreist politikk». Foto: Centerpartiet

De kaller det «närodlat politik». Forsvaret for svenske bygder og svensk lokaldemokrati og ønsket om at du «ska skapa din egen framtid, oavsett var i landet du väljer att bo» står sentralt i det budskapet det svenske Centerpartiet nå hamrer gjennom i alle mediekanaler.

Samtidig har to av partiene svenske Centern ofte stjeler velgere fra, usedvanlig harde tider. Miljöpartiet er i regjering de svenske sosialdemokratene, og føler slitasjen. Moderaterna, svenske Høyre, opplever på sin side velgerflukt etter at partileder Anna Kinberg Batra åpnet for å slippe de omstridte Sverigedemokraterna inn i varmen.

Høyrevelgernes flukt ender i stor grad hos Annie Lööf. På målingene for mars er Centerpartiet oppe på mellom 12 og 14 prosents oppslutning – over dobbelt så stort som ved valget i 2014. I januar var Moderaterna omtrent like store som ved 2014-valget: Rundt 23 prosent. Siden har de mistet mellom fem og åtte prosentpoeng.

Politikk er omskiftelige greier. Det er langt fra sikkert at Sverigedemokrat-aversjonen hos deler av de svenske borgerlige vil bli langvarig. Samtidig er det liten tvil om at Sverigedemokraterna ikke er blitt svekket av forsøket på å fryse dem ut. Det innvandringskritiske partiet er ekstra omstridt fordi flere av de sentrale aktørene da partiet ble grunnlagt, hadde bånd til svenske nynazistbevegelser. Med Moderaternas fall er like fullt den mer striglete nyutgaven av partiet Sveriges nest største parti.

Likevel er det lederen i Sveriges foreløpig fjerde største parti, Annie Lööf, som nå pekes på som en potensiell statsministerutfordrer til sosialdemokraten Stefan Löfven.

Det har en rekke forklaringer. En er selvsagt at alle partier på oppsving får sin tur i manesjen. De svenske Kristdemokraterna hadde en liten runde med «kan han bli statsminister» da Alf Svensson hadde en popularitetsoppsving mot slutten av sine 31 år som partileder. Folkpartiet Liberalerna hadde det samme da Lars Leijonborg gjorde valgfurore ved å ymte frempå noe litt innvandringskritisk på et tidspunkt da ingen andre svenske partier målbar en slik kritikk.

«Dette er ikke en blåkopi av den norske Sp-bølgen. Eller kanskje er det nettopp en blå kopi det er.»

Oppsummert

Söta bror

1 Mens Senterpartiet når store høyder på norske meningsmålinger, opplever det svenske Centerpartiet nøyaktig samme oppsving blant svenske velgere.

Populær

2 Noe av suksessen tilskrives strategiske feilsteg fra Høyres svenske søsterparti, men også talentene til Centerns leder Annie Lööf.

Før skjema

3 Lööf skal ha en langsiktig strategi om at partiet skal ha 20 prosents oppslutning ved valget i 2022. Fortsetter hun som i dag, kan målet nås allerede i 2018.

Annonse

Verken Svensson eller Leijonborg ble statsminister. Men Lööf gjør en god figur i partilederdebatter. Hun har klart å fremstå som en tydeligere og mer manøvreringsdyktig politiker enn Moderaternas Anna Kinberg Batra. Samtidig er Kristdemokraterna en ikkefaktor med tre prosents oppslutning, og Liberalerna lite markante på 5,1 prosentpoeng.

Videre har Lööf selv flagget en variant av det norske Senterpartiets «større enn Frp»-ambisjon. I Centern er målet at partiet skal ha 20 prosents oppslutning innen valget i 2022. Da skal partiet også ha en statsministerkandidat. Den svenske kommentatoren Torbjörn Nilsson mener det nesten er et brudd på planen at partiets formkurve blir så sterk allerede nå, i forkant av det planlagte riksdagsvalget i 2018.

Dette er ikke en blåkopi av den norske Sp-bølgen. Eller kanskje er det nettopp en blå kopi det er. Der Sp har utviklet seg i rødgrønn retning, har Centerpartiet de siste årene gått i en mer borgerlig, mer liberalistisk retning. At Moderaternas velgere nå går til Centern, kan godt skyldes at de opplever veien som kort.

En blindtest på norske velgere ville kanskje fått utslaget Venstre hvis du hadde bedt dem plassere dagens Centerpartis blanding av miljøfokus og krav om å fjerne vern for arbeidstakere i en norsk partisammenheng. Det skyldes blant annet innflytelsen til den såkalte Stureplans-Centern, en sosialliberal gruppering knyttet rundt et lokallag oppkalt etter en hippere del av Stockholm. Lokallaget, som ble dannet i 2006, har fortsatt en sentral rolle i partiet. De urbanliberalistiske svenske senterpartistene kommer ofte i klinsj med en gruppering som tidvis omtales som «gubber i ruteskjorter» – tradisjonelle bygdepolitikere med tette bånd til landbruket.

Noen av de mest skuffete gubbene har gått inn i protestpartiet Landsbygdspartiet. Men foreløpig overbeviser Lööf et tilstrekkelig antall bygdevelgere om at partiets gamle kjerneverdier står ved lag, selv når Stureplans-Centern brysker seg som mest. Hvor lenge det varer, er vanskelig å vite.

Neste artikkel

Postkutt kan ramme bygda mest