Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Olemic er sørgelig vanlig

Noe å lære av dette?: Byggesprekken på Stortinget viser planlegging på ville veier. Men saken forteller også om en systemsvikt som hele landet merker. Kan dette bli en lærepenge? Foto: Tore Meek/NTB scanpix

Det rådyre byggeprosjektet til Stortinget viser planleggere på ville veier. Men dette er ikke bare et Oslo-fenomen, eller noe som utelukkende hører anleggsbransjen til. Det finnes altfor mange Olemic Thommessen’er og Multiconsult’er blant dem som moderniserer og rasjonaliserer Norge. Det merker folket altfor godt, og en av demsom merker det, er bonde i Ofoten.

Her om dagen fortalte Harstad Tidende om Per Ivar Skaanevik, som driver bedriften «Ofotlab» fra gården sin i Myklebostad på Tjeldøya. Laboratoriet analyserer grovfôrprøver for andre bønder i hele landet. Skaanevik er altså gründer av den typen «alle» er for, og vil hjelpe fram. Eller – kanskje ikke riktig alle?

For Skaanvik har et stort problem: Treg postgang. Det er ikke lett å drive laboratorium på Tjeldøya når postpakker utleveres bare en dag i uka. Prøvene mugner underveis med Posten.

Hva er grunnen? Harstad Tidenes beskriver tilstanden etter Posten/Brings nyeste planer og moderniseringer: «Bring deler ut bedriftspakker med ulikt antall utdelingsdager, alt etter hvor langt fra kjerneområdet man befinner seg. I Harstad er det utlevering hver ukedag, mens man for eksempel på Myklebostad og Hol i Tjeldsund kun har utlevering en dag i uka. Det er på onsdager. Hvis pakker kommer inn til terminal rett etter utdeling, kan de bli liggende ei uke».

Og det er ikke bedre med brev: «Stortinget bestemte at Posten fra nyttår 2018 kunne slå sammen A- og B-post. Brev skal som hovedregel ta to dager, ikke én dag som tidligere, fra avsender til mottaker i Norge. I denne forbindelsen reduserte Posten antall postfly nordover. Siden sorteringssentralen for brev på Evenes ble lagt ned, ble også postflyet innstilt. Mesteparten blir nå kjørt med bil og tog».

«Det er ingenting som har fungert med logistikken siden nyttår», konstaterer Skaanevik. Og så kan vi andre spørre: Hvordan går det an at storsamfunnet, ekspertene, planleggerne og de-som-skal-ha-greie-på-tingene, behandler vanlige folk sånn? Har ingen tenkt på at noen «der ute» faktisk kan være avhengige av pakker daglig?

Selvsagt kan vi bortforklare Skaanevik som et enkelttilfelle. Akkurat som Peter Wismar i Trysil, som NRK Hedmark fortalte om for noen år siden: Wismar ville drive et verksted ved svenskegrensa der han reparerte på kirurginstrumenter for norske sykehus – men opplevde at pakkene med det han skulle reparere, ikke kom fram. Det viste seg at de var forsøkt levert på nærbutikken, 15 kilometer unna. Men når Wismar ikke var på butikken for å ta imot dem, ble pakkene tatt med tilbake!

«Planleggere i elenfenbenstårn er blitt typisk norsk»

Annonse

Er Posten et unntak? Akk nei! Gang på gang ser vi hvordan vanlige folk blir forsøkskaniner for ekspertenes rasjonaliseringer, moderniseringer og regelrette bommerter. Og at det særlig rammer folk i distriktene. Kanskje fordi de ikke kan troppe opp utenfor Stortinget med plakater og slagord – eller har Aftenposten som lokalavis.

Apropos aviser: Hvem husker ikke da det gigantiske eksperimenter med avisdistribusjon ble igangsatt av en privatiseringskåt regjering som ga jobben til selskapet med det ironiske navnet «Kvikkas»? Da holdt skrivebords-teoretikerne på å gi mange region- og lokalavisers forhold til abonnentene en varig knekk.

Og hva med den tragiske molbohistorien med NH90-helikoptrene og redningsberedskapen til sjøs? Åtte av de 14 nye helikoptrene var tenkt å erstatte kystvaktens Lynx-helikoptre, som allerede er tatt ut av drift. Men – nå krever forsvarssjefen plutselig at alle de nye NH90-helikoptrene skal plasseres på forsvarets fregatter! Vet ikke den ene hånden hva den andre gjør? Etter så mange års planlegging! Og med kystfolkets trygghet i potten!

Og – for å bevege oss til Østlandet, der titusener velger å bo på bygda og pendle inn til jobber i Oslo: Må de virkelig finne seg i det nye surret med planleggingen av intercity? Og – hva slags estimering og respekt er det når NSB åpent innrømmer at de kuttet for mange ansatte, sånn at pendlingen er blitt en daglig prøvelse for mange?

Nei – «ekspertene» går i baret gang på gang. Og mens de sjøl går videre til neste oppdrag, sitter Hvermansen i by og bygd igjen med konsekvensene. Det er noe med avmakta til de som rammes, som er fundamentalt feil. Vi snakker om en systemsvikt, rett og slett.

Nå er riksmedia opptatt av Stortingets byggeprosjekt i Oslo, med spinnville overskridelser og ubegripelige feil i planleggingen. Det er en sørgelig sak, selvsagt. Men også sørgelig vanlig. Planleggere i elenfenbenstårn er blitt typisk norsk. De tårnene burde rives. Eller i hvert fall luftes kraftig ut.

Neste artikkel

Erling Kjekstad: Politikk i butikk