Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ap ut på EØS-banen

Finanspolitisk talsperson i Ap, Rigmor Aasrud, faller ikke for regjeringas forsøk på å tvinge fram privatisering med ESA som brekkstang. Det er oppmuntrende for alle som ikke ønsker privatisering av kommunal virksomhet.

Setter foten ned: Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Rigmor Aasrud, avviser kontant regjeringas forsøk på å bruke EØS som brekkstang for privatisering av kommunal virksomhet. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix.

Høyre, Frp og Venstre burde ha sagt det omtrent slik i valgkampen: «Vi vil organisere så mye som mulig av den kommunale virksomheten i aksjeselskaper, og de kommunale AS'ene skal betale skatt til seg selv og kunne gå konkurs. På denne måten vil vi hjelpe private selskaper fram til konkurranse om den kommunale virksomheten. På sikt kan dette sørge for at mest mulig kommunal virksomhet kommer over på private hender.»

Det hadde vært rakrygget. Det hadde skapt debatt om velferdsstaten, ikke minst i distriktene – og politikerne fra høyresida måtte ha argumentert for seg. I en ideell verden.

Den blåblå regjeringa er opptatt av å bruke makten effektivt mens de har den. EØS både brukes og misbrukes for å få høyrepolitikken på plass. At denne regjeringa skal prioritere demokratiske hensyn, er like realistisk som at griser skal fly.

EØS og regjeringas politikk går i stor grad ut på ett. EØS-avtalen brukes også for mer enn den er verdt. Vi ser det i store prinsipielle saker som tilslutning til EUs energiunion og suverenitetsavståelse til EUs energibyrå, og vi ser det i kjøret for å privatisere offentlige tjenester.

Offentlig virksomhet skal altså inn i kommersielle former. Slik skal privatiseringen av offentlig sektor fremmes. Regjeringa skyver overvåkingsorganet ESA, vaktbikkja for at EØS-landene følger EU-reglene, foran seg: ESA har stilt spørsmål om offentlig skattefritak og konkursbeskyttelse kan være «ulovlig statsstøtte» etter EU-reglene.

Så bekvemt at ESA stilte akkurat det spørsmålet til akkurat denne regjeringa akkurat nå. Så «måtte» høyrepartiene sette ned et utvalg til å anbefale enda mer tilrettelegging for privatisering i kommunene. Det passer som hånd i hanske til regjeringas kommunereform – som skal gi oss kommuner store nok til å være interessante markeder for private aktører.

Det oppmuntrende for alle som ikke ser privatisering som like saliggjørende, er at regjeringspartiene ikke har flertall i Stortinget, og at Arbeiderpartiet ved finanspolitiske talsperson, Rigmor Aasrud, setter foten tungt ned.

Poenget er at kommunen ikke er en «kommersiell» aktør, men bærebjelke i velferdsstaten.

Oppsummert

Regjeringa bruker og misbruker

1 EØS-avtalen brukes også for mer enn den er verdt. Vi ser det i store prinsipielle saker som tilslutning til EUs energiunion og suverenitetsavståelse til EUs energibyrå, og vi ser det i kjøret for å privatisere offentlige tjenester.

Arbeiderpartiet på EØS-banen

2 Det er oppmuntrende for alle som ikke ønsker privatisering av kommunal virksomhet, at Arbeiderpartiet nå setter foten tungt ned.

Vil KrF støtte kommunene?

3 Spørsmålet blir om KrF vil være med på å rede grunnen for privatisering av offentlig virksomhet, eller kan falle for regjeringas påstander om å måtte «rette seg etter ESA».

Annonse

Rigmor Aasrud er krystallklar: Regjeringa «skulle stått opp mot disse kravene fra ESA i utgangspunktet, fordi det er helt unødvendig å gjøre endringer. Jeg tror regjeringen kommer til å dytte ESA foran seg for å gjennomføre politiske endringer de ønsker seg», sa Rigmor Aasrud til Klassekampen fredag. Hun faller altså på ingen måte for regjeringas forsøk på å tvinge fram privatisering med ESA som brekkstang.

Ap og Rigmor Aasrud står på solid grunn. Tidligere direktør for konkurranse og statsstøtte i ESA, Per Andreas Bjørgan, har på oppdrag fra LO gjennomført en juridisk vurdering av saken. Bjørgan, som nå er partner og advokat i Lund & co., mener det er uklokt med omfattende endringer av offentlig sektor på grunn av en «svært teoretisk forståelse av EU-retten». Bjørgan mener at Norge ikke driver kommunal virksomhet i strid med EØS-avtalen. «Det finnes for øvrig ingen støtte i EUs statsstøtteregelverk for at kommunal næringsvirksomhet skal måtte drives i egne selskaper som kan gå konkurs», sa Bjørgan til Klassekampen nylig. «Det såkalte konkursforbudet er ingen særnorsk regel. Så vidt jeg vet gjelder tilsvarende prinsipper i hele Europa». LO går imot forslaget om å organisere kommunal virksomhet kommersielt.

Per Andreas Bjørgan har også påpekt at det har vært svært få henvendelser til ESA om denne problemstillingen. Og arbeidsgiverorganisasjon for tjenestenæringene, Virke, henger seg på der det er føre. Advokat i Virke, Anita Sundal, går ut mot Bjørgan, og skriver «Det ESA ser, er trolig bare toppen av isfjellet. Bak disse klagene står fortvilede bedrifter i hele landet. At det offentlige ikke betaler skatt, og har fordeler av sin konkursimmunitet, kan gi fordeler når de driver kommersiell virksomhet», skrev Sundal i avisa Dag og Tid i desember.

Poenget er at kommunen ikke er en «kommersiell» aktør, men bærebjelke i velferdsstaten. Den «kommersielle virksomheten» advokat Anita Sundal viser til, handler oftest om rest-utnytting av offentlige tilbud. Som når den kommunale svømmehallen har gratis handikap-svømming, men tar betalt av friske, voksne som vil svømme på kveldstid. Naturlig nok går KS også imot forslaget om å organisere kommunal virksomhet kommersielt.

I tillegg til Arbeiderpartiet, går partiet Rødt imot forslaget. Alt tyder på at både SV og Sp gjør det samme. Spørsmålet blir om KrF vil være med på å rede grunnen for privatisering av offentlig virksomhet, eller kan falle for regjeringas påstander om å måtte «rette seg etter ESA».

Neste artikkel

EØS beskytter norske pappaer