Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bonde, selger og byråkrat

Landbrukssamvirkene tar mål av seg til å være veldig mye forskjellig. Det er ikke så lett, og det blir verre.

Konsernsjef i Nortura, Arne Kristian Kolberg, på siste årsmøte. Foto: Siri Juell Rasmussen

Klimaendringer, pressgrupper og forbruksmønstre legger press på norsk matvaresektor. Tørre somre, dårlig grillvær og nye vaner skaper på hver sin måte trøbbel for markedsbalansen på kjøtt, melk og egg.

Slikt har vi markedsregulatorer til. Det er Tine og Nortura som har hatt rollen og som fortsatt fyller den, i en blanding av fordums monopolstorhet og nåtidig pragmatisme. Tanken er at et statlig direktorat blir tungrodd, mens markedsaktørene har fingeren på forbrukerpulsen. Samvirkene skal utjevne markedets logikk gjennom å være i markedet.

Men de må også tale til forbrukerens følelser. De skal selge bondens produkter. Så skal de gi avkastning til eier, som er bonden. Så skal de eksportere og importere. Så skal de skape aksept for alle disse rollene i opinionen. Det er ikke lett, og det blir verre.

I høst er det kommet fram at vi importerer kjøtt vi allerede har for mye av. Nortura-direktør Arne Kristian Kolberg snakker til massene med pathos og ethos:

– Vi må spise opp det vi har, før vi kjøper mer, Det er det eneste bærekraftige og etisk forsvarlige, formante Nortura-direktøren her i avisen. Så viser det seg at det er ikke så enkelt likevel.

Norturas eget datterselskap Noridane AS har i år importert 300 tonn svinekjøtt og lagt det oppå svinelageret på drøyt 6300 tonn. Nå tar Kolberg på seg byråkrathatten, og forklarer at Norturas selskap importerer kun "det vi er forpliktet til gjennom politiske avtaler med andre land."

Ingen pålegger Noridane/Nortura å ta inn svinekjøtt. Selskapet gjør det likevel. Det er nok ikke så bærekraftig og etisk forsvarlig, men det sikrer Norturas markedsandel. Kjøttet ville kommet til landet uansett, og da er det best at det går via Nortura-systemet, for vi tar hensyn til markedet, mener Kolberg. Slavene ville kommet til Amerika uansett, og da var det bedre at de ble fraktet på danske skip, for vi tar hensyn til slavene, tenkte danskekongen.

Argumentasjonen er holdbar. Opinionen og SoMe kjøper den ikke. Bondelagsprofilen Brita Skallerud (som ingen kan mistenke for å være en samvirkefiende) er "oppgitt og forbanna". Hun spør på Facebook om det er mulig å ha så dårlig dømmekraft.

Bildet blir ikke penere når byråkraten (eller var det selgeren) Kolberg anklager konkurrenten Fatland for ikke å ta ansvar for den norske bonden. Årsak: Fatland importerer storfe.

Annonse

For det første er det ikke løpende overskudd på storfe. Den ekstraordinære slaktingen etter tørkesommeren 2018, som gir midlertidige storfelagre, vil avløses av ny underdekning med importbehov på nyåret. Fatlands import vil altså ikke ødelegge for markedsbalansen, slik Norturas svineimport gjør.

Fatlands import vil altså ikke ødelegge for markedsbalansen, slik Norturas svineimport gjør.

For det andre har også Fatland liggende en importkvote på svin. I motsetning til Nortura vil ikke Fatland bruke kvoten til å fylle opp svinelagrene.

Nortura er også opinionspleier. Men hvilke deler av opinionen? Tidligere i år inviterte konsernet Dyrevernalliansen og Anima til "dialog". Organisasjonene så helst at dagens Nortura gikk dukken. Men "det er alltid lurt å snakke sammen, og ikke bare med folk vi er 100 prosent enig med", mener konsernsjefen. Da kan debatten bli faktabasert og mindre følelsesdrevet, sier han.

Oppsummert

Til lags åt alle

1 Samvirkene skal regulere tilbudet i markedet, være i markedet og påvirke etterspørsel i markedet.

Umulig å forene

2 Det er veldig lurt av Nortura å importere svin og destruere sau. Det er også veldig dumt.

Bondens selskap

3 Nortura slutter å selge egg forbrukerne vil ha, og begynner å importerer svin de ikke vil ha.

Anima svarer med å varsle nye, milliardkostbare krav til eggprodusentene, mens Dyrevernalliansen lover å gi en kalv "omsorg fra mamma". Det ser ikke ut som dialogen har hjulpet. Unntatt kanskje for dyrevernerne. Ifølge bærekraftig-ansvarlig Johanne Kjuus i Orkla var det Nortura som kom med forslaget om å fase ut buregg fra konsernets produkter.

Redselen for ikke å henge med i markedet kunne vært døyvet med et blikk på salgstallene. Ingen har droppet buregg fordi salget av buregg i butikk har falt.

I høst blir det får-i-pels-kalas i landets pelsfarmer. 1000 tonn fersk sau skal bli reve- og minkfôr. Det er effektiv markedsregulering av byråkraten Nortura. For den bondeeide selgeren Nortura er det en målrettet svekkelse av egen merkevare, den bærekraftig saftige lammemiddagen, noe av det ypperste norsk landbruk kan by på. Sauen kan nok flås, men merkevaren følger med like ned i kverna.

I krevende tider handler det om å vise hva som bor i oss, sier Nortura-sjefen. Det er en krevende øvelse, når man har både bonde, blåruss, kapitalist, PR-byrå og byråkrat inni seg. Jeg misunner ham ikke jobben.

Nortura er "bondens selskap", står det på hjemmesiden. Det enkle er ofte det beste.

Neste artikkel

Tøysete og rar regionreform