Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

25 dekar igjen

Nedbyggingen av matjord er snart nede på målet. Den må kuttes videre, uten å kutte grunneierretten.

Null mat: Boligbygging på matjord på Bryne. Foto: Bjarne B. Aase

I fjor ble det bygd ned 4025 dekar jordbruksjord her i landet. Stortingets maksmål på 4000 dekar er så å si oppnådd. Da bør målet reduseres videre. Men regjeringen vil ikke skjerpe ambisjonene.

Når matproduksjonen ifølge Stortinget skal vokse 20 prosent fram mot 2030, er det ikke godt nok å bygge ned "bare" 4 km2 matjord årlig.

I kampen mot nedbygging av jordbruksareal har også presset mot grunneiernes avtalefrihet vært betydelig, dessverre også fra bøndenes representanter. Man har fått det for seg at dersom grunneierne mister retten til å disponere over egen eiendom via avtaler om fremtiden, så vil mindre matjord bli bygd ned.

Annonse

Regjeringen sier nei, og vil heller vurdere å kreve tinglysing av opsjonsavtaler for matjord. Det er et rimelig krav, sett i lys av de store samfunnsinteressene som er involvert. Et tinglysningskrav vil gi innsyn i bindingene til jorda uten å beskjære grunneierretten.

Dermed kan søkelyset rettes dit matjorda faktisk blir nedbygd: Hos de folkevalgte. Verken bønder eller utbyggere godkjenner byggesøknader her i landet. Ingen kan starte gravemaskinen med en opsjonsavtale i hånda. Slike avtaler sikrer grunneier dersom politikerne vedtar nedbygging av jorda hennes.

Er det netto nedbygging av matjord millom bakkar og berg? Det vet vi ikke. De siste 10 årene er det godkjent 17.000 dekar nydyrking årlig – men ikke alt som får tillatelse, blir dyrket. Dessuten er nydyrket areal som regel mindre produktivt enn nedbygd areal.

Nye fjøs bygges sjelden på murene av det gamle. 22 prosent av den reelle nedbyggingen av matjord besørges av landbruket selv. Det er ikke urimelig at dette blir søknadspliktig, slik regjeringen tar til orde for. Men når tiltaket er det eneste som skjerper inn jordvernet, fremstår regjeringens strategi som puslete.

Neste artikkel

Trør varsomt