Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sukkerforsker får oppreisning

Spis gulrøtter mens det er sunt, blir det sagt i spøk. Og med et skjevt blikk på forskningen som ofte ombestemmer seg, ikke minst når det gjelder mat.

Sukkervitenskap: En ernæringsprofessor ble refusert, latterliggjort og beskyldt for «følerier». Han hadde feil meninger. Nå blir han tatt på alvor. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

Selv om vi vet at det ikke finnes noen sluttfasit, blir det forbausende ofte hevdet at «vitenskapen har fastslått». Selv når det er tydelig at studier er betalt av sterke lobbyinteresser med økonomiske interesser og muskler. Selv antatt uavhengig kunnskap produseres innenfor en samfunnssetting, hvor det er fort gjort å bli frosset ut og latterliggjort.

Slik den britiske ernæringsprofessoren John Yudkin ble. Alt i 1957 lanserte han hypotesen om at sukker er skadelig for helsa, fordi sukker blir omdannet til fett i levra. Men andre hypoteser overtok. Den amerikanske ernæringseksperten Ancel Keys hevdet at mettet fett fra rødt kjøtt, ost, smør og egg førte til økt kolesterol og tette blodårer. Keys fikk plass i tunge helseorgan, gav råd og finansierte forskning i tråd med egen overbevisning. Han mente sukkerteorien var «nonsense», propaganda for kjøtt- og meieribransjen. Yudkin ble skjøvet ut i kulden, hans artikler ble refusert og sukkerindustrien kalte hans forskning for science fiction og «følerier».

Det er Forskningsetikk, magasinet til de forskningsetiske komiteene, som trekker fram «sukkerkontroversen» og bruker den som eksempel på hvor viktig det er med en fruktbar diskusjonskultur og være en god forskerkollega. Yudkin var glemt da han døde. Et par generasjoner har plaget seg unødvendig med kolesterol-hysteriet. Nå har forskere funnet ut at det er sukker som korrelerer sterkest med hjerteinfarkt, og ikke mettet fett.

Fettlever som ikke skyldes alkoholmisbruk er på frammarsj både i USA og i Europa. Ikke-alkoholisk fettlever er i dag den nest vanligste grunnen til at pasienter står på venteliste for levertransplantasjon. Lenge trodde legene at disse pasientene drakk i skjul. De ble tatt på alvor først da overvektige barn begynte å få fettlever, ifølge den tyske vitenskapsjournalisten Jörg Blech, som nettopp har skrevet bok om hvordan matindustrien lurer oss. (Schmeckt`s noch?) Smaker det fortsatt? En bok som tar bort de siste illusjoner rundt internasjonal matindustri.

Sukker har naturlig nok fått bred plass i boka, fordi store mengder sukker tilsettes i all mulig ferdigmat, fra ketsjup til frokostblandinger. Sukker er billig og gjør godt for marginene i matindustrien. Den tyske forbrukerorganisasjonen foodwatch er en utrettelig vaktbikkje som ofte slår alarm når sukkerinnholdet er uforskammet høyt i yoghurt og fruktdrikk beregnet på barn. Selv babyprodukter er sukkerbomber.

«Det gjelder å omskape problemet til en moralsk svakhet hos sluttbrukeren»

Annonse

Knapt noen setter seg for å spise sukker med skje. Derfor må sukkeret puttes inn i og skjules i andre produkter. Sukker kalles ofte noe annet, som fruktose, dextrose, inulin, sirup, sorbit eller fruktpure, men virker på samme måte. Det lager krøll i stoffskiftet, omdannes til fett i levra, gir diabetes og samtidig lyst til å spise mer. Ifølge Blech er det ingen andre stoffer det blir laget så mye av i verden som sukker. Selv om råstoffet kommer fra en åker eller plantasje, er det kjemiske fabrikker som gjør det til sukker.

Ifølge prognosene skal sukkerforbruket øke med to prosent årlig. Sukker ventes å bli enda billigere, etter at EU sist høst vedtok å avvikle sukkerkvotene. I den forbindelse har mange i Tyskland advart mot fri flyt av isoglukose. High Fructose Corn Syrup, som det kalles i USA, har en stor fruktoseandel, som betyr større risiko for å utvikle diabetes 2. Isoglukose utvinnes av mais eller hvete, og er enda billigere enn annet sukker. Sukker fortrenger sunn mat gjennom hele verdikjeden, fra plantasje til butikk og bord. Når investorer kjøper opp land, er formålet ofte å produsere sukker. Som om ikke verden trenger jorda til å dyrke mat.

Dess mer sukker som produseres, dess mektigere blir sukkerlobbyen. Flere land prøver seg nå med å innføre en sukkerskatt, men går ikke til roten av problemet. Det er lettere å skattlegge forbrukeren enn industrien. Sukkerlobbyen har ved hjelp av egen forskning greid å overbevise om at det ikke er mengden sukker som fører til dårlige tenner, men manglende tannpuss. Alt er forbrukerens egen skyld. Coca Cola har brukt enorme summer på å bevise at det ikke er drikke med sukker som fører til overvekt.

Det gjelder å omskape problemet til en moralsk svakhet hos sluttbrukeren. Sukkerlobbyen opptrer som tobakkslobbyen. En gang vil det snu. Det er et lyspunkt at en latterliggjort forsker får sin renessanse.

Neste artikkel

Kari Gåsvatn: På sporet av mikroplast i matjord