Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Erling Kjekstad: Ja til Børson – nei til bønder

I bondekulturen har du gjort noe galt dersom du lykkes, påstår kulturministeren. Hvor har hun det fra?

Kulturminister Trine Skei Grande har vært på Stiklestad og fortalt at bondekulturen står i veien for nyskaping i næringslivet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Kulturminister Trine Skei Grande har vært på Stiklestad og talt bondekulturen midt imot. Hun «krever mindre bondekultur», kan avisa Innherred fortelle. Og hva vil hun ha mere av? Jo, som Trønder-Avisa slår opp: «Kulturminister Trine Skei Grande (V) mener det må bli lettere å være Bør Børson.»

Statsråden sparte så visst ikke på karakteristikkene da hun i skyggen av Listhaug-bråket før påske stilte opp på Stiklestad for å holde foredrag om kulturens betydning for næringslivet. Men hvem er det ministeren framsnakker når hun er ute i slikt ærend?

For snart hundre år siden skrev Johan Falkberget den elleville historien om Bør Børson. Altså den naive, godtroende og innfule bygdegutten som ved hjelp av flaks og «lånte» penger – pluss en tvilsom forsikringssak og børsspekulasjon av det mest lugubre slaget – endte opp som vellykket gründer, riking og millionær i hjembygda Olderdalen.

Bør flyter på sjarmen. Hans historie er blitt den store norske satiren over fenomenet som i Falkbergets tid het «jobbetid», og som vår generasjon husker som jappetid med børshaier og dot.com-bobler – pluss en durabelig finanskrise.

De fleste vil likevel si at Bør Børson representerer folk av det slaget som samfunnets vårt definitivt ikke må slippe løs. At han er en slektning av Gordon Gekko i filmen «Wall Street». Han med lovtalen til grådigheten: «Greed is good».

Men sånn er det ikke for kulturminister Trine Skei Grande. Hun vil løfte fram Bør Børson’er. Dessuten mener hun Norge trenger mer «fiskerkultur». Altså en kultur kjennetegnet av spontanitet og risikovillighet, med folk som våger seg ut på havet og har fiskelykke der.

Og hva trenger Norge mindre av: Jo, bondekultur! Avisa Innherred var blant dem som refererte seansen, og her kommer en smakebit av statsrådens resonnementer:

«Ifølge Grande er det nødvendig med en mentalitetsendring der man heier på dem som tør, og der det er rom for å være heldig i næringslivet. Vi trenger mer fiskekultur og mindre bondekultur. «Jeg kommer fra bondeland selv og vet det er farlig å si slike ting. Men jeg skal forklare hvorfor. I bondekulturen er det litt slik at om du blir skikkelig rik, så har du lurt noen. For du må liksom så for å kunne høste. Det finnes ikke noe kvikk-fiks til rikdom i bondekulturen, sier Grande og slår heller et slag for fiskerkulturen» (…) «Fiskerkulturen har mer tradisjon for å lykkes. Mens i bondekulturen har du gjort noe galt dersom du lykkes».

Så langt statsråden. Her – i avisa som står bondekulturen nær – er det på sin plass å vise dens fremste kjennetegn: Folkeskikk og raushet. Ergo skal jeg ikke si et vondt ord om fiskerkulturen – og da gjerne med den spontaniteten og risikovilligheten statsråden fremhever. Den trengs definitivt, Akkurat som Norge trenger slitere som legger stein på stein og holder ut. Akkurat som mange slags folk trengs i det samvirket av kulturer som må til for å bygge landet.

Hvor har hun det fra at hvis en bonde blir skikkelig rik, så har vedkommende automatisk «lurt noen»?

Annonse

Men må statsråden av den grunn bruke et falskt bilde av bondekulturen? Hvor har hun det fra at hvis en bonde blir skikkelig rik, så har vedkommende automatisk «lurt noen»? Og dette med satsing, og risikovilje – har statsråden aldri hørt om kronår og uår i landbruket? Flom og andre naturkrefter? Tror statsråden kanskje at det i landbruket fortsatt er sånn at «du driver slik far din gjorde»?

Har hun ikke fått med seg at innovasjon og high-tech kjennetegner dagens landbruk? Kort sagt: Hvor full av foreldede klisjeer går det an å bli for en statsråd?

Det er rett og slett skremmende å tenke på at en politiker med sånn tankegang skal være med å forme ut statsbudsjettene og distriktspolitikken framover.

Likevel – det som virkelig får det til å renne over for undertegnede, er Grandes lettvinte bruk av Bør Børson og det han står for. Hvis hun på død og liv skal provosere bøndene og fremstille dem som sidrumpa tradisjonalister, hvorfor nøyer hun seg ikke med fiskerne som motstykke?

Hvorfor må vi lese i Innherred at Grande mener «vi må forfølge talenter og miljøer som har potensial i seg. Da må vi ha en kultur der det ikke er så forbaska vanskelig å være Bør Børson».

Nei, statsråd! Vi har hatt jappetid og jobbetid. Vi har hatt «Wonderboys» med det du kaller «kvikk fiks til rikdom». Vi har sett dem i aksjon, og dessverre – viser dem i aksjon – i et næringsliv med stadig flere tvilsomme utvekster over mot grå og svart økonomi.

De representerer en ukultur som regjeringen burde sette skyhøye sperrer mot. Ikke omfavne og heie fram.

Erling Kjekstad skriver i Nationen hver uke. Her kan du lese flere tekster av Kjekstad.

Neste artikkel

Tar opp omstridte saker i årsmøtetale