Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Barna trenger penger

Stadig flere barn vokser opp i lavinntektsfamilier. Samtidig har barnetrygden vært uforandret i 22 år.

Utenfor: Barn som vokser opp i fattigdom faller oftere utenfor. Foto: Berit Roald/NTB scanpix

Det er en svært bekymringsfull utvikling vi er vitne til. Stadig flere barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Nå lever over 100.000 barn, eller hvert 10. barn, i slike familier. Det er en økning på over 30.000 på ti år.

I Norge kan det være vanskelig å bruke fattigdomsbegrepet. I vårt samfunn, men generell høy levestandard, må vi definere fattigdom som noe annet enn mangel på mat, klær eller tak over hodet.

Når vi snakker om barnefattigdom i Norge, defineres det som barn som lever i familier med mindre enn 60 prosent av gjennomsnittlig medianinntekt i befolkningen. Dette handler dermed ikke om barn som må leve fra hånd til munn, men om barn som på grunn av økonomiske begrensninger ikke kan delta sosialt i samfunnet på linje med andre barn.

Barnefattigdom kan ha store konsekvenser for dem det gjelder. Disse deltar i mindre grad i organiserte aktiviteter og mister muligheter til å danne relasjoner til andre barn og til å utvikle viktige ferdigheter.

Barn fra lavere sosiale lag føler seg ofte utenfor, har færre fortrolige venner og er mer utsatt for mobbing. Det er også en klar sammenheng mellom familiens inntektsnivå og barnas psykiske helse. De har oftere følelsesmessige problemer, adferdsutfordringer og problemer med samhandling med jevnaldrende.

Fakta

Konsekvenser

Svikter det i oppveksten, får det konsekvenser.

Dette forplantes naturlig nok videre inn i voksenlivet. Barn som vokser opp i familier med lav inntekt, har økt sannsynlighet for selv å få lav inntekt når de blir voksne.

Noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre er å sørge for gode oppvekstvilkår for våre barn. Trygg og god oppvekst er nøkkelen til et vellykket voksenliv. Svikter det i oppveksten, får det konsekvenser. Ikke bare for de enkelte individene det gjelder, men også for samfunnet. Det lønner seg, både økonomisk og sosialt, å utvikle friske og velfungerende borgere.

Dette trenger en ikke doktorgrad i humaniora for å forstå. Dette er det bred politisk enighet om. Hvordan kan det så ha seg at barnefattigdommen øker kraftig? Eller at barnetrygden ikke har vært økt på 22 år? Du fikk 970 kroner i måneden for ett barn i 1996, og 970 kroner i 2018.

Annonse

Hadde barnetrygden vært prisjustert, skulle den vært på 1500 kroner i måneden. FNs barnekomité Unicef, anbefaler nå å øke barnetrygden. «Det er viktig å gi barnefamilier en økonomisk trygghet og gi barna den levestandarden de har krav på etter barnekonvensjonen, så barn kan være med på fritidsaktiviteter, gå på kino og kjøpe bursdagsgaver», sier Ivar Stokkereit i Unicef Norge til NRK.

Oppsummert

Flere fattige

1 Antallet barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt øker sterkt.

Konsekvenser

2 Barn i lavinntektsfamilier har lettere for å havne utenfor, har flere psykiske helseplager og økt risiko for selv å ha lav inntekt som voksne.

Barnetrygd

3 Barnetrygden har ikke blitt økt siden 1996. Nå anbefaler FN at Norge øker barnetrygden.

Flere partier tar nå til orde for å øke barnetrygden. SV vil trappe den gradvis opp, og setter av 1,8 milliarder kroner til dette i sitt alternative budsjett. Også KrF, Venstre og Rødt tar til orde for å øke eller å endre barnetrygden.

Andre partier, som Høyre, mener det er for dyrt. Å øke en trygd som gis til alle som har barn, er dessuten lite målrettet etter Høyres syn. Stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen peker på at det vil koste 1,5 milliarder kroner å gi ett barn 90 kroner mer per måned. 90 kroner er ikke så mye, men 1,5 milliarder er mange penger, sier hun til NRK. Hun vil heller prioritere andre tiltak, som gratis SFO, gratis kjernetid i barnehagen og leksehjelp.

Her ligger den politiske forklaringen på at barnetrygden har stått på stedet hvil i over 20 år. Politikerne har bevilget store summer til barnefamiliene, ikke minst gjennom barnehageforliket som sørget for full barnehagedekning.

Med unntak for kontantstøtten, har det vært en utbredt oppfatning at det er bedre å tilby målrettede tjenester enn kontantytelser. Å øke stønader som også treffer middels- og høyinntektsgrupper har vært ansett som lite treffsikkert.

Til tross for år med stadig flere såkalte målrettede tiltak ser vi altså at barnefattigdommen og utenforskapet bare øker. Da må det være lov å spørre om hvor treffsikre disse tiltakene egentlig har vært.

Dessuten, det konkrete problemet for barn i mange lavinntektsfamilier er mangel på penger. Penger de trenger for å delta i aktiviteter eller for å fungere sosialt sammen med sine jevnaldrende. Disse problemene blir ikke løst av leksehjelp. De løses av penger. Barnetrygden er penger.

Det er dyrt å øke barnetrygden slik at det monner. Men vi må huske på at barnefattigdom heller ikke er billig.

Neste artikkel

Kirkene må reddes