Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brexit-bussen som sporet av

I forrige uke fikk den harde brexit-linjen nesten fullstendig gjennomslag i det britiske parlamentet. Det som derimot falt, var en EU-tilhengers forslag om å innfri valgløftet som sikret flertall for brexit.

På dypt vann: Den britiske statsministeren Theresa May, her avbildet kavende i et hav av brexit, er fortsatt populær. Men det er en rekke problemer på horisonten. Foto: Kirsty Wigglesworth/AP/NTB Scanpix

Nylig kom brexit-general Dominic Cummings, som var ansvarlig for britenes Nei til EU-motpart Vote Leave, med en lengre analyse av hva han mente ga EU-motstanderne seieren. Cummings mente riktignok at det var feil å prøve å finne én årsak til at så mange faktorer falt på plass til brexits fordel. Men hovedanalysen lød slik:

"Ville vi vunnet uten innvandring? Nei. Ville vi vunnet uten 350 millioner pund/NHS? Nei. Ville vi ha vunnet hvis vi hadde brukt tiden vår på å snakke om handel og EUs indre marked? Nei."

Cummings kastet på dør alle EU-motstandere som ville snakke om å "åpne Storbritannia mot verden". I stedet videreførte han en erfaring fra arbeidet med å sikre nei til selvstendighet i Skottland: Britiske lover mot løgnaktig eller misvisende reklame gjelder ikke for politikk.

Vote Leave investerte i en "kampbuss". En stor rød buss – fargen var heller ikke tilfeldig valgt – med påskriften "Vi sender EU 350 millioner pund hver uke. La oss finansiere NHS (det britiske offentlige helsevesenet, red.anm.) isteden. Stem for å forlate EU."

Tallet 350 millioner pund var i beste fall misvisende: Det stemte at Storbritannia sendte mye penger til EU hver uke, men Vote Leave unnlot å regne inn den særskilte britiske rabatten på EU-bidrag. De nevnte heller ikke hvor mye penger Storbritannia fikk fra EU hver uke. Faktasjekk-avdelingen til BBC konkluderte med at den reelle summen som ble sendt til EU var omtrent 161 millioner pund – og at Storbritannia hadde betydelig innflytelse over hvordan de pengene ble brukt.

EU-motstanderne lyver, ropte EU-tilhengerne. De ble ikke trodd.

Først etter avstemningen begynte valgkampgeneraler på begge sider å innrømme sine feil. EU-tilhengerne innrømte at brexit kanskje ikke ville føre til tredje verdenskrig likevel. EU-motstanderne fant ut at de måtte be folk innse at det var uaktuelt å bruke så mye penger på helsevesenet.

Den siste u-svingen kan få politiske følger. Helsepolitikk er valgkampdynamitt også i Storbritannia. Lokalsykehusspørsmål har felt parlamementsrepresentanter og kan felle regjeringer. Selv den svært upopulære Labour-lederen Jeremy Corbyn har vært i stand til å lande innertiere mot den konservative regjeringen når helse har stått på dagsorden. Britenes konservative "brexit-statsminister" Theresa May (som drev valgkamp for å bli i EU) vet at hun har en potensiell politisk bombe i lasten.

"Britiske politikere styrer fortsatt som om EU-avstemningen vekte en sovende kjempe de ikke helt vet hva vil."

Oppsummert

Vinnersak

1 En sentral påstand i den britiske EU-kampen var at britene ville kunne bruke 350 millioner pund i uken ekstra på helsevesenet dersom de forlot EU.

Uunnværlig

2 Tallet ble tidlig avdekket som feil, men brexit-tilhengernes sjefsstrateg fortsatte å insistere på at det var hovedbudskapet, og mener de ikke ville vunnet uten det.

Skrinlagt

3 Forrige uke var de fleste sentrale EU-motstanderne med på å stemme ned et forslag om at regjeringen skulle utrede om det var mulig å levere et slikt løft for helsevesenet.

Annonse

Det vet også opposisjonen. Da parlamentet behandlet Mays brexit-proposisjon i forrige uke, foreslo derfor Labour-politikeren Chuka Umunna et tillegg til vedtaket om å begynne forhandlingene om å forlate EU.

Umunna ville kreve at regjeringen redegjorde for hvordan brexit ville påvirke pengebruken på NHS. I praksis er Umunnas prosjekt enkelt: Løftet så ut til å være 350 millioner pund ekstra i uken, noe som ville vært et kjempeløft. Theresa May har ellers gitt uttrykk for at folkeavstemningen ga et klart mandat som var lett å tolke. Da mente Umunna det var naturlig å anta at May forsto at velgerne ville ha et slikt løft.

Forslaget ble nedstemt. Blant parlamentarikerne som stemte mot, var en rekke av de fremste EU-motstanderne som hadde drevet valgkamp fra 350-millionersbussen.

Selvfølgelig var forslaget et stunt. Umunna var regnet som Tony Blairs favoritt til å vinne ledervalget som endte med at den langt mer venstreorienterte og EU-kritiske Jeremy Corbyn ble Labour-leder. Som høyresosialdemokrat ville han under normale omstendigheter neppe leflet med et så blankt utgiftsløft, selv for noe så populært som helsevesenet.

Stuntet får ingen følger for spørsmålet "blir det brexit?" Det blir det. Men debatten om hva brexit skal bli, har bare så vidt begynt. Britiske politikere styrer fortsatt som om EU-avstemningen vekte en sovende kjempe de ikke helt vet hva vil. Theresa May, som har bakgrunn som innvandringsminister, legger hovedvekt på mindre innvandring. Opposisjonen vil vri debatten over på helsetjenestene.

Frykten, også hos flere tilhengere av brexit, er at den konservative regjeringen vil gjøre alvor av trusselen om å lage et "europeisk Singapore" i Storbritannia. At britisk helsevesen åpnes for amerikansk konkurranse, mens skattekutt for de rikeste og bortfall av EU-handel gir en fattigere stat. Globalisert, liberalisert brexit var neppe hva de såkalte globaliseringstaperne så for seg. Selv ledsaget av et kraftig innvandringskutt.

Neste artikkel

Fra skogkrise til kunnskap