Nå flyr millioner av trekkfugler innover landet. De ser hele Norge. Ikke kommune for kommune, ikke bygd for bygd, ikke eiendom for eiendom, slik vi gjør fra bakkenivå. De ser naturen som et sammenhengende lappeteppe. Hvor mye mat er det her i år? Hvor er det hekkemuligheter?

Du har fått et sår i foten som ikke gror. Du får behandling med antibiotika av legen, men ingenting hjelper. Etter hvert blir det så ille at benet må amputeres. Det er i beste fall. I verste fall dør du av blodforgiftning.

Vi er inne i en ny renessanse innen gårdsysteri. Kunnskap og erfaring bidrar til at vi til og med overgår det vi kunne før, skriver Ragna Kronstad.

Handler det grønne skiftet om at vi alle skal bli planteetere?

Danmark har det. Storbritannia og EU har det. USA har det. Norge har det ikke. Hvorfor har ikke vi en velferdsmerking for matvarer som forteller oss hvordan dyrene har hatt det mens de levde?

Vår angst for teknologi og vår arroganse for at brasilianske soyaprodusenter ikke veit sitt eget beste tvinger fram et marked for soya produsert med lavere avlinger, skriver Øystein Heggdal.

Regjeringen splitter opp en helhetlig og økosystembasert naturforvaltning samtidig som Norge kunne blitt verdensledende på nettopp dette.

Hva er bidraget fra småskala landbruk? Dette spørsmålet står i fokus i det EU-finansierte forskningsprosjektet SALSA, hvor Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning er partner.

Tilgangen til forskningsmidler er i stor grad avhengig av hvilket fagområde man jobber på. I Norge er det for eksempel enklere å finne finansiering til forskning på lakseoppdrett enn på svin eller kylling