Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Erling Kjekstad: Politikk i butikk

Gang på gang ser vi hvordan denne regjeringens politikk består av mange små skritt i en bestemt retning – nemlig sentralisering.

Merkur i solnedgang: Matkroken i Høvåg i Aust-Agder er ett eksempel på en butikk som har fått støtte av Merkur-programmet. Nå kjemper Distrikts-Norge for at programmet skal bevares. Foto: Mariann Tvete

Denne uka kan vi kommentatorer i riksmedia virkelig boltre oss i aktuelle saker. Vi kan gi menn i Senterpartiet råd om å legge igjen telefonen når de drar på hyttetur. Vi kan gruble over hvordan bøndene skal komme ut av overproduksjonsfella i årets jordbruksoppgjør. Vi kan spekulere i hvor store ovasjoner Sylvi Listhaug får på Frp-landsmøtet i helga.

Hvem har da overskudd til se på Distrikts-Norges kamp mot nedleggelse av Merkur-programmet? Og ærlig talt – hvem må ikke leite litt rundt i hukommelsen for å huske at-Merkur programmet er en statlig støtteordning for småbutikker i utkantene?

Nei, vi merker oss ikke dette før vi leser lokalaviser fra det ganske land – og får eksempel etter eksempel på hvordan støtten fra Merkur-programmet gir utkantbutikker de avgjørende marginene for å overleve. Og ikke før man – i all beskjedenhet nevnt – leser den oppsummerende saken som sto her i Nationen tidligere i vår.

Lokalavisene er fulle av saker om butikker som Merkur oppmuntrer og løfter fram. For eksempel kan Avisa Nordland fortelle at Skutvik Landhandel i Hamarøy nå i april ble «årets nærbutikk» i fylket. Andre skriver om hvordan Merkur hjelper butikker som strir. Som Hellesøy Landhandleri i Øygarden, som har vært nødt til å nedbemanne, men der eieren forteller til Vestnytt at støtten fra Merkur-programmet er helt avgjørende for at butikken har holdt det gående siden 2013.

• LES OGSÅ: 41 utkantbutikker fikk Merkur-støtte

Hvor mange utkantboere kjenner ikke sånne saker? 580 butikker over hele landet deltar i Merkur-programmet. Noen får økonomisk støtte fra potten på 50 millioner i statsbudsjettet. Andre nyter godt av ordning med konsulenter og rådgivere – folk som gjennom årene har bygd opp landets beste kompetanse på fagfeltet «drift av utkantbutikker».

I sine 23 år har Merkur-programmet vært en suksess. Som John Arne Moen, som er sjefredaktør i Trønder-Avisa og har erfaring fra styret for lokalbutikken i det lille øysamfunn Mausund utenfor Frøya, skriver: «Dette er antagelig det billigste støtteprogrammet staten driver – og ser man på effekten, ganske sikkert det man får mest igjen for.»

Nærbutikkene blir dessuten stadig viktigere i mange nærmiljøer. I det ene småsamfunnet etter det andre prøver folk å bygge opp nettverk og møteplasser der butikkene sees i sammenheng med grendeskoler, velforeninger og andre tilbud. Samtidig er lokalbutikken – som «landhandlar» Hans-Jacob Sunde påpeker i avisen Firda – «i ferd med å bli bygdenes servicesenter med, post, tipping, apotekvarer, drivstoff, lokalmat, turist-tenester og kommunale tenester».

Altfor mye av regjeringens sentraliseringspolitikk går under radaren for riksmedia.

Annonse

Derfor reiser det seg en massiv protest fra utkantene når Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått at Merkur fra 2019 skal bli en del av Distriktssenteret – altså av departementets kompetansesenter for distriktsutvikling. Det kan i seg selv føre til at Merkur smuldrer opp som selvstendig program.

Og – dette er bare halve historien: Merkur får et nytt dødsstøt fra ekspertutvalget som har vurdert overføring av oppgaver fra staten. Utvalget vil at Distriktssentret skal nedlegges og overføres til Fylkeskommunene.

Merkur foreslås altså lagt til Distriktssenteret. Distriktssenteret foreslås nedlagt. For igjen å sitere landhandlar Hans-Jacob Sunde: «Spisskompetansen på butikk- og bygdeutvikling, som er bygd opp i Merkur-sekretariatet og hos konsulentene, vil bli pulverisert».

Aner vi en versjon av «nærpoliti-reformen»? En «nærbutikk-reform» som sentraliserer? Ja, Merkur-saken passer sørgelig godt inn i et mønster. Det er nok å nevne Postens planer om halvering av antall postdager. Gang på gang ser vi hvordan denne regjeringens politikk består av mange små skritt i en bestemt retning – nemlig sentralisering.

Gang på gang ser vi hvordan disse skrittene over tid gir kraftige utslag. Gang på gang ser vi hvor nødvendig det er stoppe dette hvis Norge skal bestå som en nasjon med små geografiske forskjeller. Kanskje er det allerede for sent.

Så finnes det heldigvis distriktsopprørere, også i regjeringspartiene. På Venstres landsmøte ble det flertall for et kort og klart forslag – etter intens lobbying fra utkantfolket: «Merkur-ordninga skal bestå».

Vi får inderlig håpe at Trine Skei Grande ikke glemmer bort dette vedtaket når hun skal gjøre opp statsbudsjettet med Erna Solberg og Siv Jensen. Og apropos Siv – tenk om vi fikk et Merkur-opprør på Frp-landsmøtet til helgen! Så mangt kan jo skje i det partiet. Tenk om det kom et lite Merkur-kupp fra utkanten mens riksmedia er opptatt av Sylvi og Siv. Tenk om!

Neste artikkel

«På et kontor i Oslo»