Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bønder i regn

En gang var riksmediene glødende opptatt av årsveksten i landbruket. En gang var høstferien potetferie. En gang var Norge et land med bakkekontakt.

Regn og regn – i år etter år: I 18 av de siste 26 årene har den årlige nedbøren for det norske fastlandet vært over gjennomsnittet. Det bildet er fra Gvarv i Telemark i 2015. Nå er høsten 2017 blitt en «nedbørsthriller» i norsk landbruk. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix

Orkaner har feid inn over USA denne høsten. Dagsrevyen har vist oss dem – gang på gang. Knapt et orkanvarsel for Florida har gått oss nordmenn hus forbi. TV har vist oss fortvilte amerikanere som vasser i vann til knærne og klager sin nød. Og vi vet det meste om at Donald Trump ikke tror slike uvær har noe med menneskeskapte klimaendringer å gjøre.

I starten av denne uka kjørte Dagsrevyen «full USA vri» på storflommen på Sørlandet – riktignok uten å følge opp med Erna Solbergs syn på klimaendringer. Men det måtte altså en rekordflom til for å løfte begivenheten ut av de regionale distriktssendingene og «Norge i dag».

For uansett om reporteren står i Miami eller Kristiansand: Det er helst når asfalt havner under vann at uvær kommer på riksdekkende TV. Det er et stykke igjen før Dagsrevyen presterer tilsvarende dramaturgi om at denne høsten er et mareritt for bøndene i store deler av Norge.

• Les også: Flommen tok poteter for over en halv million

«Nedbørsthrilleren» har Bondebladet kalt det. Med rette. Denne høsten har virkelig vært tiden for treskerenerver og nattevåk hos dem som skal ha avling i hus. Ikke alle steder, heldigvis. Dette bakvendte været har levert varm høst i Nord-Norge – etter en trøstesløs sommer. Men slikt hjelper ikke de som rammes i resten av landet. Som vestlandsbønder som nå mangler fôr. Som kornbønder som ser åkrene gråne og gro. Som de mange som ikke kommer utpå gjennomblaute jorder, og egentlig kunne trenge en krisepsykolog. Det tar på å ligge våken om natta og høre sildre ned utenfor vinduet, mens du vet at (for eksempel) mål etter mål med poteter står ute, og at folka du har hyra inn til høsting skal ha lønna si uansett.

Oppå dette kommer de lange linjene. De som tegner bildet av et klima i forandring. De varsler mer «villere og våtere» – ikke det motsatte. I 18 av de siste 26 årene (1990-2014), har den årlige nedbøren for fastlandet vært over gjennomsnittet, leser jeg på NIBIOs nyhetside.

• Les også: Slik så gården til Rune ut etter ekstremværet

Hva da med et landbruk der økonomien driver fram drift på stadig større – ofte leide og dårlig grøfta – arealer? Der du for å rekke våronn og høsting må investere i stadig mer effektive maskiner – som også er større og tyngre? Hva da – når regnet gjør «tidsvinduene» en sånn maskinpark kan operere i, stadig mindre?

«Landbruket må lete etter strategier tilpasset et våtere klima.»

Annonse

Ikke vet jeg. Men dette minner betenkelig om en ond sirkel. Noen må kanskje tenke nytt snart. Kanskje på små lette, robotmaskiner? Eller på at «kjøre-langt-landbruket» har nådd en grense? Eller bare på alle konsulenters tynnslitte trylleformel «jobb smartere»? Forsker og avdelingsleder Wendy Waalen i NIBO har i hvert fall utvilsomt når hun fastslår at «landbruket må lete etter strategier i et våtere klima».

Vi snakker altså om en næring som møter drama på både på kort og lang sikt. Men også om et drama som går under radaren for store deler av riksmediene. For å holde oss til Dagsrevyen, så har det vel vært noen reportasjer om bønder i regn. Men det blir bare noen små drypp – for å bruke et malplassert ord. Landbrukets drama løftes ikke særlig høyere enn dramaet rundt økte rushtid-takster på bomstasjonene rundt Oslo.

• Les også: – Hundrevis av rundballer er ødelagt

Distriktssendingene i NRK har det vært bedre med, heldigvis – for øvrig i likhet med regionavisene. Men nok en gang må det konstateres: Norge flises opp nyhetsmessig. Nyhetsbildet segregeres. Dramaturgi av den typen Dagsrevyen gir når orkanene nærmer seg Floridas kyst, opplever landbruket bare i det regionale og lokale nyhetsbildet. Som da Telemark-sendinga til NRK for en uke siden slapp kornbonde Henrik Kjelsen fra Nome til med situasjonsbeskrivelsen fra de kanter: «Jeg får nesten vondt i magen når jeg våkner, ser værmeldinga, og vet hvor mye korn som står igjen ute».

Ved en skjebnens ironi skriver jeg dette mens det er høstferie på skolene, og mens riksmediene kjører den årlige debatten om at høstferien er så malplassert. Skolene har jo bare så vidt startet opp, og så er det allerede en ukes fri! Det virker sprøtt – i dag. Men høstferien var jo en gang «potetferie». Dens formål var at ungene skulle hjelpe til med potetplukkinga. Nå er dette bare et fjernt minne fra den gangen de fleste nordmenn hadde et nært forhold til både potetplukking, og andre sesongjobber i jordbruket. Tenk bare på at byfolk tok ferie på landet for å hjelpe til med høyonna!

I dag er denne nærheten brutt for de aller fleste. Det er derfor potetferie er blitt høstferie. Det er derfor problemer med innhøstingen i Norge preger det nasjonale nyhetsbildet mindre enn orkaner i USA. Norge minner stadig mer om et tre som vil vokse inn i himmelen selv om det har mistet rotfestet.

Neste artikkel

Oppgradering haster