Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sp og Frp – tann mot tann

Ulike: Sylvi Listhaug løfter partiet sitt når hun profilerer Frp som ensaks-parti. Trygve Slagsvold Vedum har Sp hatt suksess med en bred profil. Her fra nøkkeloverrekkelsen da Listhaug tok over for Vedum som landbruksminister i 2013. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

I denne ukas ståhei rundt Sylvi Listhaugs Facebook-utspill og Arbeiderpartiets Acer-vedtak er det én ting det skrives lite om: Hva sakene forteller om konkurransen mellom Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Og at Frps forhold til sin partner Høyre er blitt veldig forskjellig fra Sps forhold til sin partner Ap.

Hvorfor er dette viktig? Fordi konkurransen Frp-Sp flytter viktige velgergrupper over skillet mellom de rødgrønne og de blåblå. Valget i fjor viste det.

For en drøy uke siden viste flere meningsmålinger at Sp var blitt større enn Frp. Ikke mye, men nok til at det ble lagt merke til. Så kom Sylvi Listhaug med sitt berømmelige utspill på Facebook. Og så dreide alt seg om henne og FrPs innvandringspolitikk. Tilfeldighet? Kanskje. Men det avslører Frps problem - og kanskje desperasjon.

I Erna Solbergs borgerlige koalisjon er Høyres posisjon som storesøster stabil og sterk. Fremskrittspartiet derimot, blir stadig mer avhengig av innvandrerkortet - altså Sylvi Listhaug. Den siste ukas nyhet om at bompengebetalingen i 2018 kan passerer 10 milliarder kroner, viser hvordan Frps gamle oppskrifter for stemmesanking falmer. I regjeringen blir finansminister Siv Jensen stadig mer Høyre-lik. Nå skal hun også tekkes Venstre.

Samtidig viser tall fra SSB at andelen velgere som mener Frp har den beste innvandringspolitikken, økte fra 27 prosent i 2013 til 35 prosent i 2017. Det sier alt om potensialet for partiet som fikk drøyt 15 prosent i 2017-valget. Er det rart Frp fristes til å slippe Sylvi Listhaug løs? Og blir stadig mer avhengig av henne for å løfte seg de avgjørende prosentene i meningsmålinger og valg?

Senterpartiets forhold til sin storebror Ap er annerledes. Under Trygve Slagsvold Vedum er Sps styrke blitt evnen til å koble mange enkeltsaker sammen i en bred distriktsprofil. Sp er blitt mindre bondeparti og mer distriktsparti. Og Sps kamp for «de overkjørte og glemte gruppene» i distriktene utvides til de små i samfunnet generelt. Sp går inn i tradisjonelle Ap-saker som kamp mot vikarbyråer, midlertidige ansettelser, svekkelse av faglige rettigheter og undergraving av norske arbeidsplasser. De siste ukene har Acer-saken demonstrert det.

Sp fremgang skyldes altså at partiet har breddet seg ut, og oppskriften for å løfte Sp videre er mer av det samme. Frps håp om løft ligger i å spille ut én sak: Innvandringskortet. Sp blir mer flersaksparti. Frp mer ensaksparti.

«Nå som før flytter konkurransen mellom Frp og Sp av­gjørende velgergrupper over skillet mellom de rødgrønne og de trippelblå.»

Annonse

Og der Frp møter et sterkt Høyre og en Erna Solberg med en klar strategi, møter Sp et svakt og famlende Ap. I Ap ropes det etter etter nye grep, mer klarhet, radikalisering og de sosialdemokratiske røttene, for å komme på offensiven etter et elendig valg. Samtidig henger partiledelsen fast i den høyrevridde linja som startet med Gro Harlem Brundtland. Den som har forsvar av EØS-avtalen som sitt fremste symbol.

Partiets behandling av Acer-saken viste hva det fører til av turbulens og strid, og hvor tynnslitt autoriteten til Jonas Gahr Støre er i partiet og LO. Og hvem tror Acer blir siste sak av dette slaget?

For Sp er det selvsagt flott å styrke seg overfor Ap. Men spørsmålet Sp stiller seg, er om Ap klarer å komme seg på føttene til neste valg.Tanken på at Ap blir så svekket at det enda en gang snyter Sp for regjeringsmakt, er et mareritt. Kommunevalget neste år kan varsle hvor det bærer.

Spenningen er ikke mindre på borgerlig side. Venstres resultat i kommunevalget 2019 vil gi KrF et signal om hvor fristende tilværelsen i Erna Solbergs koalisjon er for et sentrumsparti. Derfor må Erna - og Siv Jensen - være snille mot Venstre og gjøre regjeringen til et utstillingsvindu for KrF. Og dette er ikke bare politikk på lang sikt. Jo mer regjeringen frister, jo mer vil KrF være snill med regjeringen her og nå.

Den brede borgerlige alliansen med fire partier er Erna Solbergs kongstanke. Den står i fare dersom Sylvi Listhaug erter opp Venstre og KrF for mye. Listhaugs siste opptreden på Facebook, og standhaftigheten etterpå, viser hvor lite hun bryr seg om balansegangen dette krever. Erna Solbergs ydmykende unnskyldning på TV og press for å få et snev av ydmykhet ut av Listhaug, viser hvor langt statsministeren er villig til å gå for å berge sitt store prosjekt.

Her er to sterke damer på kollisjonskurs. Her er mer bråk i vente. Og forholdet til sentrum ligger i potten. Nå igjen.

Neste artikkel

Johan J. Jakobsen gravlagt onsdag