Nokre gonger kjenner vi igjen historia vi fortel i landskapet vi ser. Andre gonger prøvar vi å tilpasse landskapet til historia vi ønskjer å fortelje.

For ikke mange år siden innså forskere at det ville være lettere å løse dyrevelferdsproblemer hvis man skjønte hva dyrene følte. Raskt ble det utviklet metoder for å måle smerte og frykt hos dyr. Dette var nyttig, men løste bare halve problemet. Fravær av noe negativt betyr ikke nødvendigvis at dyrene har det godt. Kunne man måle positive emosjoner hos dyr?

Etter mange år med GMO-motstand er norske landbruksinteresser nå på gli i debatten om såkalt genredigering. Det bør åpne for et oppgjør med konspirasjonsteorier om GMO, skriver Øystein Heggdal.

Når de store forskningsprogrammene i langt større grad krever samarbeidspartnere fra kommersielle aktører – hvem dominerer så forskningen på landbruk?

Møkk fra mennesker og dyr kan være en løsning til ny kunnskap om helse og sykdom, skriver Arne Holst-Jensen fra Veterinærinstituttet. Han blir aldri drittlei møkk.

Vår forståelse av bakterier er i ferd med å endre seg radikalt. Et varsel på dette er boken ”I contain multitudes – The microbes within us and the grander view of life”.

Norske svinebønder kan være stolte over det arbeidet som er lagt ned for å bekjempe LA-MRSA, skriver Madelaine Norström.

Dersom du er opptatt av verdens bier, har du nok fått med deg den store debatten rundt bruken av frøbeisemidler av typen neonikotinoider, skriver Øystein Heggdal.