Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Erling Kjekstad: Populismens grobunn

Er du en «somewhere»? Føler du at du hører til et sted? Verdsetter du røtter og tradisjoner?

Hallo – er det noen «anywheres» her?: Folk som bor på bygda og verdsetter røtter og tradisjoner er blitt kartlagt og kategorisert. Stemmer kartet med terrenget? Foto: Siri Juell Rasmussen.

Jo, du blir nok stemplet som en «somewhere», du som leser dette i Nationen, og med stor sannsynlighet abonnerer på avisa.

Da skal du vite at du ikke bare er satt i bås av samfunnsforskerne – du har også et motstykke: «Anywheres» – de som kan komme fra hvor som helst. (Engelsk skal det jo være uansett.)

Tidene skifter for oss som er opptatt av Utkant-Norge og folka som bor der. I alle år har distriktene vært tema for de spesielt interesserte. Men det var før brexit og Trump ute i verden – og før Senterpartiets framgang og bygdeopprør her hjemme. Det var også før dette forunderlige mangfoldet – mange vil si sammensuriet – av populisme og folkelige opprør fra venstre og høyre boblet fram i Norge, Europa og USA. Før Sylvi Listhaug og Facebook. Før elitene fikk denne følelsen av at samfunnet krakelerer under dem. Før de fikk et påtrengende behov for å finne forklaringer – eller bortforklaringer.

Den klareste reaksjonen hittil har vært å gi folket en diagnose: De er styrt av sine følelser. Handler i affekt. På impuls. Ser ikke sitt eget beste. Klynger seg til gamle verdier. Søker falsk trygghet. Lar seg lede av demagoger. Slik som i kampen for små kommuner. Og i kampen mot Acer.

Men nå merkes en mer avansert reaksjon. Det er kommet på moten å ta folket og populismen seriøst. «Alle» analyserer «folket» nå. Det er derfor et tegn i tiden når selveste Samtiden – Norges eldste allmennkulturelle tidsskrift og borgerskapets gamle intellektuelle fyrtårn har lokalsamfunn som tema i siste nummer.

Resultatet er blandet. Samtiden gjør et åpenbart forsøk på ikke å se utkantene fra sentrum. De vil kanskje helst se dem fra oven, men resultatet blir litt herfra og derfra. Samtiden serverer oss «det lokale» slik det arter seg for en del skribenter. Noe blir artig og interessant. Noe ikke. Det er ikke rart, for «det lokale» er en mangfoldig affære. Til Nationen-leserne er bare en ting å si: Sjekk sjøl! Hvis bredbåndet funker der du bor, er det jo kurant. Samtiden burde dessuten finnes på et bibliotek nær deg – i den grad utkantfolk har et bibliotek nær seg.

Blant artiklene velger jeg en godbit. Den oversiktlige gjennomgangen av måten som briten David Goodhart har kategorisert oss på i boka «alle» nå snakker om: «The Road to Somewhere: The Populist Revolt and the Future of Politics». Det er her vi sorteres og plasseres i bås. Som Samtiden så greit oppsummerer i et intervju med forfatteren: «Anywheres» er høyt utdannet, urbane og ofte velstående. De verdsetter mobilitet, forandring og innovasjon. Identiteten deres er basert på hva de har oppnådd, og er ikke tilknyttet et bestemt sted eller en lokal eller nasjonal gruppe.

«Somewheres» derimot, er lavere utdannet, og verdsette sikkerhet, tradisjon, det kjente og nære, og de er skeptiske til innvandring. Identiteten deres er gjerne røtter på et bestemt sted eller i en lokal gruppe, og dette preger hvordan de ser på verden.

De urbane elitene har gått for langt. Nå må de gå i seg selv.

Annonse

Mellom disse gruppene utspiller seg blant annet konflikter om rettigheter og plikter, frihet og sikkerhet, globalisering og nasjonalisme, mobilitet og røtter. Her går den viktigste skillelinjen i europeisk politikk akkurat nå, ifølge Goodhart.

Det er godt sett. Men kanskje litt forenklet? Kjenner leserne seg igjen? Stemmer kart og terreng? Må begrepene kanskje rundes litt i kantene? Jeg for min del har truffet veldig få utkantbønder som utelukkende «verdsetter sikkerhet, tradisjon og det kjente». Tvert om. I Utkant-Norge møter jeg folk som satser og leter etter nye måter å drive på – innovasjoner for å bruke et moteriktig ord.

Uansett: Vi må vel ikke neglisjere de «gammeldagse konfliktene». Som den mellom fattig og rik – og muligheten for å bli det. Når «Anywheres» verdsetter mobilitet og globalisering, er det jo fordi de ofte tjener på det. Og når «Somewheres» er skeptiske til innvandring, er det jo fordi de ofte taper på det.

Men Goodhart treffer virkelig spikeren på hodet når han sier følgende: «De jeg kaller «anywheres», har ikke i tilstrekkelig grad reflektert over konsekvensen av sin egen makt. De har dominert og hersket «til det beste for nasjonen», Men det har vært til det beste for dem selv».

Der er sakens kjerne: Populismen og polariseringen er folkelige reaksjoner på elitens selvgodhet, narsissisme og overgrep. «Anywheres» har gått for langt. Nå må de gå i seg selv. Der har Samtiden et tema for neste nummer.

Erling Kjekstad skriver i Nationen hver uke. Du kan lese flere av kommentarene hans her.

Neste artikkel

Farvel populisme?