Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når en nisje blomstrer

Hva forteller eplehagene om tilstanden i norsk landbruk? Mer enn du aner. For hvorfor var statens tilbud til denne sektoren bedre enn kravet fra organisasjonene i årets jordbruksoppgjør?

Blomstrende eplehager er et vakkert syn i mai. Men de er også blitt en indikator på hvordan bønder i sektorer presset av overproduksjon, nå leter etter nye nisjer og muligheter for vekst. Foto: Jorunn Egge.

17. mai tilbrakte jeg i min barndoms dal, og der ble jeg igjen minnet om én ting: Ingen parfymeprodusent makter konkurransen med duften som omgir deg når du en solvarm maidag vandrer inn i en blomstrende eplehage.

Ei heller finnes flottere varsel om sommer enn en slik hages summing av bier på høygir – selv om prosaiske eplebønder da snakker om «lyden av penger».

Men eplehager er mer enn gode opplevelser. De er indikatorer og varslere. De forteller at et landbruk presset av overproduksjon leter etter nisjer som fortsatt gir lønnsomhet og vekstmuligheter. Og at eple- og fruktdyrking derfor er i skuddet.

Trenden er slående. Bare bla i lokalavisene. Les om satsinger som «Frukt i Fokus» i Telemark – et prosjekt for planting av 250.000 nye frukttrær. Les hvordan økologiske produsenter etablerer seg, inkludert storprodusenten på Dyre Gård i Rygge, der de fra denne sesongen av kan høste økologiske epler fra 35 000 trær. Les at eplehager plantes i nye områder og ofte i store hager etter det som før var norsk målestokk.

I tillegg er en teknologisk revolusjon på gang, med nye sorter og dyrkingsmetoder. Med trær i tette rekker, der hvert tre er formet for maksimalt sollys på alle greiner. Snart kommer også robotene som høster og sorterer. Det forteller i hvert fall folkene i «Forsk Smart» til Hardanger Folkeblad.

Ingen trær vokser inn i himmelen. Heller ikke epletrær.

Landbruksdepartementet har også merket seg grøntsektorens muligheter. Det sier sitt at statens tilbud i årets jordbruksoppgjør var bedre en kravet fra jordbruksorganisasjonene. Hva tenker vi andre da? Kanskje at dette er flott satsing. Eller – tenker vi «sau»? Altså først satsing og frislepp – så stordrift og overproduksjon?

Den problemstillingen er så alvorlig at jeg ringer Harald Buttedahl, eplebonden som nå er landsstyremedlem i Gartnerhallen. Som statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, var Buttedahl blant dem som snakket opp fruktdyrkingen. Og, sier han nå, markedet tar fortsatt unna.

Annonse

Men samtidig har Gartnerhallen funnet grunn til å forbedre sin oversikt over mengden nyplanting, potensielle produksjonsmengder og markeds-prognoser. Det er jo et varsel. Noen må kanskje lete etter bremsepedalen. Ganske kjapt. Ikke når dagens nyplantinger bærer for fullt om fem-seks år.

Overproduksjon er bøndenes svøpe, også etter dette jordbruksoppgjøret. I en rekke år er landbruket blitt utsatt for grep som innebærer mer liberalisering og sårbar eksponering mot markedet – altså de store kjedene. I tillegg har de interne forskjellene i næringen økt. De store, proffe, bøndene har fått dra fra de andre – og sendt produksjonen til værs.

La oss si at landbruket de siste årene har tatt ti skritt i denne «Frp-retningen». Og at oppgjøret i år betyr to skritt tilbake. Da blir spørsmålet: Hva skjer i åra som kommer? Blir retningen fra de to skrittene bort fra liberalisme og stordrift videreført? Eller blir det tatt nye skritt i «Frp-retningen»?

Noe av svaret finner vi i erfaringene etter i to store «frislepperne» blant forgjengerne til dagens Frp-statsråd: Gunhild Øyangen og Lars Sponheim. Virkningene etter strukturgrepene deres var merkbare i årevis etterpå, selv om nye regimer prøvde å dempe dem. Slik blir det nok også med grepene til Sylvi Listhaug og John Georg Dale.

Eple- og fruktproduksjon er en av mange indikatorer på hvordan bønder tilpasser seg Frp-linja ved å lete etter nisjer der det fortsatte er muligheter. Vil årets jordbruksoppgjør dempe letingen? Neppe.

Muligheten for overgang til frukt- og epledyrking er forbeholdt de delene av landet der klimaet er gunstig. Men her satses det altså. Her drives merkevarebygging og produktutvikling. Her satses på kvalitet og renhet.

Denne strategien har gitt litt Klondyke-stemning. Er det da rart om flere bønder vil være med? Og skal jeg – av alle – da være gledesdreper og advare mot at det kan bli for mange? Ja. For ingen trær vokser inn i himmelen. Heller ikke epletrær.

Men akkurat nå er det tid for vår, blomstring og optimisme. Hvem tenker nå på høst og haglskurer som kan sende inntektene til bunns i løpet av en halvtime? Nei – nå gjelder det å få slått ned løvetanna, så biene ikke bruker krefter på feil blomster. Alle må med, hvis sesongen skal bli vellykket!

Neste artikkel

Forhandler om tørkeerstatning - her er kravene fra jordbruket